– Hvor ble de kvinnelige ledertalentene av?
Som direktør i Statoil på 90-tallet var avtroppende Virke-sjef Vibeke Hammer Madsen involvert i et omfattende «kvinnenettverk» som arbeidet for å løfte kvinner inn i lederposisjoner i næringslivet på tvers av store selskaper.
– Det var så mange talenter. Da jeg forlot stillingen var jeg helt fullstendig overbevist om at vi gikk en fremtid med mange kvinnelige ledere i næringslivet i møte, sier hun.
20 år senere er fasiten en ganske annen. Mens det offentlige har kommet ganske langt på grunn av reguleringer og kvotering, er det private næringslivet i Norge en sinke når det kommer til kvinnelige toppledere.
Kun to av ti toppledere i de 200 største selskapene i Norge er kvinner, ifølge Core Topplederbarometer for 2017. Kun 7,5 prosent av de administrerende direktørene er kvinner, viser samme oversikt.
– Hvor ble de av? spør Hammer Madsen.
– Mange fikk nok prosjektlederstillinger underveis, og forsvant fra linjen som toppledere ofte rekrutteres fra, tror hun.
Krystallklare forventninger
Under et privat arrangement onsdag, der mange av de kvinnelige lederne i virksomheter som er organisert i Virke var til stede, ble det utvekslet erfaringer om problematikken.
Der var også likestillingsminister Linda Hofstad Helleland.
– Jeg skjemmes nesten av det norske næringslivet når jeg er ute og reiser, sier hun.
Ifølge den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) lå Norge på 50. plass på oversikten over landene med høyest andel kvinnelige ledere i 2015 – bak både Botswana og Hviterussland. Det har vært lite bedring å spore siden den gang.
– Det finnes ingen quick fix, sier Helleland.
– Regjeringen kan ikke be om kvotering i det private næringslivet. Men vi kan gå i dialog og være krystallklare på forventningene våre. Vi forventer et næringsliv der det skjer endring! Men det må skje i virksomhetene, vi kan ikke gjøre det, understreker statsråden.
(U)kultur
Hun mener imidlertid å se kulturendringer mange steder. Telenor, DNB og Obos er gode eksempler, synes hun. Samtidig er utfordringene store i mange bransjer, som finans og advokatbransjen.
Selv mener Helleland at endringene må starte allerede i barnehagen. Flere menn må inn i helse- og omsorgsyrker, mens flere kvinner må inn i mannsdominerte yrker.
Nettopp det skal et nytt regjeringsoppnevnt utvalg se på. Ung i dag-utvalget går i disse dager i gang med sitt arbeid. De tar sikte på å finne ut av hvorfor norsk ungdom systematisk velger å følge de etablerte sporene som leder til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet Norge har i dag.
– Vi trenger en bred kulturendring. Det er viktig med slike kvinnenettverk der erfaringer utveksles, men debatten må også løftes slik at man blir bevisst på at disse problemstillingene spiller direkte inn i diskusjonene om en bærekraftig velferdsstat, sier Helleland.