Flere kaller seg «sjef» og «leder»
Antallet sysselsatte i Norge økte med 105.000 fra 2011 til 2017. Veksten har i stor grad kommet i yrkesfelt hvor det normalt kreves høyere utdanning.
Ifølge en ny analyse utført av SSB-forsker Helge N. Næsheim har det blitt 60.000 flere ledere i norsk arbeidsliv denne perioden, og den sterkeste veksten har kommet de seneste tre årene.
Analysen baserer seg på tall fra SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU), som viser at antallet ledere i løpet av disse årene har økt særlig i virksomheter med mindre enn 10 ansatte.
En del av årsaken er økt og mer lemfeldig bruk av yrkestitler med «leder» eller «sjef» i navnet, der bredden av oppgavene i jobben ikke tilsier at arbeidstakeren bør tituleres slik, ifølge rapporten.
«Det kan for eksempel være at man i små butikker i økende grad begynner å angi personer som assisterende butikksjef,» skriver Næsheim.
Han presiserer imidlertid at kun 10 prosent av lederne i 2017 var registrert med grunnskole som høyeste utdanning, mens i underkant av 60 prosent av alle ledere hadde høyere utdanning.
I tillegg skriver Næsheim at en del av økningen av ledere skyldes at de som har innrapportert ikke har fulgt SSBs kodepraksis om at ledere i virksomheter med færre enn fem ansatte ikke skal kodes som ledere.
«Inflasjon» i yrkestitler
I rapporten, som er delfinansiert av Kompetansebehovsutvalget (KBU) til regjeringen, kobler SSB-forsker Næsheim utviklingen til en bredere tendens til «inflasjon» i yrkestitler.
Med dette menes at yrkestitlene endres til en som angir eller kommuniserer høyere kompetanse og ansvar uten at arbeidsoppgavene har endret seg tilsvarende.
Dette er for eksempel vanlig i en del funksjonæryrker, skriver Næsheim, hvor personer som arbeider i en personalavdeling bytter tittel fra «konsulent» til «førstekonsulent» eller «rådgiver», uten at arbeidsoppgavene endrer seg nevneverdig.
Innen ledelse vil slik yrkestittel-inflasjon gjerne være knyttet til at personer har et visst faglig lederansvar, uten å ha det brede settet av lederoppgaver som kreves for å høre inn under yrkesfeltet, ifølge rapporten.
Dette innebærer at det ikke foreligger «en ikke reell» overgang av sysselsatte fra andre yrkesfelt til ledelse, slik tallene foreslår, ifølge rapporten.