Mangler kunnskap og realitetsorientering
Før Rosenborg fikk sine Champions League–drømmer knust på eget gress mot Celtic onsdag gjennomførte klubben et styremøte. Klubben har opplevd to harde uker med kritikk av hvordan styret, og styreleder Ivar Koteng spesielt, behandlet de populære trenerne Kåre Ingebrigtsen og Erik Hoftun, da de umiddelbart fikk sparken 19. juli. Både spillere, supportere og grasrota i Trøndelag gjorde mer enn bare å riste på hodet. Mange var sjokkerte, både over beslutningen og behandlingen Rosenborg–bautaene fikk. Trenerne ble hyllet av fansen utenfor Lerkendal stadion.
Erik Hoftun har eksempelvis vært i Rosenborg i 22 år, i ulike roller, og var en legende som spiller. Han fikk ikke en gang en tekstmelding om oppsigelsen. De gamle trener- og spillerlegendene, som Nils Arne Eggen, hadde styret sørget for å få med seg på laget for å dempe noe av trykket de visste ville komme etter sparkingene.
Agendaen på styremøtet ble holdt tett til brystet. Midlertidig trener Rini Coolen bedyrte overfor Eurosport at han ikke hadde brukt energi på styremøtet, og at han ikke ønsket å spekulere i hva som skulle tas opp.
Kunnskap og realitetsorientering
Det var nok godt for styret å få satt seg ned i ro og mak for å fokusere på fremtiden. Der er det imidlertid mange mørke skyer: Fotballmessig stemmer det ikke for trønderne, og mange forstår ikke helt hva som foregår i klubben ved brakka – klubben som skal være åpenheten selv. «Stolt fortid – stor fremtid» er slagordet. Det er godt å ha noe å strekke seg etter, men Rosenborg vil alltid bli målt opp mot tidligere suksesser som viser seg bortimot umulig å gjenskape.
– Vi har etter lang tids vurdering kommet fram til den beslutningen at Kåre Ingebrigtsen må tre tilbake. Selv om vi har hatt gode resutlater, synes vi at utviklingen har vært for dårlig, var begrunnelsen Ivar Koteng ga på pressekonferansen i forbindelse med sparkingen av Ingebrigtsen og Hoftun. Koteng vil ha Rosenborg i Champions League, der han mener klubben hører hjemme. Det er her de alvorlige bristene i hans fotballkunnskap og realitetsorientering avsløres. Eiendomsmagnaten er utålmodig, og tar ikke innover seg at det er 11 år siden Rosenborg siste kvalifiserte seg. Og da de gjorde det var det også en god stund siden de hadde noe på det nivået å gjøre.
Gylden generasjon
En gylden generasjon som den med Mini, Ørjan Berg, Bent Skammelsrud, Vegard Heggem og Erik Hoftun kommer ikke hvert tiår. Den kommer kanskje ikke hvert femtiende år en gang. Bare se på fotballandslaget. De sliter med det samme som Rosenborg: Spillerne er ikke gode nok individuelt. I tillegg har de andre landene og lagene utlignet det taktiske forspranget Norge og Rosenborg hadde med Drillo og Nils Arne Eggen. Da skal det mye til for å prestere godt over tid på den internasjonale arenaen. Dette tar ikke verken Ivar Koteng eller mange av de andre gamle Rosenborg–storhetene som sitter i styret innover seg. Du kan ikke hevde deg i Champions League i dag ved å kjøpe de beste spillerne i et land som er rangert som nummer 53 i verden, eller ved å fylle på med noen internasjonale spillere på et middels nivå. Den eneste måten Rosenborg kan hevde seg internasjonalt på kortere sikt er å kjøpe et nytt lag med internasjonale toppspillere, drille dem over tid og konkurrere så mye de kan internasjonalt. Men det har selv ikke en kapitalsterk klubb – i norsk målestokk – som Rosenborg råd til.
I dag er Champions League–nåløyet forsvinnende lite. Tidligere var klubber som Celtic lag man møtte i gruppespillet. Nå møter man slike overlegne motstandere allerede i runde to i kvalifiseringen. Så kommer runde tre. Og til slutt er det play off.
Det er forståelig at Ivar Koteng ønsker resultater. Det er jobben hans å legge til rette for at klubben skal skape dem. Samtidig er han nødt til å forholde seg til realitetene: Rosenborg mangler det meste av det som trengs for å hevde seg internasjonalt. Det må en profesjonell styreleder innse, og justere kursen deretter.
