Snusfornuftig nysatsing

Siviløkonom Mathilde Plo-Sørensen er tobakksarvingen som fortsatt selger tobakk. Hun røykte sin første sigar da hun var rundt 6 år. Dermed var grunnlaget lagt for at 25-åringen en dag skulle overta driften av den 113 år gamle familiebedriften, ærverdige Sørensen Tobakk AS på Torgallmenningen i Bergen.

Foto

Ung leder av familiebedriften: Mathilde Plo-Sørensen. (Pål Hoff)

Mathilde forteller at hun opplever at det er et stort press på en daglig leder. Men hun tror først og fremst at presset kommer fra henne selv

– Det er klart at det er noe annet å lede en bedrift i dag enn det det var tidligere. Jeg husker godt da morfar fortalte meg om hvordan det var å drive butikken under krigen. Da ble det byttet sigarer og tobakk mot malerier og krystall …

Måtte nesten bli «butikken»

Tobakksbutikken, som nå ligger på Torgallmenningen i hjertet av Bergen, ble åpnet i Strandgaten av hennes oldefar Sigurd Martin Sørensen i 1905. Det var morfaren som lærte henne å stappe pipe. Da var hun 10 år.

Var det selvsagt for deg å overta familiebedriften?  

– Jeg har alltid vært svært opptatt av «butikken», som vi kaller bedriften vår. For både meg og resten av familien er den en veldig stor del av livene våre. Vi er der hver dag, og egentlig går vi aldri hjem fra jobb. Fra tidlig alder hadde jeg lyst til å jobbe i butikken og være med å bidra. Jeg hadde en liten periode da jeg studerte hvor jeg tenkte at det kunne være fornuftig og spennende å prøve en annen jobb, men da jeg nærmet meg slutten av studiene hadde jeg lagt denne tanken bak meg. Jeg tror det hadde føltes merkelig å jobbe et annet sted.  

Hun fikk sin første pipe 18 år gammel og prøvde å innføre en søndagsrutine med avis og pipe. Rutinen holdt hun gående i et lite år. Men sigaretter røyker hun ikke.

Lukten av tobakk er hun blitt så vant med at det knapt merkes. Men når hun først kjenner den, bringer den tilbake minner fra da hun satt hjemme med morfaren sin og han fortalte hvordan en pipe skal stappes og sigarer kuttes.  

Foto

Snusfornuft: Færre røyker, flere snuser. Det får følger for utvalget. (Tove Anderssson)

500 kunder daglig

Studenten Thomas Kyrkjebø arbeider i butikken og er til stede når vi er på besøk.

– Her har vi et rikt utvalg av sigarer, tobakk, piper og pipetobakk, snus og e-sigaretter. Vi importerer nicaraguanske og dominikanske sigarer fra våre leverandører i Sverige, opplyser Thomas som jobber deltid i butikken.

Bak ham er hyllene fylt med pakker med påskriften «dödar» eller «dreper». På de få stolene utenfor, der ikke-røykere også er velkomne til å ta en kopp kaffe, var Frank Aarebrot stamkunde. Det var også Knut Borge.

Det er travelt ut og inn. En kvinne kommer innom for å kjøpe snus. Hun beskriver nøyaktig hva hun liker. En stamkunde vil ha svensk snus, Gotlandssnus, som ifølge kunden er en kvalitetssnus for kjennere. Han tipser også om at Jakobssons snus finnes både med melonsmak og med gløgg & kanel.

Det er stor trafikk, rundt 500 kunder besøker butikken hver dag, men Thomas tar seg tid til å vise fram «walk-in humidoren» – et luftfuktet skap. Her er de mest eksklusive varene fra land som Cuba og Nicaragua.

I bokhyllen står et eksemplar av «Duften av Havanna», boken av Torgrim Eggen som handler om tobakkens fascinerende historie, og om hvordan sigaren satte sitt preg på et par århundrers kultur og politisk historie.  

Drepe meg gjør den neppe, en sigar til flere hundre kroner som kun bør nytes julaften. Selv om jeg er ikke-røyker kjøper jeg med meg en.

Thomas forteller at hjemme hos ham på julaften, legger de en sigar i peisen så duften sprer seg.

Jeg har alltid vært svært opptatt av «butikken», som vi kaller bedriften vår.

Fremtiden

Mathilde Plo-Sørensen skal lede bedriften inn i fremtiden.

– Selv om jeg er helt fersk som daglig leder, er det nok noen ting som skiller meg fra mine forgjengere. Det er vanskelig for meg å uttale meg om hvordan min morfar og oldefar var som ledere, så jeg kan i utgangspunktet bare sammenligne meg med min mor. Jeg har hatt en litt annen vei inn i bedriften enn det min mor og morfar hadde. Min morfar var eksempelvis i London og dreide piper hos Comoy’s pipefabrikk før han ble leder i butikken, og min mor har studert diverse, blant annet et år på Norges Handelshøyskole, svarer Mathilde, som har en 5-årig utdannelse i administrasjon og ledelse fra Handelshøyskolen BI og Norges Handelshøyskole.

Hun mener dette gir henne en mer systematisk måte å jobbe på.

Fellesnevneren er at familiemedlemmene har gått i lære hos hverandre og at kunnskapen har fulgt generasjonene.

– Hvordan jeg er som leder i dag henger jeg meg ikke så mye opp i, jeg er neppe den samme lederen om ett, to, tre eller fire år og har mye å lære og forhåpentlig vis litt tid til å finne min egen lederstil.

– Samtidig er det viktig for meg at familien min opplever at jeg gjør en god jobb og at de er stolte av det arbeidet jeg gjør. Det ville ha vært veldig leit hvis jeg ikke klarer å videreføre den lange historien til Sørensen Tobakk på en god måte. 

Stolt historie

Foto

Thomas Kyrkjebø jobber hos Tobakk-Sørensen. (Tove Andersson)

Horats-sitatet NIHIL SINE LABORE «(Intet uten arbeid») står fortsatt skrevet på veggen i butikklokalet. Det er nostalgi over butikken, de gamle skiltene, messingen, snusboksene og bestefarspipene. Diskresjon har alltid vært en dyd, men da Ernest Hemingway besøkte butikken for å kjøpe engelsk pipetobakk i 1940 måtte selv «Tobakk-Sørensen», et kallenavn kundene fremdeles bruker, utrykke at han var svært stolt.

Sørensen Tobakk ble etablert i 1905, av Sigurd Martin Sørensen, under navnet M. Sørensen. Da Sigurd som 20-åring i 1905 fant en tobakkshandel som var til salgs, ba han sin mor Martha Sørensen om etableringshjelp med å søke handelsbrev.

Slik fortsatte det.

Sønnen Fritjof Sørensen dro til London for å lære seg faget som 18-åring. Han studerte engelsk på dagtid og jobbet ved verdens største pipefabrikk, Comoy’s, på kveldene. I 1940, på sin 21-årsdag, fikk han handelsbrevet.

Import av kubanske sigarer skal Fritjof Sørensen ha æren for. Skepsisen var stor fra leverandørene, som hadde liten tro på at Norge var et marked for disse eksklusive sigarene. Men Fritjof hadde personlige egenskaper som bidro til at importen ble etablert. I 1955 tok Fritjof formelt over som disponent for familiebedriften. I 1961 ble også Fritjofs søsken, tvillingene Anna og Martha, samt hans yngre bror Roald, som snakket fransk, spansk og italiensk flytende, medeiere i familiebedriften. Anna ble tildelt prisen «Årets ekspeditrise» i Bergen i 1956.

Fritjof førte en hard kamp mot myndighetene og var frittalende og tilstede i byens medier. Dette på tross av sin tilbakeholdne karakter. I et intervju med Bergens Tidene i 1975 kunne man lese 

«Jeg hater å stikke meg frem, og jeg er litt engstelig for dette intervjuet. Etter min mening har mennesker som holder seg i skyggen det best. Men jeg vil kjempe for min eksistens og mot statens dobbeltmoral … Når staten mener det er så ille at folk røyker, hvorfor forbyr den da ikke alt salg av tobakk? Skyldes det kanskje at staten tar inn over en milliard i skatter og avgifter på den samme tobakken?»

På slutten av 80-tallet kom Narvesen på banen med ønske om å kjøpe opp den da over 80 år gamle butikken. Dette ville ikke Fritjof ha noe av og uttalte i Bergens Tidende i 1998: «Det er ikke nok med at de har Harbitz-hjørnet, Ellingsen-hjørnet og kioskene på Torgallmenningen og Torget. De skal ha monopol, det er det de skal».

Etter hvert ble bedriften overtatt av Fritjofs døtre – søskenparet Frid og Hilde-Jenny Sørensen. Før altså Hilde Jennys datter, Mathilde nylig overtok som daglig leder.  

Engros- og butikkdrift ble skilt fra hverandre og i 2007 ble det opprettet to nye selskaper med utspring i familiebedriften. Engrosvirksomheten beholdt navnet M.Sørensen AS, som var innarbeidet blant bedriftens utenlandske forbindelser. Foretaksnavnet ble Sørensen Tobakk AS.

– Siden den tid har Sørensen Tobakk opparbeidet seg en betydelig engrosavdeling basert på salg av egenimportert snus, forteller Mathilde.

Foto

Lang historie.:Tobakk-Sørensen anno 1905. (Sørensen Tobakk) 

Snusfornuft

Den 9.mars 1973 ble all reklame for tobakk forbudt, og i 2004 ble tobakkskadeloven vedtatt. Sørensen fikk også merke virkningene av den nye loven. Tiden var moden for å legge om strategien, for dermed å kunne opprettholde virksomheten.

Hva vil det bety for utseendet av produkter om merking av all tobakk blir innført?  

Hva gjelder de nøytrale forpakningene av sigaretter, rulletobakk og snus har dette hittil ikke redusert salget, forteller Mathilde.

De erfarer nå at flere kunder kommer inn i butikken for å få veiledning om produktene, noe man kan oppleve ved selvsyn etter få minutter.

Det har vært en kraftig nedgang i røyking blant både menn og kvinner siden årtusenskiftet. Andelen som røyker daglig er halvert på ti år og ligger i dag på 11 prosent ifølge Statistisk sentralbyrå.

Nesten 3 av 10 menn under 34 år snuser daglig, mens det er om lag 1 av 10 kvinner i samme aldersgruppe som gjør det.

– Særlig blant menn i alderen 25-34 er det mange som snuser daglig, hele 32 prosent, forteller Joachim Wettergreen i SSB.

Blant kvinner over 34 år er det kun 2 prosent som snuser, mens det for dem mellom 16-34 år er 13 prosent som snuser daglig.

Til tross for nedgangen i daglig sigarettrøyking, har den totale andelen i befolkningen som daglig bruker tobakksprodukter økt, ifølge SSB.

Nettopp salget av snus er blitt stadig viktigere for Sørensen Tobakk og for første gang er det flere snusere enn røykere. Det er med andre ord snusfornuftig at snussalget står for 32 prosent av butikkens omsetning.

Må holde kunden fonøyd

– Har du noen råd til unge som skal drive butikk?  

– Titusenkroners-spørsmålet! Jeg tror at det viktigste når man driver en bedrift er å holde sine kunder fornøyde, alt annet arbeid må være med på å nå et slikt mål. Det gjelder alt fra hvordan kunder behandles når de kommer inn i butikken, til utvalget de har å velge mellom og hvilken produktinformasjon de får når de er der, mener hun.

– Fornøyde kunder handler også mye om hvordan interne prosesser fungerer. Dette er noe som kunden ikke observerer, men som har stor betydning for hva som skjer i møtet med kunden. Å drive god butikk er ikke en enkel sak og det krever stor innsats. Dette blir jeg minnet på hver dag jeg kommer på jobb og ser visdomsordene som står på veggen over disken.

– Tilslutt; ville du latt dine egne barn smake pipe? 

– Absolutt! svarer den nybakte lederen.  

Hvorvidt hun kommer til å lede butikken like godt eller bedre enn sin mor, morfar eller oldefar gjenstår å se.

– Med butikkens 113 års lange historie som bevis, er det klart at de alle gjorde en fabelaktig jobb, så jeg har store sko å fylle!