Sivs gigantutfordring
Regjeringspartiene og KrF er enige om at regjeringsforhandlinger ikke vil starte før etter nyttår. Det kan bety en hektisk juletid for Frps partileder Siv Jensen.
Jensen og Frp har måtte tåle hardt skyts fra det som kan bli deres nye regjeringspartnere: Hele veivalgsdebatten i KrF har partiet følt som en underliggende mistro mot Frp og deres politiske tankegods. Sentrale Frp-ere har signalisert at de er provosert av retorikken, men har hovedsakelig klart å holde seg i skinnet. Midt i budsjettforhandlingene, da KrF-nestleder Olaug Bollestad pyntet kaken med å stemme sammen med opposisjonen mot en av Frps kjernesaker: taxfree-bestemmelsene, rant det over.
Nå hagler det med meldinger fra sinte Frp-ere på Siv Jensens Facebook-vegg. Kjernen i budskapet fra de sinteste av dem er ikke til å misforstå: Frp må ut av regjeringen. Folk kjenner ikke igjen sitt Frp.
Nå står Siv Jensen overfor flere utfordringer: Hun må samle partiet om fortsatt regjeringsdeltakelse. Så må hun finne en måte å samarbeide med KrF på, som ikke støter vekk kjernevelgerne. Sist, men ikke minst, må hun kunne vise til politiske seire, i en konstellasjon med enda flere partier. Nå blir det enda flere om beinet.
Vant med storm
Men dette er ingen ny situasjon for Siv Jensen, hevder statsviter Svein Erik Tuastad. Hun er vant med å holde fraksjoner i partiet i tømmene.
– Frp har alltid hatt én ansvarlig del og en opprørsk del i partiet. Siv Jensen har vært dyktig til å balansere disse, og er ubesudlet. Hun har også klart å unngå de verste personkonfliktene. De sterkeste spenningene holdes internt, sier Tuastad.
Konklusjonen er at hun behersker både ledelsesaspektet av dette og spillet på en god måte.
Før regjeringsforhandlingene tyder imidlertid mye på at situasjonen kan bli enda mer krevende, særlig i forbindelse med KrFs inntreden. Dersom dette fører til at Frp synker under 10 prosent på meningsmålingene, vil det nærme seg krise, mener Tuastad.
– Men Siv Jensen har en samlende effekt som ikke andre ledere i Frp har. Hun har støtte i regjeringsdelen av partiet – sannsynligvis også i den opprørske delen. Vi ser at Carl I. Hagen og Tybring-Gjedde jevnlig kommer med små stikk, men dette er noe som Jensen takler, sier han.
Frp har også unngå å gå i det han kaller SV-fella. Da partiet satt i den rødgrønne regjeringen, ble det etterhvert usynlig, til tross for motstand i egne rekker mot regjeringens politikk. Dette var god lærdom for et fløyparti som Frp. Det gjelder ikke bare meningene, men også forventningene om å være et anti-systemparti. Når man blir en del av systemet oppstår det problemer, mener Tuastad.
– Den Solbergske parlamentarismen, der det gis rom for å flagge sine primærstandpunkter for partiene som sitter i regjering og administrerer en annen politikk, kan imidlertid bidra til at det blir uklart hva partiet egentlig mener. Frp har ikke blitt usynlige, slik som SV. De har markert innvandringsskepsisen og andre standpunkter veldig tydelig. Siv Jensen selv gikk jo sågar ut og oppfordret kommuner til ikke å ta inn innvandrere, noe som gikk på tvers av regjeringens politikk, forklarer han.
Han legger til at slikt dobbelt bokholderi går an, men at det på sikt kan føre til at strikken tøyes for langt og ryker.
– Koster svært mye for Frp
Et regjeringssamarbeid med KrF høres ikke umiddelbart ut som en drømmematch. Tuastad tror at dette vil bli svært krevende for Frp. Hovedårsaken er at KrF representerer det systemet som den gjengse Frp-er er imot.
– Formynderi, moralisme og hjelp til Afrika. Det er ikke akkurat drømmesakene til Frp. Frp-ere vil tenke at de ikke ønsker å være med på hva som helst. Det blir ikke noen kjære mor i regjeringsforhandlingene. Lykkes de, blir Frp en del av eliten for fullt, sier han.
Dersom Frp velger å gå ut av regjeringen kan det gi partiet gode resultater på kort sikt. Meningsmålingene kan sannsynligvis bli hyggelig lesning. Partiet har ingen interesse av å være bestevenn med KrF uansett, men de har stor interesse av å være lojale mot Høyre, mener Tuastad.
– Hele situasjonen gir imidlertid Frp en gunstig forhandlingsposisjon. Delene av partiet som deltar i regjeringsforhandlingene vil få god kjemi med KrF, og de vil utvikle tillitsbånd. Det blir imidertid annerledes på Stortinget og i andre deler av partibevegelsen. Frp kommer til å få markere seg innen innvandring og veier, men jo lenger ned i partiets næringskjede vi kommer, desto større er skepsisen. Det er dette som gjør regjeringsprosjektet risikabelt. Frp må være enda mer ansvarlige, og dette strider mot mange velgeres DNA. Synker partiet på meningsmålingene, blir det lett å skylde på KrF. Da er det ikke usannsynlig at de går ut av regjeringen før neste Stortingsvalg, sier Tuastad.
Mye Frp-politikk
Svein Erik Tuastad tror vi vil få se mye Frp-politikk, dersom partiene blir enige i regjeringsforhandlingene. Partiet vil sette et solid fotavtrykk på resultatet, og slipper utvanning.
– Det enkleste for regjeringspartiene vil være å gi KrF abort-politikken, men dette blir vanskelig å få igjennom i Stortinget. Men KrF kan få ganske mye på familiepolitikken. Da kan de ikke regne med så mye mer. De må godta at de ikke får andre saker. Slik er premissene. KrF har ikke to utganger, slik som andre partier har, sier han.
Anvarlig Listhaug?
I det siste har vi sett nestleder Sylvi Listhaug gå i bresjen for å hente hjem pakistanske familier. Hun var også en av dem som stemte for budsjettløsningen i forhandlingene nylig. Nå posisjonerer hun seg for en mer samlende rolle, tror Tuastad – både som nestleder og et fremtidig medlem av regjeringen.
– Kampen om sjela til Frp pågår nå. Dale og Listhaug representerer to helt forskjellige typer Frp-ere. Dale er mer Høyre-vennlig, mens Listhaug er populist. Listhaugs problem er at hun ikke er samlende nok. De tillitsvalgte er folk som allerede begynner å delta i det parlamentariske spillet. De er blitt vant med en viss moderasjon. Listhaug representerer den «sanne» Frp-velger. Hennes styrke er velgerne, mens Dale har støtte i tillitsapparatet. Listhaug har behov for å bli oppfattet som noe annet enn kompromissløs nå. Nå er vi inne i en fase der det er taktisk lurt av Listhaug å opptre med mer fingerspitzgefühl og diplomati. Hun bygger seg opp, og søker støtte i partiapparatet, sier Tuastad.
