KULTURMINISTER OG PARTILEDER: Trine Skei Grande må lære seg politisk balansekunst av ypperste klasse om hun skal klare å gjøre ­Venstres deltakelse i regjeringen til en suksess.
Foto
Cornelius Poppe / NTB scanpix
Trine Skei Grande

Hun må lære av Fremskritts­partiet

Publisert: 2. februar 2018 kl 09.25
Oppdatert: 2. februar 2018 kl 10.09
Et gammelt politisk jungelord sier at «der to Venstre-folk møtes, blir det helst splittelse».
 
Så når partileder Trine Skei Grande nå har ledet partiet sitt inn i regjering med Fremskrittspartiet for aller første gang i Venstres lange partihistorie, legger hun både sitt eget hode og hele partisjela til Venstre på blokken. Skei Grande spiller høyt. For å unngå den sedvanlige Venstre-splittelsen må hun drive politisk balansekunst på høyt nivå. Det er kanskje derfor hun valgte å bli kulturminister.
 
Eksperter og venstrekjennere Ukeavisen Ledelse har snakket med, mener Skei Grande i løpet av kort tid må kunne innkassere tydelige politiske seire på typiske og tydelige Venstre-saker. Det verste som kan skje er at Venstre blir en ubetydelig lillesøster i trepartiregjeringen som hele tiden må spise kamelkjøtt og godta kompromisser. Her har Venstre mye å lære av Fremskrittspartiet, mener våre eksperter. 
 

Har mye politikk

Saken fortsetter under annonsen
Kilder internt i partiet viser til at Venstre må spille på den politikken som de andre partiene ikke har, for å unngå forvitringsdøden som minstemann i regjeringsposisjon. I utgangspunktet burde det ikke være så vanskelig. Mens Venstres partiprogram er på 155 sider, er FrPs på 90. Skei Grande & co har med andre ord nok av politikk å plukke fra. Venstres mulighet ligger i å finne frem til sakene det ikke er flertall for på Stortinget og som de andre regjeringspartiene ikke har som sin hovedprioritet.
 
Agnar Kaarbø er skribent og tidligere journalist, og kommer om noen uker med boka «Politisk Lederskap». Han er klar på hva Trine Skei Grandes største utfordring er: hun må markere at det var verdt å bli en del av Solberg-regjeringen, i motsetning til å være en del av den flytende opposisjonen.
 
– For å gjøre det må Venstre oppnå klare resultater som partiet kan vise til og si at «dette fikk vi til fordi vi gikk inn i regjering», sier han.
 
Før valget oppga 39 prosent av Venstres velgere at miljø og klima var den viktigste saken, ifølge Kaarbø. 38 prosent svarte skole og utdanning, mens 30 prosent svarte økonomi og sysselsetting.
Saken fortsetter under annonsen
 
– Det ligger til rette for at Venstre kan oppnå noe på miljø- og klima. De har fått klima- og miljøministeren, og her kan partiet markere seg her, til tross for en spenning med de andre partiene, mener Kaarbø.
 
Foto
SE OG LÆR: Siv Jensen og Frp evner å fronte seg selv, mens Erna Solberg lar det skje. Dette må Venstre og Trine Skei Grande lære av for ikke å risikere å havne i den usynlige regjerings-skyggen. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
 
Venstrefolk peker på at de blå-blå har vært svake på kulturpolitikk og miljø og at der her burde være rom for Venstre til å vise seg frem. Pelsdyrforbudet er også en viktig symbolsak hvor det ligger inne gjennomslag i regjeringserklæringen. 
Om partiet må passe seg for ulven er litt mer uklart. Mens Venstre vil verne ulvene, er flertallet på Stortinget nå for felling. Skulle saken blusse opp igjen, noe den helt sikkert vil på et tidspunkt, er oppfatningen internt i partiet at håndteringen vil bli enda vanskeligere enn den var for Vidar Helgesen. Skulle partiet gå på et nederlag her, er det ikke sikkert det er så dumt. Faktisk kan det tenkes at det vil gi partiet nye velgere, siden et flertall av befolkningen er mot storstilt ulvefelling. 
Saken fortsetter under annonsen
Agnar Kaarbø påpeker at Venstre har skaffet seg skaffet seg to statsråder innenfor saksfelt som er viktig for partiet: Ola Elvestuen som klima- og miljøminister og Iselin Nybø som forsknings- og høyere utdanningsminister.  Det kan gi effekt og positiv oppmerksomhet, mener han.
 
Et annet tema som er viktig for partiet er integrering. Nok en gang er dette feltet flyttet til et nytt departement, denne gangen Kunnskapsdepartementet, for å forsøke å koble integrering til skole.
 
– Det kan også gi en viss effekt for Venstre. Men det er Høyre som har integreringsministeren. Dessuten er ikke integrering noen viktig sak for velgerne, det er det innvandring som er, og her er det mange andre partier som roper høyere.
Det er som å begynne på ny skole i fjerde klasse. Det er vanskeligere å bli en av gjengen da, enn hvis alle begynner i samme klasse

Må treffe sosialliberale hjerter

Saken fortsetter under annonsen
Martin Apenes er partner og daglig leder i kommunikasjonsbyrået Wergeland-Apenes og kommunestyrerepresentant for Venstre i Nesodden kommune. Han er klar på at Venstre må vinne fram med saker som treffer deres egne.
 
– Venstre-folk må kjenne igjen sitt eget parti i regjering. Og da trenger de å feire noen seire, mener Apenes.
 
– Selv om vern av Lofoten, Vesterålen og Senja alene nesten er verdt regjeringsdeltakelse, holder ikke det i lengden. Venstre trenger seire på viktige sosialliberale saker innen menneskerettigheter, individuell frihet og klima.
Apenes tror ikke det er nok å snakke om skole og lærere for å skape ny entusiasme for Venstre. Til det er politikken for lik Høyre sin. Heller ikke Trine Skei Grandes stadige «heiing» på gründere og småbedrifter er en sak som vil treffe hjertene til Venstre-folket, tror han. 
 
Saken fortsetter under annonsen
– Jeg driver en småbedrift selv. Det er ikke poltikken som føres overfor bedriften min som gjør meg til Venstre-mann, sier Apenes.
 
Venstre må fronte saker som får de sosialliberale hjertene til å banke, ifølge Apenes.
 
– Og hva er en typisk sak for et sosialliberalt hjerte? 
 
– Tja… Når det gjelder seksuell legning, er det kanskje ikke så mye mer frihet å hente, begynner Apenes. Han tenker seg om:
 
– De kunne kjørt hardere på republikaner-sporet. Det hadde vært tøft. Eller sjukelønnsordningen. Hvorfor skal ikke arbeidstakerne ha noe risiko for egen helse? Det er et prinsipielt spørsmål. Private skoler. Livssynsspørsmål. Vi må få vekk den derre K-en fra KRLE-faget. Vi bør få oss noen nye venner i næringslivet. EU…. EU-saken burde vært en åpenbar Venstre-sak. Venstre burde skape en bevegelse, slik Macron har gjort i Frankrike.
 
Foto
REGJERINGSERKLÆRING: Erna Solberg la denne uken fra den nye regjeringserklæringen for Stortinget. Siv Jensen holder allerede «øye med» Trine Skei Grande, ser det ut til. Gorm Kallestad / NTB scanpix
 
For de som ikke har skjønt det ennå, Frankrikes president Emmanuel Macron er Gud for flere Venstre-folk enn Martin Apenes. Men Venstre har ingen Macron-type. De har Trine Skei Grande.
 
– Kan Trine Skei Grande klare å få de sosialliberale hjerter til å banke fortere igjen?
 
– Ja, hvis velgerne og partimedlemmene fortsatt klarer å kjenne igjen Venstre som et sosialliberalt parti, sier Apenes.
 

Størrelse er ikke alt

Det er ingen tvil om at Venstre og Skei Grande er juniordeltaker i regjering med partier som på meningsmålinger i dag er landets største og tredje største.
 
– Et lite parti kan klare å få stort gjennomslag, men det er et høyrisikospill. Hvis Trine Skei Grande er heldig og flink, hvis hun spiller bra, kan gevinsten bli høy. Hun kan hun få mye mer ut av dette enn den opprinnelig politiske makten skulle tilsi, sier Steinar Bjartveit, psykolog, konsulent og høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI. Bjartveit underviser ved BI-kurset «Ledelse, makt og mening», og har sammen med Kjetil Eikeset blant annet skrevet boken «Makt og verdighet – perspektiver på ledelse».
 
– Makt handler ikke nødvendigvis om størrelse. Makt defineres på mange måter av avhengighet. Hvis andre er avhengig av deg, har du makt, og det er nettopp der Trine Skei Grandes og Venstres makt ligger. Hvis Høyre og Fremskrittspartiet virkelig ønsker å ha med seg Venstre i regjering, vil Venstre få makt.
 
Foto
VENSTRES NYE STJERNER? Forskningsminister Iselin Nybø og klimastatsråd Ola Elvestuen får jobben med å fronte Venstre i regjering sammen med sin partileder. Terje Pedersen / NTB scanpix
 
Bjartveit viser til at Skei Grandes utfordring med å skaffe seg makt i regjeringen uten å miste makt på andre arenaer, kan beskrives med det som på fagspråket kalles «social exchange theory», bytteteori. Det er en rasjonell, økonomisk modell, der markedet hele tiden bytter med utgangspunkt i hva som oppleves som en fair byttehandel.
 
– Den beste muligheten for at samspillet i regjeringen går opp, er at de får byttehandelen til å gå opp. For Skei Grandes del må byttehandlingen gå tre veier for at hun skal klare å få ut maksimal gevinst: Hun må byttehandle med de andre regjeringspartiene, med sitt eget parti og med velgerne, sier Bjartveit, som viser til at Trine Skei Grande i byttehandlingen i regjeringen er avhengig av å både få politiske seiere, men også av å kunne påvirke regjeringens arbeid i det daglige.
 
– Det største problemet for Skei Grande blir Frp, og hun kan ikke forvente at Frp vil gi avkall på sine kampsaker. Dette er en vanskelig balansegang. Hva kan Skei Grande tåle og ikke tåle av Frp-politikk.
 
Den andre byttehandelen til Trine Skei Grande foregår i eget parti.
 
– Noen trakk seg ut av partiet da Venstre gikk inn i samarbeid med Frp. Skei Grande er nødt til å komme tilbake til eget parti med innflytelse og poliske seiere for å rettferdiggjøre at hun har «gått til sengs med fienden», sier Bjartveit.
 
Den tredje byttehandelen går mot egne velgere, som er de som til syvende og sist kommer til å gi Trine Skei Grande og Venstre mer eller mindre makt. Ifølge Bjartveit må Venstre fremstå som annerledes enn de to andre regjeringspartiene for at Venstre-velgerne skal oppleve partiet som troverdig og gjenkjennelig.
 

Må lære av Frp

I opposisjonen og blant politiske kommentatorer har mange pekt på FrPs forbløffende evne til å bevare oppslutning selv i en regjering hvor de ikke alltid har fått gjennomslag, og forklart det med at flere sentrale statsråder har bedrevet dobbeltkommunikasjon mot sine egne velgere.
 
Foto
Journalist og skribent: Agnar Kaarbø. Foto: Håkon W. Lorentzen.
 
Dersom statsminister Solberg fortsetter å tillate at statsråder kommer med egne og ofte kontroversielle utspill, er dette nå noe også ledelsen i Venstre må vurdere å ta lærdom av, mener våre eksperter.
 
– Frp har vært flinke til å dyrke sine seire og markere sine primærområder. De sier rett ut: «Det er ikke flertall for den politikken vi representerer. Men se her hva vi fikk til på kjerneområdene våre». Det koker ned til politisk kommunikasjon. Her har Frp vært gode, og det kan Venstre lære av, mener Agnar Kaarbø.
 
PR-eksperten og Venstre-mannen fra Nesodden er enig:
 
– I en koalisjonsregjering skal man jo være så enige. De ulike partilederne lager seg en liten klubb i klubben på en måte, som få har innsyn i og som i seg selv etablerer en fortrolighet som gjør det mer behagelig å dyrke regjeringen enn å bygge partiet.  Dermed risikerer man å gå i usynlighetsfella, sier Martin Apenes.
 
Foto
Steinar Bjartveit er psykolog og underviser i «Ledelse, makt og mening» på Handelshøyskolen BI. Foto: Anita Myklemyr.
 
Med det mener han at Venstre blir så opptatt av regjeringsprosjektet at de glemmer sin egen politikk og sine egne velgere og menige partimedlemmer.
 
– Her bør Venstre og Skei Grande lære av Frp. Hvis ikke risikerer vi å miste oss selv på veien. I Frp har de klart å snakke om egen politikk og egne standpunkter selv om de ikke alltid er på linje med regjeringens.
Apenes sammenligner det Trine Skei Grande nå er på vei inn med en konsernleder som står midt oppe i en omstilling eller en fusjon.
 
– Ofte er slike ledere veldig forelsket i selve omstillingsprosessen og sin nye fusjonspartner. Og lederne er gjerne kommet veldig mye lengre i prosessen enn resten av organisasjonen, sier han.
 
«Grande må velge nøye hvilke politiske områder hun skal profilere seg på og hvilke kamper hun skal ta. Hun må for all del unngå å bli sittende og forsvare seg»
Agnar Kaarbø, skribent og forfatter bak boka «Politisk Lederskap»
 
Ifølge Apenes er en vellykket regjeringsdeltakelse for Venstre avhengig av at Skei Grande og resten av partitoppene i regjering og på Stortinget ikke glemmer de menige Venstre-folkene der ute. De lokale parti-sliterne og velgerne.
 
– Skei Grande må lytte til organisasjonen og også koste på seg muligheten til å bli korrigert innimellom.
 
Apenes er imidlertid spent på om Venstre har en partiorganisasjon som er velfungerende nok til at kritiske røster blir hørt og lyttet til.
 
– Som i en stor bedrift i omstilling og endring vil entusiasmen først komme hos toppledelsen, mens store deler av organisasjonen er i sjokk eller undring. Trine Skei Grande må få med seg hele Venstre inn i regjeringsprosjektet. Frp har klart det. De har bygget en sterk partiorganisasjon. Det gjenstår å se om Venstre klarer det samme.
 

Må fremstå annerledes enn Frp og Høyre

BIs lederekspert Steinar Bjartveit er fortsatt opptatt av balansekunsten og byttehandlene Skei Grande må foreta overfor velgere, egne medlemmer og innad i regjeringen.   
 
– Jeg tror muligheten for å lykkes er størst i regjeringen. Der har de en god byttemester i Erna Solberg, som først og fremst er en pragmatisk leder. Hun vil forsøke å være en garantist for at dette går opp, mener Bjartveit.
 
Men ifølge ham hjelper det lite om byttehandlingen i regjeringen går opp, hvis de to andre byttehandlene ikke lykkes.
 
Foto
Martin Apenes, daglig leder i Wergeland Apenes, og kommunerepresentant for Venstre. Foto: WASK
 
– Vi kan trekke parallellen til SV i den rødgrønne regjeringen. Det var ingen tvil om at det var en god relasjon mellom SV-leder Kristin Halvorsen og statsminister Jens Stoltenberg, men Halvorsen mestret ikke de to andre byttehandlene godt nok. Spesielt ikke velgerne. De så ikke forskjell SVs og Arbeiderpartiets, og da kunne de like gjerne stemme Ap.
 
– Det blir Venstres fare nå. Venstre risikerer å bli et lysegrønt Høyre. De risikerer å bli opplevd som et parti som ikke er annerledes. For å unngå dette må de ha noen seiere i regjeringen som gjør at de differensierer seg fra de andre partiene.
 
Steinar Bjartveit tror at Trine Skei Grande må være smart, pragmatisk og taktisk for å lykkes, men ikke så smart at hun blir kynisk.
 
«Det som blir utfordringen, er at hun må være tydelig og sterk på sine saker. Samtidig som hun skal balansere. Det gjenstår å se hvordan det går»
Steinar Bjartveit, psykolog, ­forfatter og høyskolelektor ved Handels­-høyskolen BI
 
– Hvis hun er pragmatisk og oppleves som hel ved, kan hun komme langt. Her kan hun lære balansekunst av både Erna Solberg og Siv Jensen. Jensen har faktisk klart å balansere regjeringspolitikk og Frp-politikk. Hun har ikke uten videre akseptert at Frp ikke skal hevde sin partipolitikk selv om de er i regjering. Der har hun lykkes, og Trine Skei Grande må prøve å gjøre det samme.
 

Hvorfor ikke «ny» regjering?

Martin Apenes snakker også om en slags balansekunst Trine Skei Grande nå må mestre. Han påpeker at Skei Grande må tilfredsstille to ulike fronter: Hun har en sjef i Erna Solberg, som hun må være lojal mot. Samtidig må hun håndtere ønsker og behov hos sine egne partifolk.
 
– Allerede der står hun i spagaten. Hun må lære å håndtere lojaliteten sin.
 
Martin Apenes har stusset litt over hvorfor regjeringen har vært så opptatt av å kommunisere at Venstre bare utgjør en utvidelse av regjeringen. Det er altså ikke en ny regjering. Blant annet har Erna Solberg stresset dette poenget lenge, og det har nærmest vært skuddpremie på dem som har omtalt dette som Solberg 2-regjeringen.
 
– Jeg er ikke sikker på om dette er gunstig for Venstre, sier Apenes, og forklarer med en næringslivsmetafor:
 
– Dette er altså ingen fusjon, men et oppkjøp. Det er som når SAS kjøpte Braathens SAFE i sin tid. Små aktører som blir kjøpt opp, ender svært ofte med å bli slukt. Venstre skal altså adoptere en allerede innarbeidet og innkjørt blå-blå kultur. 
 
– Det er som å begynne på ny skole i fjerde klasse. Det er vanskeligere å bli en av gjengen da, enn hvis alle begynner i samme klasse.
 

Problemet med Venstre

Agnar Kaarbø mener at Venstre har et underliggende problem i at partiet har for mange fraksjoner.
 
– Det var greit da Venstre var et stort parti, men det byr på problemer når partiet er blitt så lite. Spesielt når Høyre framstår som stort og inkluderende. Er det da plass til Venstre? De må bevise at de trengs i det politiske landskapet.
Venstre har åpenbart plassert seg mer til høyre i landskapet når de går inn i regjering, mener Kaarbø, noe som kan være utfordrende for velgerne.
 
«Trine Skei Grande må bygge et lag som ikke først og fremst er lojale til regjeringen Solberg, men til den sosialliberale ideen»
Martin Apenes, daglig leder i ­Wergeland Apenes og kommune­representant for Venstre
 
– Mange av Venstres velgere kjenner seg sannsynligvis bedre igjen i en liberal sentrumsprofil enn i et samarbeid med Frp. Noen velgere føler seg nok sviktet. Grande kommer derfor til å lete med lys og lykte etter saker som kan forsvare at partiet gikk inn i dette regjeringssamarbeidet, både overfor dem som ville inn i regjering og dem som ikke ville. Aller helst bør hun innkassere betydelige vinnersaker allerede i år. Kanskje kan hun få til noe i revidert nasjonalbudsjett i mai. I forslaget til statsbudsjett i oktober må det definitivt komme Venstre-politikk. Så må hun kommunisere disse seirene for å vinne velgere når det er valg. Det nytter ikke å være en god nummer to som partivalg, noe Venstre er for mange, sier Kaarbø.
 

Behov for entusiasme

Venstre gjorde et dårlig valg, og Martin Apenes er ikke blant dem som mener det er noen stor grunn til å feire at man så vidt kom over 4 prosent. Han synes faktisk det er merkelig at Venstre ikke får større uttelling blant velgerne, og peker på at mange av de globale trendene som blåser over verden i dag – klima, menneskerettigheter, teknologiutvikling og individuell frihet innen livssyn, seksualitet og levesett – er som skapt for et sosialliberalt parti som Venstre.
 
– Venstre har jo en sterk posisjon som andrevalg for svært mange velgere. Så da blir det noe av en gåte for meg at de såkalte lillavelgerne, de som vandrer mellom Ap og Høyre, detter ned på Høyre og ikke Venstre når de vraker Ap.
– Rent realpolitisk var det nok lurt å gå inn i regjering nå. Men Skei Grande trenger å skape entusiasme rundt de sosialliberale ideene, mener Apenes.
 
Ifølge ham må Venstre velge seg ut noen konfliktsaker de må stå fjellstøtt på, selv om de kanskje ikke vinner fram i regjeringen med de samme sakene. Igjen viser han ti Frp og hvordan både regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter stadig våger å snakke «Frp først». Og siden erkjenne at «de kan ikke få gjennomslag for alt» i en koalisjonsregjering.
 
– Jeg tror det vil være smart av Venstre å vise fram uenighet slik Frp gjør, mener Apenes. Ofte gjør jo Frp dette kun gjennom smart retorikk som ikke får noen politiske eller praktiske konsekvenser, framhever han. For eksempel slik Sylvi Listhaug gjorde sist uke ved å kalle pedofile overgripere for «monstre». Det skapte debatt og furore, men har ingen praktisk betydning for justispolitikken. Like vel – Frps medlemmer og velgere kjente igjen partiet sitt.  
 

For god kjemi kan bli for klamt?

Da Trine Skei Grande, Siv Jensen og Erna Solberg møtte pressen etter regjeringsforhandlingene på Jeløya i Moss, kom det ganske tydelig fram at de hadde vært flinke til å byttehandle, mener Steinar Bjartveit fra BI. Trine Skei Grande la ikke skjul på at de hadde god kjemi.
 
– De er venner også. Det kan være til hjelp for å få til byttehandel der alle trenger seiere. Trine Skei Grande ser at også Frp trenger seiere, sier han.
 
– Hvilke sterke og svake sider ser du hos Trine Skei Grande med tanke på den lederjobben hun nå skal gjøre?
 
– Det er vanskelig å si, men hun har greid å bevege og balansere Venstre frem til posisjon nå. Det viser at hun har ok lederegenskaper. Det som blir utfordringen, er at hun må være tydelig og sterk på sine saker. Samtidig som hun skal balansere. Det gjenstår å se hvordan det går, og utfallet trenger ikke å stå på henne som person og leder. Faktum er at hun er i en helt ny situasjon, hvor det å bli for god venn med de andre i regjeringen kan bli en litt klam omfavnelse. Hun er nødt til å stå frem med noe eget. Hun må være balansekunstner, uten at hun blir opplevd som en som snur kappen etter vinden. Det er et vanskelig stykke kunst, og Trine Skei Grande er i en sårbar situasjon, sier Bjartveit.
 

«Kornåker-saken»

Mens regjeringsforhandlingene pågikk i Moss, verserte det sex-rykter om Trine Skei Grande på nett som etter hvert tiltok slik i styrke at hun så seg nødt til å gå ut og si offentlig at hun ikke var noen overgriper.
 
– Bidro denne saken til å svekke hennes posisjon og makt på noen måte?
 
– Ja, hun er den mest fremtredende politikeren Venstre har. Hvis det sås tvil om henne, vil det svekke hennes posisjon, framhever Steinar Bjartveit.
 
– Hun har ikke råd til at det kommer dårlige historier om henne. Politikken er personifisert og Trine Skei Grande er i stor grad den personen som bærer partiet Venstre, sier BI-forskeren.
 
– Hva synes du om måten hun håndterte denne saken på?
 
– Hun tok tyren ved hornene, og gjorde det motsatte av å legge seg flat. Hun sa noe sånt som at hun hadde gjort sin andel dumme ting, og gjorde det på en uredd og troverdig måte. Etter hvert forsvant historien litt. Kanskje klarte hun å snu det fordi historien kom fram etter dårlig og ondsinnet ryktespredning.
 

Risikabelt men riktig?

Våre eksperter mener at Venstre og Trine Skei Grande tar stor risiko ved å gå inn i regjering, men de er samstemte om at prosjektet faktisk kan ble en suksess for Norges eldste parti. Selv om departementene som Venstre har fått er ganske lette i målt i kroner og øre på statsbudsjettet, gir de rom for profilering på flere av sakene partiet er alene om.
 
«Det å bli for god venn med de andre i regjeringen kan bli en litt klam omfavnelse. Hun er nødt til å stå frem med noe eget»
Steinar Bjartveit, psykolog, underviser i «Ledelse, makt og mening» på Handelshøyskolen BI
 
Men den virkelige innflytelsen ligger i de fora hvor de tre partilederne skal være likeverdige parter. De store politiske grepene som alltid får følger for viktige Venstre-saker som klima- og miljø, vil tas opp her. Dermed kan Skei Grandes personlige relasjon til Solberg og Jensen bli avgjørende for Venstres gjennomslag. 
 
Dette er en styrke for Skei Grande. Internt i Venstre er oppfatningen at hun har et meget godt forhold til de andre partilederne. Samtidig kan man ikke underslå at valget hennes ved å gå inn i regjeringen ført til en splittelse i partiet.
Venstre får sannsynligvis mer igjen for å gå inn i regjering enn det Kristelig Folkeparti oppnår ved å stå utenfor, mener Agnar Kaarbø.  
 
– Det vil bli vanskelig, fordi de er juniorpartner i en koalisjonsregjering der det til syvende og sist er kjøttvekta som teller. Men Skei Grande sitter nå i regjering, og det gir åpenbare muligheter. Det er opp til henne å vise at hun greier å utnytte dem, sier han.
 
Når man sitter som minste parti i regjering er det lett for at man inngår kompromisser og blir sittende og forsvare nederlag. Det er viktig at dette ikke stjeler for mye av oppmerksomheten, sier Kaarbø.
 
– Noen nederlag og vanskelige kompromisser må de imidlertid tåle. Og disse kommer Grande og Venstre til å få tettere innpå livet nå, enn hvis de satt på Stortinget. Så er spørsmålet hvor viktig dette er for velgerne. Venstre må unngå at det fester seg et inntrykk av at partiet svelger kameler i tur og orden.
 
«Det nytter ikke å være en god nummer to som partivalg, noe Venstre er for mange»
Agnar Kaarbø, skribent og forfatter bak den kommende boka «Politisk Lederskap».
 
Trine Skei Grande framstår som en kompetent politiker med mye kunnskap, og hun har en god posisjon på sine områder, mener Agnar Kaarbø.
 
– På sitt beste er hun også en god kommunikator. Hun har vært tydelig på hva partiet vil, selv om det ikke ble det regjeringsalternativet som hun snakket høyest om før valget. Noen vil si at hun har vært uklar eller begått løftebrudd, men det kan du på et aller annet tidspunkt hevde om de fleste politikere. Jeg mener hun fortsatt framstår troverdig, selv om hun er noe svekket av oppslagene om et utagerende privatliv, sier Kaarbø.
 
Kompetent eller ikke – Grande har hoppet inn i denne regjeringen med begge beina.  
 
– Hun har tatt stor risiko nå, og satser alt på regjeringssamarbeid. Som statsråd vil hun også være mye mer eksponert. Hun må derfor velge nøye hvilke politiske områder hun skal profilere seg på og hvilke kamper hun skal ta. Hun må for all del unngå å bli sittende og forsvare seg.
 

Må dyrke fram flere profiler

– Blant de som tenker at det å drive politikk er som en øvelse i markedsføring, så er det nok smart å ikke ta ansvar. Men vil du gjennomføre politikken din, er det lurt å gå i regjering, sier Martin Apenes.
 
Men selv om kommunestyrerepresentant for Venstre i Nesodden kommune mener det kan være lurt av Venstre og Trine Skei Grande å gå i regjering, så er det ikke dermed sagt at regjeringsdeltakelsen vil styrke Venstre på sikt.
 
– Mange politikere er sjefer, men ikke alle er gode ledere. Nå må Skei Grande vise seg som en leder. Hun har litt over 3,5 år på seg, med et kommunevalg som mellomstasjon.
 
Ifølge Apenes bør Skei Grande nå ta i bruk hele partiet og dyrke fram noen flere profiler som kan fronte og stå oppreist for Venstres idéer.
 
– Vi må ikke tro at den ene store lederen skal sørge for å gjenreise Venstre. Det kan bli helt feil. Folk må føle at de er med på noe. Trine Skei Grande må bygge et lag som ikke først og fremst er lojale til regjeringen Solberg, men til den sosialliberale ideen, mener Martin Apenes. 
 
– Dette må hun klare. Hvis ikke ender Venstre opp som et lojalt, men usynlig regjeringsparti som ingen verken bryr seg om eller stemmer på.
 

CV – Trine Skei Grande (48)

 
Aktuell som: Kulturminister og partileder i Venstre. Skal lede det tradisjonelt sentrumsnære partiet gjennom en regjeringsperiode sammen med Høyre og Frp.
Født: 2. oktober 1969.
Bakgrunn: Opprinnelig fra Overhalla i Trøndelag. Flyttet til Oslo i 1994.
Sivil status: Ugift.
Utdanning: Utdannet cand.mag. med fagkombinasjonen sosialøkonomi, historie og statsvitenskap. Hun har jobbet både som frilansjournalist og lærer, samt forelest i sosialfag ved Høyskolen i Levanger.
Erfaring: Grande ble leder for Nord-Trøndelag Unge Venstre i 1987 og hadde en rekke verv i både Venstre og Unge Venstre før hun ble leder for Oslo Venstre i 1997. I 2000 ble hun nestleder under Lars Sponheim, og da han gikk av etter 2009-valget, ble Grande valgt som Venstres partileder i 2010. Siden 2001 har hun blant annet sittet i Valgkomiteen, Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Fullmaktskomiteen, Familie- og kulturkomiteen, Kontroll- og konstitusjonskomiteen og Stortingets utenriks- og forsvarskomité.