Kalkulert gambling
Etter en uvirkelig god norsk helg i vinter–OL i PyeongChang, med blant annet gull i både herre- og damestafettene, kan landslagssjefene Vidar Løfshus og Tor Arne Hetland endelig senke skuldrene, etter en sesong med mye kritikk. Kritikken har haglet, både fra langrennsmiljøet og eksperter fra sofaer rundt om i de tusen hjem.
Først var det Northug til OL–debatten. Den klarte Northug å parkere selv, gjennom manglende resultater. Deretter handlet det om uttaket til OL. Nå har landslagsledelsen vist at løperne som representerer Norge i OL både har noe der å gjøre, og at de presterer på absolutt øverste nivå.
Vraket verdenscuplederen
Under OL har også temperaturen steget i det norske kvinnelandslaget. Landslagstrener Roar Hjelmeset tok den kontroversielle avgjørelsen å vrake verdenscupleder og Tour de Ski–vinner Heidi Weng til stafetten. Inn kom skade- og sykdomsforfulgte Astrid Uhrenhodt Jacobsen. På guttas lag var det også en bombe: Hans Christian Holund, bronsevinneren fra skiathlon, var ute av laget. Didrik Tønseth, med resultater som har svingt som en yo yo i hele år, ble foretrukket.
Hva tenkte landslagstrenerne på?
I teambygging- og utvikling handler en stor del av arbeidet om inkludering. Det er flere utøvere med både titler og verdenscupseire under beltet, som ikke får gå mer enn ett løp i OL. Slik det ser ut nå, ville nok verken Tønseth eller Uhrenholdt Jacobsen blitt foretrukket til noen av de resterende øvelsene. Begge er dyktige skiløpere. Begge er faktisk verdensmestre, enten individuelt eller i stafett.
Uhrenholdt Jacobsen var syk da lekene startet. Tønseth ble slått av Niklas Dyrhaug i et testløp rett før stafetten. Dyrhaug skal gå femmila – det skal ikke Tønseth.
Inkludering
Beslutningene til langrennstrenerne oser av inkludering, fremfor ensidig fokus på resultater. Dessuten har Norge så gode lag at de vil være med å kjempe i toppen uansett.
Tok langrennstrenerne rett og slett en kalkulert risiko, der de kunne miste gullmedaljene, for at flere utøvere skulle føle at de var en del av laget?
Det kan hende. Både Tønseth og Uhrenholdt Jacobsen sprakk nemlig som ballonger på sine etapper. Det har vist seg å være svært tøft å komme inn og gå sitt første løp i OL–løypene. De er tøffere enn man tror.
Landlagstrener Tor Arne Hetland forklarte laguttaket slik til Dagbladet:
– Vi hadde fire løpere som var aktuelle for førsteetappen, Emil, Didrik, Niklas og Hans Christer. Det var ordentlig vondt i hjertet å sette Holund ut av laget. Han hadde gått fenomenalt tidligere i mesterskapet. Jeg tror alle fire kunne ha løst denne etappen veldig bra, men magefølelsen sa at Didrik ville løse det best, sa Hetland.
Opplevelsene Tønseth og Uhrenholdt Jacobsen fikk, mot henholdsvis Larkov og Charlotte Kalla, var kanskje tunge å bære der og da. Uhrenholdt Jacobsen måtte trøstes i lang tid inne i teltet, og klarte ennå ikke å glede seg over seieren i intervjuene etter stafetten. Følelsen av nesten å ha ødelagt for resten av laget var tung å bære.
Samtidig er det hele lagets innsats som teller. Det er resultatlista som blir stående. Der står det at Norge har tatt gull, og at Tønseth og Uhrenholdt Jacobsen bidro til dette. Det gjorde de. De ga alt for laget.
Derfor er slike uttak viktige, for å bygge opp løperne på lang sikt.
Hva så med løperne som ble vraket? Holund har allerede medaljer fra dette mesterskapet. Han skal også gå femmila. For ham er dette raskt glemt. Og Weng? Hun har også medaljesjanser videre i OL. Dessuten har hun allerede vunnet titler denne sesongen.
Jo mer vi pirker borti psykologien i laguttakene, desto mer fornuftige virker de.
Så får vi se om koffertene til våre beste kvinner og menn blir enda tyngre etter teamsprinten og de lengste distansene. Mye tyder på det. Marit Bjørgen har ennå ikke vunnet individuelt gull. Ikke verdens beste mannlig skiløper de siste sesongene, Martin Johnsrud Sundby heller.
