Ville heller vært rockestjerne enn en IT-suksess

Legitimasjon må vises før man får lov til å ta heisen videre opp i skyskraperen på Mission Street i finansdistriktet i San Francisco.. Kontorlokalene er tydelig preget av Andresens forkjærlighet for musikk. Hvor enn man snur seg spotter man et kunstverk dedikert til rockens historie.

Assistenten hans viser vei inn til et av de større møterommene med en spektakulær utsikt over den kjente broen Bay Bridge og Treasure Island. Plutselig titter den glisende IT-gründeren inn døren. Han kledd i sort fra topp til tå. Det er bare to dager siden han fløy inn fra Norge. I ettermiddag skal han videre til Los Angeles. Mannen kan skryte på seg hele 260 reisedøgn i året.

– Jeg har sluttet å forholde meg til tidssoner og er heller ikke mye plaget med jetlag, forteller den selvlærte IT-guruen.

En heldig tulling

Andresen er en av fem grunnleggere bak selskapet Forgerock som står bak et produkt for identifisering. Selv har ikke Stavanger-mannen noe formell utdanning innen IT. Etter videregående fikk han seg jobb i et lokalt IT-selskap fordi bedriften trengte en høyre ving til bedriftsfotballaget.

Hver gang det kom en ny programvare, var Andresen likevel den første til å utforske det nye produktet for å finne ut hvordan det fungerte.

– Når det kommer nye programvarer er det enkelt å reagere med at «det tør jeg ikke ta i» fordi man ikke vet hva det er eller hvordan det fungerer. Jeg er ganske selvlært og nysgjerrig av natur, sier han.

Forgerock leverer en programvare som håndterer identitet og sikkerhet for alt som går på nett.

Lojalitet betyr ikke så mye

På kundelisten finner man alt fra noen av verdens største banker til internasjonale kringkastere. Et lite utvalg består blant annet av Morgan Stanley, HSBC, Geiko, Toyota og BBC.

IT-eventyret startet i 2010 da Andresen sa opp prestisjejobben som teknologidirektør for Sentral- og Nord-Europa i Sun Microsystems for å følge gründerdrømmen.

– Vi kokkelerte og tenkte mye på tvilsomme kafeer rundt om i Oslo helt frem til vi fikk leid oss en leilighet i Bogstadveien.

Fremdeles operer bedriften med et Oslo-kontor på Lysaker. Her sitter mellom 15-20 ansatte. På verdensbasis har derimot selskapet oppimot 600 ansatte i blant annet Portland, Paris, München, London, Sydney, Singapore og på hovedkontoret i San Francisco.

Andresen vil ikke si hvor mye selskapet er verdsatt for i dag, men ABC Nyheter skrev i fjor at konkurrenten Ping Identity, som har omtrent samme omsetning som Forgerock, ble priset til rundt 5 milliarder kroner i forbindelse med et oppkjøp i 2016.

– Det har begynt å balle på seg. Jeg må bare klype meg selv i armen. Jeg er den mest heldige tullingen fra Vestlandet som finnes, innrømmer han.

Sniker i køen

Før IT-karrieren skjøt fart, var drømmen til Lasse Andresen å leve av musikken. Han spilte keyboard og hadde eget band. På kontoret hans står et sort piano vendt mot de store vinduene.  

– Hvis jeg setter meg ned ved et piano nå, vet hode hva jeg har lyst til å gjøre, men fingrene følger ikke med.

I dag er musikken reservert til hjemmebruk og opptredener sammen med «dårlige venner». Noe han syns er gøy. På kundetilsetninger og firmaarrangementer spiller man selvsagt alltid levende musikk – da hender det at sjefen dukker opp på et par sanger.

– Den beste måten å få lov til å snike i køen er å være sjef, gliser han.

– Ville du alltid bli en IT-suksess?

– Jeg ville heller vært popstjerne enn IT-stjerne hvis jeg kunne valgt. Musikere sliter veldig med å slå gjennom. De jobber like hardt som en startup. Det er en berg- og dalbane og det koster. Man må ofre mye. Det er snakk om 20 prosent talent og 80 prosent hardt arbeid.

Fjernet språkbarrieren

ForgeRock ble et globalt selskap fra dag én. I tillegg til å utvide til Frankrike, England og USA uken etter at bedriften ble etablert, knakk de koden for å tiltrekke seg kloke IT-hoder i Oslo-området også.

– Vi fikk utrolig mange gode søknader til Oslo-kontoret. Vi spurte oss selv: hvorfor har ikke disse menneskene jobb? Det vi etterhvert fant ut var at det var veldig mange kompetente folk som satt i Oslo og ikke fikk seg jobb fordi de ikke snakket norsk.

Ved å innføre engelsk som arbeidsspråk, fikk gründerne tung kompetanse med seg på laget allerede fra starten. Etter å ha fjernet språkbarrieren, endte de opp med syv ulike nasjonaliteter, noe som var med på å skape et «dritkult» miljø, ifølge Andresen.

– Ting skjøt fart og vi fikk mye flinke folk. Det er det viktigste av alt.

Foto

I dag er musikken reservert til hjemmebruk og opptredener sammen med «dårlige venner». Noe han synes er gøy. (Foto: Camilla Skjær Brugrand)

Fyrtårn innen teknologi

Oppstartsselskaper fra hele verden flokker til Silicon Valley for å få sjansen til å være en del av det unike økosystemet. Men med dagens teknologi, er det virkelig så viktig å være fysisk til stede i dalen? Andresen mener det kommer helt an på hvilken type selskap du har og hva du prøver å gjøre.

– Investorer vil at du skal være her uansett. De flyr ikke til Stavanger for å gå på et styremøte. Det er så vidt de gidder å kjøre fra Palo Alto til San Fransisco. Hvis du har lyst å få en investor fra dette området, må du være til stede, slår han fast.

Rent teknologisk, mener han det er to viktige ting som er bra ved det å ha en tilstedeværelse i Silicon Valley. Det første er innovasjonsbiten og mangfoldet av teknologiselskaper.

– På en god dag er den du vil ha tak i en halvtime unna, hvis vedkommende ikke står fast i trafikken da, flirer Andresen.

Det andre er det tette samarbeidet med toppuniversitetene Stanford og Berkeley. Noe av det gründeren likevel påpeker som det viktigste, er holdningen til folk flest i området.

– Folk er villige til å møte deg og lytte til ideene dine uansett hvilken tittel du har. I resten av verden er det ikke normalt for en startup å få et møte med et toppselskap – her borte stiller folk opp. I Europa kan man ikke dele informasjon før man har skrevet under en taushetsavtale.

Han tror ikke man har mye å tape på å snakke om det du driver med. Man får innspill og reaksjoner. Silicon Valley har en kjent «Pay It Forward»-holdning til folk de møter langs veien. Det betyr å hjelpe noen uten å forvente noe i gjengjeld.

– Her får du mye gratishjelp av advokater til å begynne med, så satser de på at du oppnår suksess og er tro på mot dem som hjalp deg i begynnelsen. Andre plasser gjelder taxi-prinsippet der det er inn med takometeret fra dag en.

Gjør det umulige

For å bli en god leder, må man ifølge Andresen bygge et godt team. Det viktigste suksesskriteriet er å ha flinke folk rundt seg til alle tider.  

– Jeg jobber ut i fra et prinsipp om 200 prosent tillit fra dag én. Man ansetter helst folk som er flinkere enn en selv i domener som man ikke har peiling på. Jeg har også en såkalt «hjernefeil», en innstilling om at ingenting er umulig. Hvis noen forteller meg at noe ikke er mulig, motiverer det meg noe hinsides.

– Har du blitt fortalt at noe ikke er mulig før?

– Ja! Flere ganger, utbryter vestlendingen.

Ikke gjør en startup dagen etter du har skilt deg

Hans andre store lidenskap i livet har vært musikk. En gang spilte han sammen med en musiker, som Andresen beskriver som «svært skolert».

– Han fortalte meg at det var noe jeg ikke kunne gjøre, så gjorde jeg det tre ganger for å bevise at jeg kunne. Det handler om å bryte regler og tenke ut av boksen.

Dette er en mann som er født nysgjerrig.

– Folk pleier å spørre meg hva som holder meg våken om natten. Det er som oftest et negativt ladet spørsmål. Det som får meg til å våkne om natten er at jeg må sjekke eposten min for å finne ut hva kult som har skjedd mens jeg sov, forteller han.

– Du sover altså ikke så mye?

– Nei, det har jeg sluttet med. Søvn er oppskrytt! Nei da, bare tuller. Litt må man sove. Når man har hatt en så fantastisk reise, er det ikke vanskelig å motivere seg selv. Jeg er utrolig heldig og takknemlig for å ha vært med på dette eventyret.

Krasjet

Er det bare flaks eller handler det om talent når en startup blir vellykket? Begge deler, mener Andresen. Men kanskje mest av alt handler det egentlig om rett timing.

I 2000 grunnla Andresen sin første startup, GravityRock. To måneder senere skjedde dot-com-krasjet og bedrifter nektet å snakke med IT-folk på flere år.

– Det var dårlig timing, konstaterer han.

Selv mener han det er lærerikt å ha opplevd både opp- og nedturer.

– Det var ikke gøy, men jeg lærte nok mer av den første startupen, som stort sett bare var oppoverbakke. Det er litt mer gøy når det går bra.

–Var du redd da du sa opp jobben for å satse selv?

– Nei. Det var noe jeg ville gjøre. Jeg hadde ingen bekymringer. Det var en fantastisk lettelse. Kanskje jeg er litt for lite redd? Det mest fornuftige hadde nok vært og tatt litt mindre sjanser av og til.

Men hadde Andresen vært mer redd, hadde han mest sannsynlig ikke sittet der han sitter i dag. Det trygge A4-livet frister ikke. Nå er det helt umulig å vende tilbake.

– Det er ikke noe galt med vanlige jobber. Men jeg har vært med på så mye at jeg ikke kunne tatt skrittet tilbake. Nå er det kjørt, sier han og slår ut med armene.

Kaste bensin på bålet

Konflikter er ubehagelig. Spesielt når de oppstår på arbeidsplassen. Andresen tror han har blitt flinkere til å håndtere konflikter med årene, men mener den enkleste måten er å si sannheten med en gang.

– Å pakke ting inn eller skape en hvit løgn fordi du ikke har lyst til å såre vedkommende, pleier stort sett å slå tilbake. Har man høy integritet, selv om det er ubehagelig, slipper man å vikle seg inn i et nett av løgner.

Han mener ærlige, oppriktige og direkte samtaler er den beste medisinen, men legger til at folk er forskjellige.  

– Å være manager for Keith Richards i Rolling Stone var sikkert ikke enkelt. Men de ble og er verdens største rockeband. Hvis du er manager og sjef, må man bare håndtere det. Hvis man vil ha en A4-bedrift så ender man opp med en gjeng ja-mennesker. Det blir det ikke mye bra musikk ut av. Du må dyrke særegenheten.

Gründeren mener man må få frem styrken i mennesker og ikke endre svakhetene deres. Det å endre mennesker er nemlig utrolig vanskelig.

– Det å flytte på svakhetene er veldig vanskelig, det er enklere å få 20 prosent mer ut av det de allerede kan enn å prøve å gjøre de bittelitt bedre på de områdene de er dritdårlige. Du må kaste bensin på de bra sidene til folk i stedet for å bruke tid på de sidene som folk er fullstendig håpløse på.

Kan ikke bli halvt gravid

Andresen møtte resten av startup-teamet sitt da han var teknologidirektør for Nord-Europa i selskapet Sun Microsystems. To av dem var ansatt og to var i partnerapparatet rundt firmaet. Gründeren understreker at det er viktig å vite hvem du tar med deg i grunnstammen og at folk er ærlige på hva de vil og ikke vil.

– Vi var veldig forskjellige. Både av kultur, ferdigheter, holdninger og humor. Alle var glade i å gå på pub, så det var noe felles der. Vi hadde komplimenterende kompetanse og greide å spille ball sammen.

Da selskapet ble startet var det uten noen form for finansiering. ForgeRock kunne gått for den tradisjonelle metoden med å bygge stein for stein: ekspandert til Sverige etter fire år, for så å gå «crazy» etter ti år og utvide til Belgia.

– Det var ikke helt oss. Vi bestemte oss alle sammen for å «Go big or go home». Vi ville enten prøve å lykkes og heller feile, enn å kjøre på trygt, sier han.  

Å gjøre en startup er beintøft. Når man ikke har finansiering, betyr det at man ikke har lønn. Når man ikke har lønn på halvannet år, og ikke har en rik onkel eller oppsparte midler, ble det skikkelig stramt på den økonomiske siden.

– Tror du nordmenn har det som skal til for å bli entreprenører?

– Nei, altfor lite. Vi har det godt og vi liker å ha det godt. Det er ikke alle som har lyst eller bør gjør en startup. Det er utrolig mange som gjør startup på kjøkkenet etter to glass vin. Men de fleste tar ikke det skrittet at de faktisk sier opp jobben sin. Det er en skummel terskel som er mye høyere for folk i Norge enn her.

– Hva er det beste rådet du har fått?

– Det er bare en ting som gjelder: det går ikke an å bli halvt gravid. Du kan ikke leke entreprenør. Du kan ikke ha en sidejobb og sysle på i garasjen. Du må bare hoppe. Hvis ikke du har energien eller stabilitet rundt deg, eller er villig til å ofre i hvertfall fem år av livet ditt, så ikke gjør en startup. Ikke gjør en startup dagen etter du har skilt deg heller. Du kommer ikke til å gå til himmels i løpet av det første året, understreker Andresen.

Foto

Hadde Andresen vært mer redd av seg, hadde han mest sannsynlig ikke vært der han er i dag. Det trygge A4-livet frister han ikke. Nå er det helt umulig for han å vende tilbake. (Foto: Camilla Skjær Brugrand)

Ingen skattejakt

Da ForgeRock-grunnleggerne begynte jakten på investorer, var det ikke snakk om noen skattejakt til Silicon Valley. De hadde tre kriterier som investorer måtte oppfylle for å kunne få en plass rundt bordet.

– Vi måtte like vedkommende som kom inn i styret. Du gifter deg ikke med kjæresten din om du ikke liker henne. Det blir heller ikke bedre etter at dere er gift.

Investorene må også kunne tilby mer enn bare penger. De må ha en merkevare og internasjonale kontakter. Det siste sjekkpunktet er gode vilkår.

Etterhvert meldte et av verdens mest kjente venturefond, nemlig Accel, som tilfeldigvis nok dro i spakene da Facebook gikk på børs. Det å ha en slik investor i ryggen, fjernet mye av skepsisen og de røde varselslampene som gründerne møtte på innkjøpssiden da de var i gang med å selge produktet til kunder.

– Hvis Accel går god for disse merkelige individene, må det være bra. Det gjorde mye for troverdigheten for selskapet. Vi klarte å grine oss til kunder før vi fikk Accel med på laget, men de hjalp utrolig mye på å overbevise innkjøperne.

Gullegget er oppskrytt

For å vokse som selskap, trenger man ofte investorer. Men hvor vanskelig er det egentlig å få noen til å kaste penger på ideen din når det er så mange gode ideer der ute? Først må man finne ut om det finnes et marked for produktet ditt. Deretter er gjennomføringsevne nøkkelen til all suksess, mener gründeren.

– Det er stang ut dersom investorene ikke tror på teamet. Veldig mange tror at de må ha en unik ide, men hvis du er den eneste som har den ideen, er det enten en av to ting som er tilfelle: enten er du for tidlig ute eller så er det en dårlig ide. Hvis ingen har hørt om det du driver med, tar det ganske lang tid å få folk til å tro på det du gjør. Det er ikke nødvendigvis ideen som er gullegget. Det handler mest om gjennomføringsevnen.

Silicon Valley er kjent for å være et flyktig arbeidsmarked. Er du en god ingeniør eller dataanalytiker, betaler Google eller Apple gjerne det dobbelte for at du skal droppe ditt nåværende selskap til fordel for dem, samme dag.

– Arbeidsmarkedet her er kjent for det. Det er snakk om mye penger. Det er en evig kamp om å få tak i de beste talentene, og folk generelt. Det er en kabal hvor folk byr over og under hverandre hele tiden.

– Betyr ikke lojalitet noe?

– Lojalitet betyr ikke så mye. Det er en helt annen kultur enn i Norge. Det er helt utrolig hvor lojale en arbeidstaker kan være til en arbeidsgiver i Norge, sier han.  

Et Duracell-batteri

Mye av tiden bruker Andresen på reisefot. Likevel er det i San Francisco han oppholder seg mesteparten av tiden. Her kan han stå opp tidlig å snakke med kunder og ansatte i Europa før arbeidsdagen deres er over for så og gå rett på dagens gjøremål på Vestkysten.

– Folk som jobber fra Europa mot USA sliter seg ut på tidsforskjellen. Hver dag har man egentlig to arbeidsdager. Da møter man veggen. Men man kan heller ikke være B-menneske når man skal jobbe fra USA mot Europa, istemmer han.

– Du er ikke bekymret for å møte veggen selv?

– Jeg har noen flinke folk rundt meg og noen mekanismer. Når jeg begynner å bli veldig trøtt, er jeg «Lasse med PMS». Hvis noen spør meg om det samme to ganger, fyrer jeg tilbake. Hvis jeg kommer til det punktet handler det om å få meg bort fra kontoret en uke for å få ladet batteriene. Så er jeg tilbake som et Duracell-batteri.

Hvis bare han greier å overleve tiden mellom jul og påske, overlever Andresen frem til sommeren. Men tiden mellom sommer og jul kan være litt lang.

– Jeg kan være veldig sur i begynnelsen av desember. Man merker det i perioder. Da blir jeg gretten og det er ikke noe morsomt å være rundt meg. Da bare dytter folkene meg bort og ber meg ta en sykkeltur.

– Har du ansatte som tør å si det til deg?

– Ja, heldigvis så har jeg det.