Fra 3 til 500 ansatte og mot milliardomsetning

I Hammerdalen, det første du ser av Larvik sentrum når du kommer kjørende fra Oslo, troner ABAX–skiltet øverst på en ærverdig murbygning. I det gamle industriområdet, som strekker seg innover mot Farrisvannet, kan det spores næringsaktivitet helt tilbake til 1500–tallet. Der jobbes det utrettelig. Området bygges ut, og her skal ABAX også få mer plass. Det kan bedriften trenge. For 15 år siden hadde den bare 3 ansatte. I dag er det snart 500 personer på lønningslista – riktignok fordelt på kontorene i 8 land.

Bjørn Erik Brandsæter Helgeland er både vennlig, intens, interessert og klar for å komme i gang, når han tar imot med ferskbrygget kaffe til undertegnede i sitt rustikke og røffe mursteinskontor høyt oppe i etasjene i ABAX–bygget. Han har mye å fortelle, og har opplevd mye i sin 22–årige lederkarriere. Den neste timen skulle vise seg å inneholde et vell av informasjon, oppturer og nedturer, svært klare tanker om ledelse samt fotball. Mye fotball.

Helgeland var med på å starte ABAX i 2009. Bedriften har utviklet løsninger innen sporingsteknologi, telematikk og elektroniske kjørebøker. Selskapets forgjenger ble startet i 1998, da gründeren og ingeniøren Tor Engebretsen fikk idéen om å bruke GPS til å spore opp ting. Teknologien skulle brukes til å gjenfinne stjålne gjenstander, og bedriften gjorde seg raskt bemerket i England og Sør–Afrika, men slo aldri helt til i Norge. I 2003 ble selskapet ABAX etablert for å tilby datamaskiner til ordningen hvor myndighetene subsidierte pc–er til hjemmebruk. Det var da dette markedet forsvant i 2007 at selskapet i stedet bestemte seg for å satse på elektroniske kjørebøker, og det er denne teknologien som har skapt et solid stykke gründerhistorie. ABAX i dagens form ble grunnlagt i 2009. Det var også da Helgeland startet i selskapet.

Kjøpt opp to ganger

Virksomhet med suksess blir lagt merke til, ikke minst av investormiljøer. I 2012 kjøpte oppkjøpsfondet Norvestor Larviksbedriften. Det skulle vise seg å bli Norvestors beste investering noensinne. I juni i fjor solgte de ABAX videre for 1,8 milliarder kroner. Kjøperen var det Bahrain–registrerte selskapet Investcorp.

ABAX' forretningsmodell handler om å tilby månedlig leie av en liten sensor du plasserer i bilen. Dette koster mellom 400 og 500 kroner i måneden. Bruker man mobiltelefonen, koster det rundt 100 kroner måneden

Og fremtiden ser lys ut, også markedsmessig: Et nytt regelverk i EU, der veiavgifter blir kilometerbasert er på trappene. Det går rett inn i ABAX sin virksomhet, og er noe selskapet har vært forberedt på siden 2012.

– Å jobbe var noe positivt

Bjørn Erik Brandsæter Helgeland vokste opp i Vestfoldsbygda Svarstad, med mor, far og søster. Besteforeldrene bodde i nærheten, og drev henholdsvis bensinstasjon og håndverksvirksomhet. Allerede fra de kunne krype og gå fikk Helgeland og søsteren være med å hjelpe til på besteforeldrenes arbeidsplasser.

– Vi så på det å jobbe som noe positivt, og lærte mye av vår families engasjement for både bygd og idrettslag. Å bidra til fellesskapet, folkelige holdninger og et generelt positivt syn på mennesker var viktige verdier vi tilegnet oss, forteller han.

Helgeland fikk tidlig drømmen svært mange barn får. Drømmen om å bli fotballproff bidro til at han flyttet hjemmefra i svært ung alder. Som 15–åring pakket han sekken og flyttet til Larvik. Her begynte han på idrettslinja på Larvik gymnas. Han fikk etterhvert også plass på byens stolthet, Larvik Turn. Ved siden av drev han med teater, noe han også alltid hadde vært opptatt av, og som han aldri helt skulle gi slipp på.

– Å flytte for meg selv i så ung alder ga meg rutiner og økt selvstendighet. Det skulle vise seg å være verdifulle egenskaper i senere jobber. Å drive med teater har alltid vært morsomt. Denne kreativiteten har jeg fått god bruk for. Senere skulle jeg også skrive diktbøker. Jeg har alltid vært fascinert av roller, inspirasjon og det å få folk engasjert og i bevegelse, sier Helgeland.

Inspirator og kverulant

I vennegjengen var Helgeland både en inspirator og en skikkelig kverulant, forteller han med glimt i øyet. Han var tidlig opptatt av at ting ble gjort ordentlig og grundig. Ambisjonene han fikk av prosjektene de holdt på med kunne være større enn kompisenes.

– Jeg merket tidlig at jeg hadde evnene til å få med meg folk. Samtidig var jeg litt av en kverulant. På den tiden hadde vi ikke Google, så da var det lettere å være skråsikker, smiler han, og legger til at han har blitt litt mildere med årene.

Han var svært fornøyd med at han valgte å satse på idrett, og trivdes på skolen. Lærerne hadde god kunnskap, og var mellommenneskelig dyktige, klassemiljøet var meget bra og fotballklubben Larvik Turn var svært god til å integrere folk som kom utenfra.

Helgeland tok fotballkarrieren langt, og spilte etterhvert for to klubber i landets nest høyeste divisjon: Sandnes Ulf og Nardo. Førstnevnte klubb signerte han for mens han gikk på befalsskolen for hærens transportkorps og hærens intendantur, BSHTI. Nardo, med Champions League–kommentator Roar Stokke som trener, ble hans klubb da han studerte ved Trondheims økonomiske høgskole senere.

Haiket mellom kontinenter

Etter befalsskolen ble Helgeland og åtte andre kompiser enige om ikke å fortsette sine karrierer ved Krigsskolen. I stedet fikk de en original idé: de skulle haike fra Indonesia til Russland. De fikk bare lov til å bruke 100 kroner hver dag, og derfor ble turen døpt «Tur Camilla Collett», siden Collett var avbildet på 100 kronersseddelen.

– Vi var innom Indonesia, Malaysia, Kambodsja, Laos, Kina og Russland. Formålet med turen var å se hvordan vi reagerte på en slik tur, og på selve konseptet. Vi ville teste oss litt. Vi lærte at livet går i bølger, og at vi definitivt har flest hverdager. En annen viktig lærdom var at kulturforskjellene egentlig ikke er så store som man skal ha det til, forklarer han.

Ble eiendomsmegler

Under Notar–gründer Asgeir Sæters vinger fikk Bjørn Erik Brandsæter Helgeland sjansen som eiendomsmegler etter studiene ved Trondheims økonomiske høgskole. Sæter ble etterhvert et forbilde for Helgeland. Da han startet i Notar var de 15 ansatte. Snaut 10 år senere var de 700. Helgeland fikk være med på en utrolig vekst:

– Driftsformen til Notar trigget meg veldig. Selskapet skilte seg ut, og turte å gå nye veier. De hadde fokus på optimalisering og profittsentre. Støttefunksjonene lå rundt kjernevirksomheten. Bedriftskulturen og holdningen til jobben overskygget imidlertid alt, forteller han.

Han var bare 22 år da han ble daglig leder i Notar Vestfold. Selv om det var mye armer og bein, et høyt tempo og et hektisk – og til tider kaotisk – miljø, skjønte han tidlig at han var en metodisk leder.

– Jeg hadde en metodisk tilnærming til ledelse, også som 22–åring. Jeg forsto at en visjon er et slagord, men at den også er et varemerke. Min jobb var å inspirere de andre til å engasjere seg. Det handlet om verdibasert ledelse, og jeg skulle gå i front, utdyper han.

Etterhvert startet Brandsæter sine egne Notar–avdelinger. Han ble i Notar–systemet i nesten 10 år – til 2005.

– Vi var mange forskjellige typer mennesker som samarbeidet godt. Det var en inspirerende tid, sier han.

Tøffe tider

Etter Notar startet Helgeland selskapet «Bli Best», der han drev coaching og foredragsvirksomhet innen ledelse og arbeidsliv.

– Virksomheten her handlet om å bygge og inspirere. Vi fikk med oss mange mennesker, og dannet et fellesskap. Det var et tydelig samfunnsoppdrag, forklarer han.

Da Norges største håndballklubb, Larvik, tok kontakt angående en ledig stilling som daglig leder, var ikke Helgeland sen om å takke ja til stillingen. En spennende jobb, for en av verdens beste håndballklubber, var et godt steg opp i lederkarrieren. Samtidig sto klubben overfor store utfordringer, både sportslig, markedsmessig og økonomisk, og hadde behov for en leder som kunne gjennomføre en snuoperasjon.

Midt i denne perioden opplevde Bjørn Erik Brandsæter Helgeland en livskrise, der han utviklet spilleavhengighet. Det gikk så langt at han gjorde underslag for å spille på hester. Forholdet ble anmeldt, men da hadde Helgeland allerede gjort opp for seg. Han fikk behandling for spilleavhengigheten, og slapp soning.

– Det var mørkt, og helt krise for meg i denne perioden. Men jeg kom meg på beina igjen, sier Helgeland.

Han tok opp foredragsvirksomheten igjen. Han klarte heller ikke å la teatervirksomheten ligge. I tillegg søkte han nye kreative veier, og ga ut diktsamlingene «130 elendige» og «40 feilfrie».

Fotballen var fremdeles en viktig del av livet hans. Som trener og formann for sitt kjære Svarstad fotball i 2. divisjon, kom han med en rekke originale påfunn for et lag på dette nivået. Laget ble markedsført som «Norges kjekkeste lag». Helgeland skrev i tillegg flere fotballsanger, som etterhvert runget fra tribunene. Men det var da de fikk med selveste Drillo på treningsleir til Brasil at folk virkelig begynte å få øynene opp for 2. divisjonsklubben.

– For å få til noe sånt må man ringe og spørre. Det var akkurat det jeg gjorde. Vi hadde også en felles bekjent: Egil Johansen. Da Egil signaliserte at også han ville være med, takket Drillo ja. Vi klarte også å få den engelske Premier League–klubben Southampton til å komme på besøk til oss. Disse tiltakene bidro til at fotballspillere langt utenfor Vestfolds grenser tok kontakt, og ønsket å spille for oss, forteller han.

Å skape god kultur i en fotballklubb handler om å lage store planer, og om å være litt sta.

– Det er ikke gjort på en dag. Man må sette av mye tid. Det skjer mye spennende med en klubb, idet den går fra å være foreldrestyrt til å bli klubbstyrt, sier han.

Eventyr

I 2008 ble Helgeland kontaktet av den lille teknologibedriften ETS. Salgskulturen i bedriften lå brakk, og produktene trengte sårt kommersialisering. Gründerne ønsket Helgeland med på laget, noe han valgte å takke ja til, sammen med to andre barndomsvenner fra Svarstad. Dette skulle vise seg å bli starten på et gründereventyr han ikke engang kunne drømme om: ABAX.

Bedriften vokste seg raskt til å bli en verdensledende aktør innen utvikling og salg av elektroniske kjørebøker. Virksomheten er i dag markedsledende i Norden, og har store planer om å erobre Europa. Per i dag har ABAX kontorer i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Nederland, Polen, England, Tyskland og Kina, mens hovedkontoret ligger i Larvik. ABAX skal være en problemløser for alle med bil i arbeid. Ved å skille seg fra mengden og differensiere seg fra konkurrenter, jobber de etter mottoet og visjonen: «The difference is ABAX». Det er spesielt tre verdiskapende elementer og fokusområder som gir ABAX et konkurransefortrinn: mennesker, teknologi og produkter, forteller Helgeland.

Ledelse handler egentlig om å få med seg folk til et sted man ikke tør å oppsøke alene. For å lykkes med det må man kjenne hverandre godt

– Med veksten selskapet har opplevd, har fokuset på god ledelse vært viktig. I dag er vi bevisste på at lederne har et reelt ansvar for folk rundt seg. Da kan man ikke lede for store grupper. Hver leder har ansvaret for maks ni personer hos oss. Vi gjør det slik for at lederne skal få et nært forhold til sine medarbeidere, og vi oppmuntrer til å skape samhold. Ledelse handler egentlig om å få med seg folk til et sted man ikke tør å oppsøke alene. For å lykkes med det må man kjenne hverandre godt, forklarer han.

Helgeland mener en stor del av suksessen ABAX har oppnådd handler om at selskapet har klart å skape gode verdier og tydelige standarder. Alle skal vite om de har gjort en god jobb ved endt arbeidsdag, og alle skal føle at de tilfører bedriften en verdi.

– Det er et riktig, men vanskelig lederansvar å ta – spesielt med tanke på at man også er avhengig av å være inntektsfokusert. Det er jo økonomien som bringer oss fremover, sier han.

– Flinkere til å slippe andre til

At 22 år med ledererfaring gir potensial for læring og utvikling er en underdrivelse. Helgeland håper at han fortsatt både har i seg den galskapen og det tempoet som han hadde som 22–åring. Da han var yngre var han ekstremt opptatt av detaljer, og han har muligens slitt ut mange på veien.

– Det er en balansegang mellom et detaljfokus og det å skulle inspirere andre. Jeg har blitt flinkere til å slippe til andre enn jeg var tidligere. Jeg har lært at det er viktig å våge å rekruttere folk som er flinkere enn meg selv, men samtidig må fokuset være på å utvikle medarbeidere til å bli dyktigere, forteller han.

Han skjønner at mange tenker at en 22–åring er for ung til å lede andre, men er ikke enig i det. Tvert imot, mener han at en 22–åring er i sin beste alder.

– Så lenge man har rett holdning til menneskene rundt seg, og engasjerer seg i hvordan man skal kunne oppnå felles mål, kan unge kandidater bli svært dyktige ledere, påpeker han.

Til tross for at ABAX har vokst betydelig, og kan få milliardomsetning i år, er bedriften fortsatt en liten aktør på verdensmarkedet. Målsetningen er imidlertid å bli verdensledende innen telematikk og Internet of Things (IOT). Drømmen gründerne hadde i 2009 har nå blitt oppnåelig.

– Det har vært selve reisen som har vært det viktige her. Vi har hatt det både artig og lønnsomt. Jobben lader opp batteriene våre, fremfor å tappe oss for krefter. Det er kun oppgavene vi ikke rekker å gjøre som sliter oss litt ut. Med en tydelig lederatferd, og ansatte som opplever personlig utvikling, skal vi lykkes med å utvikle oss videre. Til tross for at kunder og eiere kan ha andre interesser, gjelder det å finne treffpunktet, der alle går i takt – som i en motor. Det er lett å bli trangsynt. Man må se alle bestanddelene i motoren, forklarer han.

Helgeland søker også utvikling selv. En del av dette arbeidet handler om å bevisstgjøre både hva han er dyktig på, og hva som kan forbedres. Han tror medarbeiderne hans mener han kan bli bedre til å lytte, og at han fortsatt har noe å gå på når det gjelder å slippe folk til.

– Dette er områder som jeg kontinuerlig jobber med å forbedre meg på. På den positive siden tror jeg mine ansatte vil beskrive meg som inspirerende, nådeløs, sta og medfølende – egenskaper som, brukt på en positiv måte, kan være viktige for å lykkes, sier han.

Han ønsker å gi de mest motiverte kandidatene sjansen, uavhengig av cv-er og historikk.

– Vi gir folk en sjanse, og det er her jeg jobber med å forbedre meg og la folk slippe til – innenfor deres egne ansvarsområder, forklarer han.

Lederforbildene til Bjørn Erik Brandsæter Helgeland har han jobbet med selv. Hvis han måtte trekke frem ledere han lar seg inspirere av utenfor kontorene, ville han trukket frem Jack Ma i AliBaba Group og Sandefjord–bedriften Jotun.

– Jeg er veldig imponert over hva de har fått til, sier Helgeland, og legger til at kona, som også er gründer, også fortjener hans oppmerksomhet for sitt lederskap.