Slaget i Kollen
Lørdag 9. mars: 100.000 mennesker møter opp for å heie frem våre beste menn på den ultimate manndomsprøven: 5–mila i Holmenkollen.
Eller gjorde de det? Bildene vi fikk servert hjemme i stua viste nesten uten unntak horder av mennesker ute i skauen, med bunnen av jägermeister–flaska i godt over hodehøyde. Noe var i gjære. Den svenske skiløperen Daniel Rickardsson ble dynket i øl. Johannes Høsflot Klæbo tok salto, da skien hans kom borti en ølkork i løypa.
Men dette var tidlig i løpet. Situasjonen hadde ennå ikke begynt å utarte seg. På hver runde møtte skiløperne et stadig mer aggressivt og beruset publikum. Det var svært mange ute i løypene som ikke brydde seg et døyt om hvem som vant, eller hvilket arrangement de var på, for den saks skyld. Rusmidlene hadde tatt overhånd, og familiefesten som Kollen–helgen tradisjonelt har vært, var en saga blott.
Hooligans
Fyll i Kollen kom nok knapt som noen overraskelse for daglig leder i Holmenkollen skifestival, Kristin Vestgren Sæterøy. Fylla har eksistert til alle tider. Det nye i år var den aggressive stemningen, og at den også gikk utover utøverne. Tradisjonelt har drikketelt og servering foregått ved stadionområdet. Slik var det også i år. Det var de voldsomme folkemengdene inne i skogen, som det var umulig å få kontroll på, som bidro til at arrangementet gikk fullstendig over styr.
Nå skal fadesen i Holmenkollen evalueres. I Dagsnytt 18 på NRK radio mandag sa Sæterøy at alkoholforbud ute i skogen er et av tiltakene som vil bli vurdert. Det kan hjelpe noe, men hvordan skal det kunne håndheves? Folk som deltok på festen var tydelige på at vaktholdet var for dårlig. Dette må mangedobles, dersom man skal få kontroll på folk i langs de 8,3 kilometer lange skogsløypene.
Men den virkelige katastrofen skjedde etter at skirennet var over. Da ble det klart at arrangørene og Sporveien ikke hadde hatt kontroll på planleggingen. Det var rett og slett for mye folk i forhold til antall trikker. Erstatningsbusser kom seg heller ikke opp til Kollen, i og med at det bare finnes én innfartsvei opp til anlegget.
Informasjonsansvarlig Cato Asperud i Sporveien var ikke særlig villig til å ta selvkritikk for situasjonen som eskalerte. Han pekte på at stasjonene må bygges ut, og at hver avgang måtte ha hatt flere vogner, for at de skulle ha lyktes fullt ut med å ha nok avganger til disposisjon for folket.
Nede på perrongene rådet fullstendig kaos, der folk begynte å slåss som hooligans. Noen sovnet på t–baneskinnene, mens andre begynte å gå ned mot byen langs skinnegangene. Det kunne ikke gå bra. Folk ble påkjørt av trikken, noen besvimte i de store folkemengdene og Survival of the fittest var rådende filosofi, når det gjaldt å komme seg på t–banen. Folk banket opp hverandre for å komme inn.
Skandale
Det tok folk flere timer å komme ned til Oslo sentrum etter dette. Mange hadde med barn, som kan ha blitt traumatiserte av opplevelsen. Hvordan kunne den tradisjonelt så hyggelige dagen utvikle seg til å bli en slik skandale?
Det er mange momenter som kan ha spilt inn her: Det er lenge siden det har vært så mange mennesker i Kollen, dersom vi ser bort fra verdensmesterskapet i 2011. Arrangementet kom dessuten rett etter OL, og da kunne det være lett for arrangørene å tenke at mange hadde fått nok av skirenn og snø. Etter også tidligere å ha trøblet med persontransport og logistikkløsninger, kunne det de siste årene virke som om Holmenkollen skifestival og Sporveien hadde funnet en fungerende løsning etter transporttrøbbelet under Ski–VM i 2011.
«Hvem kunne trodd at 100.000 møtte opp, og drakk så mye alkohol», spurte Cato Asperud i Dagsnytt 18. Spørsmålet ble ikke tatt seriøst av programleder Fredrik Solvang. Svaret (at folk drikker mye alkohol i Kollen på en lørdag) var så innlysende at han ikke trodde det han hørte.
Må rettes opp raskt
Holmenkollen skifestival har ikke råd til at dette gjentar seg. Ingen har det. Nå har festivalen én uke på seg, før det nok en gang blir storinnrykk under verdenscupen i skiskyting.
Løsningen handler om penger. Mye penger. Den handler også om mindre grådighet, og om evne og vilje til å sette foten ned.
Det må settes begrensninger, både på antall mennesker og tilgjengelighet på alkohol. Til slutt må det bookes inn et langt mer omfattende vakthold enn det som har vært tilfelle hittil. Alle disse tiltakene vil også være preventive, også i forhold til transport. Færre mennsker, i mer edru tilstand, er lettere å transportere.
Kontrollen over arrangementet må gjenvinnes for at den flotte folkefesten som Kollen–helgen frem til nå har vært skal kunne fortsette.
