– Hydro-saken er ute av kontroll
– Saken er ute av kontroll. Det er åpenbart at brasilianerne ønsker å fremstille Hydro som ansvarlige for en skandale.
Det sier Jan Ketil Arnulf, professor i ledelse ved Handelshøyskolen BI. Han ga nylig ut med boka «En kultur kalt ledelse: ledelse på tvers av tid og sted».
Arnulf mener at man, uavhengig av hva årsaken til forurensingen av drikkevannet faktisk måtte være, må kunne si at Hydro ikke har klart å håndtere mediesituasjonen i Brasil.
– Hvorvidt Hydro har rett eller feil, har ikke jeg grunnlag for å uttale meg om, men Brasil er et land som er ridd av en serie korrupsjonsskandaler og hvor det fra før foreligger en serie anklager mot industrien i et politisk opprørt landskap. Rent faktisk så stiller dette landskapet veldig store krav til kommunikasjon. Mange er sinte, sier BI-professoren.
At Hydro er en utenlandsk aktør, gjør at situasjonen tilspisser seg ytterligere.
– Det er lettere å gå løs på utenlandske aktører som ikke sitter med de samme lojalitetsbåndene til regjeringen. Mange brasilianske ledere synes å ha tette korruptive bånd til regjeringen, og vil derigjennom kunne beskytte seg. Hvis du er norsk og naiv, risikerer du å ikke ha denne typen beskyttelse.
Sendte sin «beste mann»
I begynnelsen av mars satte Brandtzæg inn «sin beste mann», finansdirektør Eivind Kallevik, som ny administrerende direktør for Alunorte i Brasil. Han erstattet lederen Silvio Porto. «Den utfordrende situasjonen ved Alunorte krever dedikert fokus og organisering utover operasjonell kompetanse og evner», uttalte Brandtzæg i en pressemelding.
Arnulf gjorde i sin nye bok om ledelse et poeng av det ikke nødvendigvis er optimalt for norske bedrifter som satser utenlands å sette inn norske ledere i andre land.
Krisen Hydro er i nå, er imidlertid spesiell, mener professoren.
– Med dette grepet kan Hydro si at hovedkontor tar dette på alvor. De ønsker å ta kontroll. Det kan være viktig. Det kan også være at de trenger ekstra manpower. Man kan også tenke at en lokal leder kan ha havnet i et konfliktforhold som har en egen dynamikk. Da kan det være fint å få en lynavleder fra konsernledelsen.
– Hvilken betydning har det at Svein Richard Brandtzæg personlig har engasjert seg i saken?
– I min bok finnes det ikke noen bedre måte å gjøre dette på enn at topplederen er synlig. Han viser at han og Hydro faktisk engasjerer seg. Hvis de ikke har noe å skjule, er toppsjefens opptreden og det å fremstille sine egne synspunkter det eneste de har. En fordel med at toppsjefen engasjerer seg personlig, er dessuten at han får tilgang til å snakke med beslutningstakere på høyere nivå enn det ledere lenger ned i systemet gjør, mener Arnulf.