Spill-­kometen

Kahoot! heter spillet, og kan bli større enn Facebook, større enn Amazon. Ambisjonene er globale, og markedet likeså.

Nå tar ikke egentlig Åsmund Furuseth fullt så store ord i sin munn selv, det er diverse næringslivsmedier som har kommet med slike spådommer. «Kontrollert begeistring» er kanskje uttrykket som best beskriver hvordan Furuseh selv forholder seg til det han er sikker på vil bli en lysende fremtid. For jovisst har han tro på at Kahoot vil gå bra, veldig bra. Men han vil samtidig ikke love for mye – i hvert fall ikke utad.

Kjedelig undervisning

Kahoot er, for de som ikke har spilt allerede, en type quiz hvor man svarer på mobil, computer eller nettbrett, men hvor selve spørsmålet og alternativene vises på en stor skjerm foran deltagerne for å skape en sosial arena. Furuseth kaller det «et fellesskaps-skapende læringsspill».

Innholdet i spillet kan være hva som helst. Kahoot er en plattform, innholdet skaper man selv. Under VM i fotball hadde arrangørene laget for eksempel en quiz om deltakerlandene, som tilskuerne spilte i pausen. Fotballfansen satt med hendene klistret til sin egen mobil, mens de kikket opp, diskuterte ivrig og jublet med de andre når de gjorde det bra. Samtidig som de forhåpentligvis lærte noe nytt.

Men de fleste av brukerne er lærere og skoler.

Den egenskapen jeg har hatt mest bruk for, er min evne til å prioritere

– Skoler i hele verden er Kahoots marked nummer én, hver måned bruker i snitt halvparten av skolelevene i USA Kahoot, forteller Åsmund Furuseth.

Utgangspunktet for utviklerne av Kahoot var at undervisningen er for kjedelig. Elevene blir ikke nok engasjert, de sitter passive i klasserommet, mener Furuseth.

– Er dette en erfaring dere har gjort med egne barn, eller det noe dere mener generelt?

– Vi har reist rundt og observert klasseværelser i mange land, men primært er det er en erfaring vi har gjort fra undervisningen under vår egen skolegang! Vi er jo såpass unge, vi startet Kahoot før noen av oss hadde barn, svarer Furuseth. Nå har noen av utviklerne blitt foreldre, men de er født etter at Kahoot var i full sving, forklarer 37-åringen, som selv ikke har blitt far ennå. Han har derimot små nieser på ti og syv, og de elsker Kahoot.

Lager innholdet selv

Niesene hans kan faktisk lage sin egen Kahoot. Barn ned i seksårsalderen kan både lage innhold og spille Kahoot, og enda mindre barn kan spille Kahoot, forklarer han.

– Kahoot er for eksempel brukt i barnehager som et pedagogisk hjelpemiddel mot mobbing. Det kan brukes som læringsverktøy både på skole og i bedrifter, i alle fag og på alle nivåer, fra matte til geografi til historie – enten ved at lærerne eller elevene lager innholdet. Hvis elevene lager innholdet selv, må de drive research i forkant, og det er utviklende. Det er til og med utviklende å svare feil, mener han.

– Når du svarer feil, undres du naturlig over «Hvorfor svarte jeg slik?» og reflekterer dermed om egne valg, forklarer Furuseth. Ikke minst kan Kahoot brukes sosialt.

– Da min far fylt 70, hadde broren min og jeg laget en quiz om min far som vi spilte i familien. Den vant min samboer og moren hennes.

Deltakerne har nicks og bruker ikke egne navn, så ingen blir hengt ut som tapere. Her er det bare vinnere, skal vi tro topplederen selv.  

Kom, gikk, og kom igjen

Selv har Furuseth vært med på både oppturer og nedturer. I 2006 hadde han med sine med-gründere utviklet en reguleringsteknologi for vindturbiner og startet et selskap basert på det, ChapDrive. 25-åringen satt først selv på toppen med tittelen CEO. Det virket lovende til å begynne med, men etter seks år måtte selskapet avvikles. Mellom starten og slutt trakk Furuseth seg tilbake en periode som forretningsutvikler – og så kom han tilbake som leder.

Noe lignende skjedde med Kahoot: Furuseth var først CEO, så overlot han lederposisjonen til andre mens han selv konsentrerte seg om forretningsutvikling, og fire år senere, i februar i år, kom han tilbake i lederstolen.

– Jeg forstår det slik at det er en del av de samme investorene som har gått inn i Kahoot som mistet pengene sine i ChapDrive. Med deg som leder begge gangene. Hva slags argumenter brukte du for å få dem tilbake?

– En av våre investorer i ChapDrive, Northzone, ble den største investoren i Kahoot. Grunnen til at de satset, er at Kahoot har et godt konsept, en selskapsidé som de tror på. Kahoot hadde vist en imponerende vekst i antall brukere allerede i oppstartingsfasen. Det var ikke meg som person som var utslagsgivende, jeg tror ikke slikt er så personavhengig, sier Furuseth.

Han tilføyer at ChapDrive ikke greide det fordi de måtte finne et produksjonsmiljø som kunne teste softwaren, bygge driv-toget og produsere vindturbinene. Ideen i Kahoot er kun basert på algoritmer. Ingen fysisk produksjon er nødvendig, så selskapet har ikke vært avhengig av å finne en egnet produksjonspartner.

Foto

Alle spiller Kahoot!... Da Prins William og hertuginne Catherine av Cambridge var på offisielt besøk i Norge tidligere i år, besøkte de oppstartsmiljøet Mesh – og tok seg tid til en liten omgang med Kahoot!. (Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix)

Næringslivet betaler

– Du har to ganger vært med på å starte et selskap og hatt lederjobben, så har du gått inn på forretningsutviklingssiden og så har du kommet tilbake som leder. Hvorfor?

– Det skjedde forskjellig i de to selskapene. Jeg kom tilbake igjen for å avvikle selskapet i ChapDrive, fordi det var jeg som hadde startet det. I Kahoot hadde styret og forrige CEO litt ulike ideer om veien videre. Styret gikk for en gjennomføring av veien videre som passet godt med det jeg hadde jobbet mest med, og siden jeg hadde vært med fra begynnelsen og er av dem som kjenner virksomheten best, ble jeg spurt, sier han.

Modellen gikk i korthet ut på at næringslivet betaler, mens privatpersoner, skoler og lærere fortsatt kan bruke plattformen Kahoot gratis.

– Kan man være sikker på at bedrifter som bruker Kahoot virkelig betaler? Kan de ikke bare si at de er lærere eller privatpersoner – kan noen sjekke dem?

– Man kan aldri være helt sikker, men de fleste er ærlige. Vi har mange store virksomheter som betalende kunder av Kahoot. Spillet brukes nå av bedrifter verden over til teambygging og opplæring. Hittil har vi fått 10.000 betalende bedriftsbrukere, fordelt på over 100 land, men vi er jo tidlig i prosessen. Kommersielle selskaper opplyser vanligvis at de er kommersielle selskaper, selv om det medfører at de må betale, mener han.

Furuseth tror det heller ikke det er sært med et konsept der noen brukere betaler, mens andre ikke. For eksempel har Microsoft to typer kontrakter, en for studenter og lærere, som betaler mindre, og en for virksomheter, som betaler full pris.

Siden Kahoot ikke bruker penger på markedsføring, men bygger hele suksessen på at brukerne blir så fornøyde at de anbefaler plattformen til andre, er det viktig at entusiasmen forblir stor og bruken stigende i skoler verden over. Derfor er planen at det alltid skal være mulig å bruke Kahoot gratis for skoler og lærere.

Mister ikke nattesøvnen

– Når du har vært leder nå fire ganger til sammen, i to selskaper, fra du var 25, hva har du lært om ledelse?

– En ting er hvordan lede mennesker som er mye eldre og mye mer erfarne enn meg, begynner Furuseth. Han forteller at de fleste medarbeiderne i det første selskapet han ledet var i femtiårene, enkelte faktisk nærmere 80. Dette var eksperter på vindturbiner, blant dem eldre professorer ved Universitet i Trondheim.

– Jeg ansetter erfarne, selvgående mennesker. Fordelen ved å være ung og derfor per definisjon mer uerfaren enn mange av de man leder, er at man er nødt til å være ekstra grundig på å analysere og undersøke det det man mangler erfaring i. Min far sa: «Never expect, inspect» – ikke forvent, undersøk. Men enkelte typer kompetanse kan man som leder ikke tilegne seg i en håndvending, som svært spesialiserte teknologier. Da må man stole på ekspertisen og alltid ha gode kontrollmekanismer.

Hvis du tilbringer mye tid der du vil kunne se en vakker solnedgang, vil du oftere se en vakker solnedgang

Blant sine ikke-fullt-så gode egenskaper nevner Furuseth at han kan ha en tendens til å dukke for langt ned i analysene. Det gjelder å holde overblikket.

– I min bransje dreier det seg mye om å skape begeistring og entusiasme for et nytt og forbedret produkt. Det er et vi jobber med hele tiden, sier han.

– Din beste lederegenskap?

– Den egenskapen jeg har hatt mest bruk for, er min evne til å prioritere. Det er en krevende øvelse. Det er veldig vanskelig å velge bort det som ikke må gjøres umiddelbart. Men jeg mister ikke nattesøvnen over det. Jo, det hender jeg må stå opp om natten eller arbeider gjennom det mest av natten for noe som virkelig haster. Men ikke ofte. Å tro at man «må», handler oftest om ens egen samvittighet, ikke at man virkelig må gjøre det med en gang. «Dette er ikke en sprint, det er en maraton», pleier vår styreleder Eilert Hanoa å si. Vanligvis tar jeg helgen fri, det lønner seg i det lange løp hvis man ikke skal bli utbrent.

Definisjon av suksess

Utbrent virker han langt fra. Han skynder seg ikke, sitter ikke og stirrer ned på klokken eller mobilen. I stedet tar han seg tid og lytter oppmerksomt med sine kvikke, brune øyne. Han er sommerlig uformelt kledd. Litt amerikansk vestkyst i stilen, avslappet, ingen dress.

– Har du alltid vært en gründertype?

– Ja. Jeg lagde og solgte aviser fra jeg var tolv. Først en fotballavis, så en skoleavis. Jeg skrev mye om musikk – Guns & Roses, Metallica. Om jeg likte meg på skolen? Jeg likte å gjøre det bra til eksamen, tok noen skippertak slik at jeg lyktes med det. Undervisningen syntes jeg gikk for sakte, så skolebøkene leste jeg på egenhånd, fra perm til perm. De var ganske gode, pedagogisk lagt opp som de var. Men vi får opp mer engasjement med Kahoot. Læring med begeistring, det er essensen i spillet, sier han.

Barndommen var trygg og god, han hadde støttende foreldre. Men han beskriver seg selv som en introvert person som «lever veldig mye inni eget hode».

Jeg er en fanatisk optimist

– Hvis jeg hadde gjort noe annet i livet enn å være leder, hadde jeg nok aldri stått på en scene og holdt foredrag, slik jeg ofte gjør, reflekterer han.

Furuseth vokste opp i Stavanger, dialekten har han ennå, men den er svært avslepet. Han gikk på St. Olavs videregående skole og var alltid ambisiøs, sikker på at han skulle bli næringslivsleder fra han gikk på ungdomsskolen. Men han skrev også skolestiler, små noveller. De fikk han gjerne karakteren seks på.

– Jeg skrev om misunnelsen mellom to personer – den ene rik, med Armani-dress og raske biler, den andre en familiefar med fire barn. Temaet mitt var: Hva er målet på suksess i livet? Jeg var alltid klar over at ambisjon har en kostnad – i fiksjonen og virkeligheten.

– Selv har du jo selv ingen barn?

– Ikke ennå. Men jeg prioriterer familie og samboer i helger og ferier, understreker Furuseth. Han forteller om kajakk-padling og turer på fjorden med seilbåt og samboer Hanne, som også er sivilingeniør. Han har vært med på regattaer, til og med et nordisk mesterskap, som han ikke vant, må han innrømme.

Hamsun og Tolstoj

– Du kunne jo ha studert ledelse, i stedet for å bli sivilingeniør, siden du alltid satset på å lede eget selskap?

– Jeg var glad i matematikk og naturfag, disse fagene falt lett for meg. Derfor hadde jeg aller mest lyst til å studere realfag. Men vi hadde en del kursenheter i ledelse i sivilingeniørstudiet. Det har vært nyttig, sier han – og avkrefter i neste øyeblikk at han er noen nerd. Selvsagt spiller han Kahoot med kolleger rett som det er, men ikke hele døgnet. Han passer på å ta fri når han har fri, er glad i å lage mat og leser skjønnlitteratur når han får tid – skjønt ikke så ofte som han hadde ønsket.

– Da jeg ble leder første gang, ble jeg spurt av Dagens Næringsliv om hva jeg hadde på nattbordet. Jeg svarte – som sant var – at der lå «Markens Grøde» av Knut Hamsun og «Krig og Fred» av Leo Tolstoj. Disse romanene er faktisk blant de beste jeg har lest. Det er en grunn til at klassikere blir klassikere. Jeg prøver å få lest så mange klassikere som mulig.

– Du leser vel hest ebøker eller på nettet, du, med din teknologibakgrunn?

– På papir. Jeg liker best papiraviser også. Hva jeg finner på nettet? Praktiske råd, hvordan legge fliser, hvordan støpe et gulv. Jeg finner mye praktisk nyttig på nettet, selv om jeg egentlig liker best å spørre faren min om slike ting.

Lykke

Vi snakker om «hva Norge skal leve av etter oljen» og synes begge at dette er en temmelig velbrukt klisje, men jeg spør ham allikevel om å si noe om hva slags fremtidig norsk næringsliv han ser for seg.

– Er små oppstartbedrifter som stadig vokser seg større og større, av typen Kahoot, det vi bør satse på i årene fremover? Og vil slike internasjonalt rettede virksomheter skape nok arbeidsplasser her i Norge?

– Jeg tror det er en av flere veier. Alt ligger til rette for at vi skal kunne utvikle og satse penger på nye teknologier i Norge. Det har seg jo slik at vi nå har en stor kapitalbase som kan brukes til å investere i nye teknologier, hvis vi ikke har fått det så godt at vi er blitt så sløve at vi har mistet initiativet. Hvis du ser på Maslows pyramide, har vi oppnådd mye her i landet – vi lider ingen nød. Det er opp til oss selv å bygge på det vi har oppnådd, sier han og opplyser at Kahoots marked er globalt, men nesten alle ansatte bor i Norge og aksjonærene er norske.

– Er du en fremtidsoptimist?

– Jeg er en fanatisk optimist, sier han med ettertrykk.

– Jeg tror at optimisme har en selvforsterkende effekt. Hvis du tror på noe, oppnår du lettere det du ønsker. Når du lykkes, blir du mer optimistisk.  Hvordan ting går i livet har også med flaks og uflaks å gjøre, jeg vet det. Men hvis man ikke jobber for at det skal gå bra, skjer det i hvert fall ingenting, påpeker han, og forteller at han er opptatt av lykkeforskning.

– Og hvordan oppnår man lykke?

– Lykke er noe man kan oppnå ved å posisjonere seg slik at man best kan oppnå mest mulig av det som gjør deg lykkelig. Hvis du tilbringer mye tid der du vil kunne se en vakker solnedgang, vil du oftere se en vakker solnedgang.