Partileder Jonas Gahr Støre på pressekonferansen etter tirsdagens sentralstyremøte i Arbeiderpartiet, der varslersakene mot nestleder Trond Giske var tema. 

Foto

Erlend Daae / NTB scanpix

HR-ekspert

– Nå tar Støre tydelig lederansvar i Giske-saken

Publisert: 4. januar 2018 kl 10.25
Oppdatert: 11. november 2021 kl 11.22

Trond Giske ble fratatt stillingen som nestleder i Ap 1. nyttårsdag etter flere varslingssaker som omhandler seksuell trakassering mot flere kvinner. Giske har offentlig erkjent at han har opptrådt på en måte som har vært ubehagelig overfor noen kvinner.

Leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre og partisekretær Kjersti Stenseng har etter sentralstyrets møte tirsdag fått fullmakt til å avgjøre Trond Giskes framtid som nestleder.

HR Norge-sjef Bolstad mener at dersom det som fremstilles av hendelser i varslene faktisk er sant, ville nok en person i et ordinært ansettelsesforhold «vært ute av døren allerede». Et politisk parti er derimot ikke en virksomhet og må følge bestemte vedtekter for å avsette tillitsvalgte.

– Uavhengig av organisasjonsretten, har Ap som arbeidsgiver en selvstendig plikt til å følge opp de som mener seg trakassert, sier Bolstad.

Men når det gjelder forholdet til Giske, som jo er en tillitsvalgt, har ikke Støre de samme mulighetene som en ordinær toppleder.

Saken fortsetter under annonsen

– I stedet for oppsigelse eller avskjed, blir verktøyene fort suspensjon. Eventuelt kan Giske oppfordres eller presses til selv å trekke seg, forklarer HR-Norge sjefen.

 Løsningen ble som kjent at Giske «fratrer som nestleder på ubestemt tid», samtidig som han ble sykemeldt. På den måten har Støre kjøpt seg litt tid. Men saken er langt fra avgjort.

Større handlingsrom

Under Aps ekstraordinære sentralstyremøte tirsdag trosset nestleder Hadia Tajik partilederens opprinnelige ønske om at innholdet i varslingssakene ikke skulle refereres på møtet og leste opp varslene fremover forsamlingen. I dag skriver blant annet VG at hun hadde informert Støre rett i forkant av møtet, og at partilederen «ikke motsatte seg dette».

Tajik var tidlig ute med å kommentere varslene mot Giske. I et Facebook-innlegg like før jul beskrev Tajik varslene som «rystende lesing» og forklarer at hun forstår at kvinnene ikke føler seg godt nok «ivaretatt» av partiet.

– Som tillitsvalgt nestleder har Tajik større handlingsrom til å gjøre egne valg enn hva for eksempel en viseadministrerende direktør ville hatt, sier Bolstad.

Saken fortsetter under annonsen

Jeg mener Støre fremstår som balansert, tydelig og empatisk

Støre har derimot blitt kritisert for å være litt senere på ballen. I tillegg valgte han å involvere partisekretær Stenseng selv om varslerne eksplisitt ba om at vedkommende skulle holdes utenfor.

Bolstad framhever at Støre har en annen rolle enn Tajik, og at han er nødt til å trå mer varsomt.

– Jeg mener Støre fremstår som balansert, tydelig og empatisk, men samtidig med integritet nok til ikke å henge seg på alle som roper «korsfest, korsfest». Han virker å drive frem gode faktaundersøkelser, tar tydelig lederansvar samtidig som han virker å ta omsorgsansvaret også for den som får anklager rettet mot seg på alvor, sier Bolstad.

Allment kjent

Flere har hevdet at det som nå kommer fram i konkrete varsler om Giske har vært «allment kjent» og en typisk atferd i Arbeiderpartiet fra flere menn i mange år.

Saken fortsetter under annonsen

– Dersom man skal kritisere, retter man i så fall litt baker for smed. Hvorfor rettes ikke pekefingeren mot tidligere ledere, tidligere generalsekretærer og ikke minst tidligere valgkomiteer? Det er de som skulle tatt affære, hver på sin måte, for å sikre en ledelse og et lederskap som er i overensstemmelse med verdiene man skal stå for, sier Bolstad.

Offentlig gapestokk

Aviser, TV og sosiale medier har blitt anklaget for å opptre som både aktor, dommer og bøddel i varslingssaker som denne.

– Det vi nå ser er brutalt. Media er som ulver, de jager i flokk når de kjenner blodstanken, sier Bolstad og viser til kontradiksjonsprinsippet.

Media er som ulver, de jager i flokk når de kjenner blodstanken

Det er et prinsipp som går ut på retten til samtidig imøtegåelse. Han mener kontradiksjonsprinsippet ikke ser ut til å ha gode vilkår i slike situasjoner.

Saken fortsetter under annonsen

– Kanskje det er nettopp i disse tider dette prinsippet virkelig bør dyrkes. At ansvarlige ledere ikke lar seg presse til å ikke gi alle saker en god vurdering før det treffes tiltak, står det respekt av, sier Bolstad samtidig som han utrykker bekymring for helsen til de som er involverte i saker med et så stort medie-trøkk.

I en ideell verden skulle han ønske at pressen i tillegg til å drive frem saker som dette også ga det tidsmessige rommet som er nødvendig for at virksomhetene til de enkeltpersonene som trekkes frem kan få gjort en god nok jobb til at alle hensyn blir ivaretatt – både de som anklager, den som anklages og virksomheten selv.