Ap–leder Jonas Gahr Støre må unngå å ta stilling før alle parter i saken er hørt, ifølge høyesterettsadvokat.
Foto
Terje Bendiksby / NTB scanpix
Arbeidsrettsekspert

– Støre har bevisbyrden

Publisert: 3. januar 2018 kl 10.28
Oppdatert: 11. november 2021 kl 11.22

– Det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for at noe galt har skjedd, og den bevisbyrden skjerpes ved alvorlige anklager,  sier arbeidsrettsekspert og  partner i Advokatfirmaet Kvale, Nicolay Skarning til Dagens Perspektiv. 

– Men her det ikke et arbeidsforhold, så den tillitsvalgte må nok samtidig vise at han er tilliten verdig. Dette gjelder i enda større grad de sentrale tillitsverv som leder og nestleder, framhever advokaten. 

«Jeg tror på varslerne. Det ligger ingen falske varsler på mitt bord», uttalte Støre på eget initiativ under tirsdagens pressekonferanse. Det kunne tolkes som en forhåndsdømming av sykmeldte Trond Giske. Han la pliktskyldig til at også Giskes syn måtte få bli fremført og hørt, før en endelig «dom» felles i saken.

Uttalelsene kan forstås som om Trond Giske må bevise sin uskyld i disse varslingssakene om seksuell trakassering. Det bryter i så fall med det fundamentale rettsprinsippet om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Ifølge advokat Nicolay Skarning gjelder den såkalte uskyldspresumsjonen fra menneskerettighetene også i Giske-saken: – Giske er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Det skal ikke måtte være slik at det er han som skal bevise sin uskyld, men i et politisk landskap vil det naturligvis hjelpe om han kan det, eller i alle fall kan gi en tillitvekkende forklaring.

Støre må unngå å ta stilling

Høyesterettsadvokat Skarning presiserer at Giske sitter noe løsere i et tillitsverv enn i en stilling hos en arbeidsgiver. Som leder for Arbeiderpartiet må Jonas Gahr Støre unngå å ta stilling før alle parter er fullt ut hørt.

Saken fortsetter under annonsen

Foto
Har krav på å bli hørt før en eventuell avskjedigelse: Ap–nestleder Trond Giske. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Det viktige for et politisk parti, som for en arbeidsgiver, er at man ikke tar stilling i saken før alle parter er hørt. Giske må gis anledning til å se varslene, og må kunne kommentere disse muntlig som skriftlig før partiet tar en endelig beslutning om hans verv. Faren er at «dommen» gis før alle kort er på bordet. Men et politisk parti er i en vanskeligere situasjon enn en vanlig arbeidsgiver fordi de er bygget opp på frivillighet og tillit. Et politisk parti må derfor få noe mer spillerom til å forsvare partiets interesser, og kan nok ikke behandles like strengt som en vanlig arbeidsgiver ville blitt, sier Skarning.

Les advokat Nicolay Skarnings tips for oppsigelser.

Foto

Advokatfirmaet Kvale

Skarnings kollega i Advokatfirmaet Kvale, Jan–Erik Sverre, påpeker at Vedtektene til Arbeiderpartiet er klare på at det er Landsmøtet som velger sentralstyret (§ 7, 7. ledd bokstav h). I utgangspunktet er det dermed kun flertallet på landsmøtet som formelt sett kan avsette Giske, ved å ikke stemme på ham ved neste valg. Alternativet er å ekskludere ham fra partiet, men foreløpig virker ikke det sannsynlig (jfr. vedtektene § 12). 

– I politikkens verden har man derimot også et uformelt handlingsrom som politikerne vet å benytte seg av. Det fikk vi et tydelig eksempel på da Støre ba Giske om midlertidig å fratre som nestleder i påvente av videre undersøkelser, til tross for at Arbeiderpartiet ikke har vedtektsfestede prosedyrer for suspensjon av tillitsvalgte, slik som vi har i arbeidsmiljøloven § 15-13, sier han.  

På generelt grunnlag er det svært krevende å imøtegå påstander om seksuell trakassering, ifølge Sverre. Det skyldes blant annet at varslerens subjektive opplevelse er en sentral del av vurderingen av om det har forekommet seksuell trakassering eller ikke. Slike saker karakteriseres også av at jo flere varsler som kommer, desto vanskeligere er det å hevde sin uskyld. 

– I denne saken har jeg likevel inntrykk av at partiledelsen ønsker mest mulig fakta på bordet, og derfor er opptatt av å la begge sider få presentere sin versjon, påpeker Sverre.

Saken fortsetter under annonsen

Foto
Arbeidsrettsadvokat Jan–Erik Sverre.

Hvis dette hadde vært en arbeidsrettslig sak, ville vi kanskje sett en litt annen håndtering, mener advokaten, og forteller at det eksempelvis kan tenkes at en arbeidsgiver på et noe tidligere tidspunkt i saken hadde gått til suspensjon av en arbeidstaker. Hvorvidt det hadde vært grunnlag for oppsigelse eller avskjed er det vanskelig å si noe om, når man ikke har kjennskap til innholdet i varslene.

– I denne saken er som sagt handlingsrommet et annet: partiledelsen må balansere hensynet til både varslerne, Giske og partiet for øvrig. Det er i tillegg svært omfattende oppmerksomhet fra media, noe som gir saken en ekstra dimensjon. Den saken handler tilsynelatende vel så mye om politikk, som om jus, legger han til. 

Partiadvokatene er rådgivere

Nicolay Skarning understreker at Arbeiderpartiets advokater bare er rådgivere i denne sammenhengen, og at de ikke skal avsi noen dom over Giske – ei heller for andre enkeltpersoner.

– Det er det de ledende organer som skal, normalt etter partiets vedtekter, dersom Giske skulle ønske det fremfor å trekke seg, understreker Nicolay Skarning.