Enkel, hard og bestemt

Det er helt avgjørende å kunne hvile seg på gode medarbeidere, sier Vestlia Resorts administrerende direktør, Roger Espeli. – Det er avgjørende for fremgang å ha de aller beste på hvert eneste felt. Når dette er på plass, trenger ikke jeg være daglig i alle avdelingene. Engasjerte og kompetente mellomledere er der selv, og bruker meg til å sparre med. Da har vi det gøy og vi når våre mål.

– Min viktigste jobb er å binde det hele sammen, fortsetter han. – I tillegg til den daglige driften er det i vår organisasjon naturlig at jeg jobber jeg med utviklingsprosjekter. Vertskapet ivaretas av medarbeiderne på en profesjonell, men også hjertelig måte – slik hotellene på Geilo tradisjonelt har for vane.

De gode opplevelsene

En lav sol brenner toppen av hytteområdet Kikut. Skifolket koser seg med Kvikklunsj og appelsiner i solveggen nede på Vestlia Resort. På slalåmski har de lagt under seg de bratte bakkene og nede på hotellet nyter gjestene pannestekt ørret og braisert lammeskank.

– Vestlia Resort er hotellet for gode opplevelser, sier Roger Espeli, med utsikt mot Hallingskarvet og Ustedalsfjorden foran oss og Kikut bak, mot en natur som blender. Det er merkede løyper som utfordrer, spa og svømmebasseng som gir mye velvære, interiør med bilder av Kai Fjell og Edvard Munch og ikke minst, her finner gjestene den gode maten, «laget med omtanke«, som de sier.

Ikke normal kost

Roger Espeli er administrerende direktør ved eiendomsinvestoren Pål G. Gundersens tre hoteller på Geilo, Vestlia Resort, Highland Lodge og Bardøla Høyfjellshotell. I tillegg er han styreleder i Visit Geilo.

I løpet av tre år er omsetningen på Vestlia Resort nær tredoblet og passerte i fjor den magiske grensen på 100 millioner.

– Vestlia Resort er modernisert og utvidet, så det skulle bare mangle sier Espeli. Driften på Vestlia og Bardøla viser overskudd, det er ikke normal kost i Distrikts-Norge. Roger legger ikke skjul på at det har vært mer utfordrende på Highland, men nå balanserer det og svært mange er fornøyd. – Vi driver utleie av rom og flotte leiligheter i samme selskap som vi finner et velrenommert bakeri folk drar langveis fra for å besøke.

Fysisk fostring

Kanskje kommer det om ikke så lenge også et fjerde hotell. Investoren Pål G. Gundersen bærer på en drøm om å etablere et nytt i sentrum av Geilo på en tomt nær der hvor Haugs Hotel en gang stod og som brant ned for over 100 år siden. Arbeidsnavnet er Haugs Alpin Hotel.

– Alt dette høres slitsomt ut. Hva gjør en kar som deg på fritiden?

– Jeg trente veldig mye en periode, fra jeg var 25 til 40 år, sier Roger Espeli og innrømmer at nå har han ikke så godt med tid, for nå jobber han kanskje mer enn godt er. – Og jeg har unger som er veldige aktive med idrett.

– Tiden blir spist opp. Jeg er nok litt over gjennomsnittet opptatt av såkalt fysisk fostring, og det jeg gjør skjer gjerne på litt odde tider, og mer konsentrert. Selv om jeg også har noen perioder med skippertak. Det er ikke noe alternativ å ikke gjøre noe. Jeg må være stram og sterk og være mentalt oppe. Og det bidrar fysisk aktivitet til.

Foto

HARDTARBEIDENDE LOKALPATRIOT: Roger Espeli har aldri bodd andre steder enn på Geilo. Med flere lederstillinger i reiselivet i bygda, har han kort vei til alle jobbene sine også. (Foto: Øyvind Risvik)

Selvopptatt

– Jeg får mange mail, og det skal tas avgjørelser. Jeg blir sett på hele tiden, og jeg skal se. Hver dag, nærmest hele døgnet. De ansatte skal nemlig bli sett, de liker at kundene eller ledelsen bryr seg om den jobben akkurat de gjør. Eller om hvordan de har det. Det er selvsagt, det er meg en sann glede.

– Må en hotelleder være litt selvopptatt?

– Jeg kan nok være det. Selv om det ikke er viktig i seg selv. Jeg kaller det ikke selvopptatt, jeg kaller det heller selvbevisst. Det er det viktig å være. I hvert fall for meg.

Bransjens anseelse

Roger Espeli er styreleder i Visit Geilo, et selskap som har nær 200 store og små medlemsbedrifter.

– Skal vi som jobber med hotellene lykkes, er vi avhengig av mange og velfungerende bedrifter og organisasjoner i lokalsamfunnet, og i hele Hallingdal, sier han.

I hotellgruppen på Geilo som Roger Espeli leder, er de bevisst på medarbeidere og opptatt av at utvikling ikke bare er forbeholdt ledere. Stadig vekk får ansatte de kurs- eller utviklingsprogrammene de ønsker seg.

– Totalt har vi fem vinkelnere, en utdannelse vi har betalt, skryter Roger Espeli. – Videre er spesielt driftsdirektør på Bardøla Høyfjellshotell, Terje Simonsen og jeg, engasjert i tilretteleggelse for utdanning av fagarbeidere. Vi har hele tiden opp mot tjue lærlinger i fagene kokk, servitør, konditor og resepsjon. Det er viktig for oss å bidra til rekruttering og økning av fagenes og bransjens anseelse.

Ydmyk

– For at vi skal lykkes er det viktig å være dypt involvert, se til at alt blir skikkelig, på en måte som vi tror på.

– Blir Geilo for lite for deg?

– Absolutt ikke, svarer Roger Espeli kontant. – Dessuten er det Geilo som gjelder for meg, sier Espeli, og stopper opp: – Hva sikter du til? Sprø han. – Mener du at jeg er overmodig? Jeg må passe på, det er viktig å være ydmyk. Uansett, jeg merker veldig godt at det settes pris på og er viktig at jeg har lang erfaring og har vært med i bransjen siden 1992. Husk at jeg har vært hotelldirektør i 14 år og også daglig leder for vårt store Geilo Idrettslag med institusjonen Skarverennet i fire år. Det er vel bra å ha på cv-en?

Den positive utviklingen

Det er ingen hvem som helst som er den aller øverste sjefen. Pål Georg Gundersen eier alle hotellene Roger Espeli leder. Gjennom selskapet Merkantilbygg er han en eiendomsinvestor som har forretninger over hele landet. Gundersen har lagt sin elsk på Geilo hvor han har vært siden 2000, det året han kjøpte Vestlia Hotell, som det het den gangen. Han flyttet hit med hele familien og kjøpte også Highland Lodge i 2006 og seinere Bardøla Høyfjellshotell i 2016.

– Pål Gundersen er en engasjert eier og leder. Jeg har stor respekt for ham. Han er en strategisk god forretningsmann som har slått seg opp på eiendomsinvesteringer. Forkjærligheten til Geilo profiterer vi stort på, og vi skal takke ham for mye av den positive utviklingen som nå har skjedd på Geilo.

Pulserende virkelighet

– Hvordan får du det til å fungere på privatplanet?

– Jeg har aktive unger som jeg elsker å være sammen med. Det går mest i idrett, alle driver med langrenn, skiskyting, sykling og fotball. Og så har jeg kone som er med hele tiden. Hun planlegger hele døgnet, sørger for at logistikken for familien fungerer. Jeg får meldinger om skolegang, mat og fritid. Og jeg svarer tilbake: «Ja! R.» Innforstått, takk for at du gjør det, kjærlig hilsen mannen din.

Det er lett å leve på Geilo. Det er korte avstander her.

Ansetter vi en kokk som duger på papiret, men ikke i virkeligheten, må han jo slutte. Det er ikke mer problematisk enn som så

– Jeg er ikke opptatt av om det er lørdag eller mandag eller hva det nå enn er, sier Roger Espeli. – Hver dag gir mulighet til å prestere. Utenom jobben brukes altså tiden på og sammen med familien. Jeg er ikke opptatt av å lese bøker eller å være på fest med gutta. Hotellivet er det jeg har valgt.

Roger Espeli sitter ikke mange timer i bil eller på fly. De som jobber mye og forsøker å skape seg en karriere, er gjerne mye ute og reiser. Det gjør ikke Espeli.

– Heldigvis bor jeg på Geilo, og jobber her. Her har vi en evig tilstrømming av masse mennesker, fra alle samfunnslag og alle profesjoner. Jeg lever i en veldig pulserende virkelighet.

Viktigste ressursen

Roger Espeli er oppmerksom dersom medarbeidere får problemer. – Da er det viktig med empati, å lytte og å hjelpe. Vi må hjelpe til med det meste. Dersom noen er syke, hjelper vi dem med det nettverket vi har, og vi gir dem tid til å bli frisk. Vi har også økonomisk hjulpet til som kausjonist, eller ryddet for folk som har satset på feilslåtte ting.

– Hva med medarbeidere som ikke er motiverte?

– Da må vi hjelpe dem videre, over i noe annet, sier Roger Espeli. – Vi kan ikke ha ansatte som ikke er med. Medarbeidere er den viktigste ressursen vi har overfor gjesten og driften. Alt må funke, og jeg må være tøff. Vi hjelper til og ordner, men vi setter store krav. Vi skal ikke ha noe slinger i valsen.

Hard og bestemt

Roger Espeli er tydelig når det gjelder, mot hvem som helst. – Vi kan ikke bygge et resort på dette nivået, ha hundre ansatte som er skikkelig bra og vil noe og samtidig har noen som ikke duger. Ansetter vi en kokk som duger på papiret, men ikke i virkeligheten, må han jo slutte. Det er ikke mer problematisk enn som så. Forhåpentligvis har jeg et godt rykte, som hardtarbeidende og hyggelig, kanskje tilsynelatende enkel, men hard og bestemt når det gjelder.

– Hva gjør du når ting blir for komplisert?

– Da tar jeg meg en løpetur. Det er ikke veldig ofte, men plutselig kan jeg få en dag hvor jeg blir veldig sliten. Det hender det smeller litt. Jeg kan bli sint. Da hjelper det å løpe en tur.

Tar ansvar

– Blir jeg sint på en sak eller en situasjon som noen der og da har ansvar for eller ikke har gjort noe med lar jeg det komme til syne overfor vedkommende. Det er greit, synes jeg. Men jeg passer på at jeg ikke er urettferdig.

– Ofte blir jeg irritert på meg selv, og kan si: her har jeg surret det til fordi jeg ikke har passet godt nok på. Det kan være andre som skulle ha gjort selve jobben, men jeg tar ansvar som leder fordi ikke jeg fulgte bedre med.

Roger Espeli er en takknemlig for det livet han har.

– Jeg har vært heldig. Jeg har kone og unger som er friske, sier han. – Vi har det optimalt bra på hjemmebane, vi spiller på lag. Mange dager møtes vi bare i døra, eller på sms. Men med felles interesser i idretten har vi også mye tid sammen, alle er svært aktive. Dette er bra for oss.

Han ga alt

– Jeg er opptatt av at innsatsen i dag sørger for resultater i morgen. Det er gøy å jobbe, gjerne mye, det vil si så mye som skal til.

Men Roger Espeli mener ordet prestere er mye mer dekkende enn bruken av ordet gøy. – Jeg er opptatt av å lykkes og å se resultater. Jeg er nok slik med ungene mine også. Jeg kunne fristes til noen ganger å tenke at det hadde vært fint å ta det litt roligere. Men i samme sekund tenker jeg at da ville jeg ikke ha oppnådd alt det som jeg har lyst til. Jeg orker ikke å surre rundt.

Hvis om du skulle skrive din egen nekrolog?

– Da skulle det ha stått: «Han ga alt!»