– En virksomhet på defensiven
«Fotball handler om følelser», sier Trond Alstad til Dagens Perspektiv, og bruker det som en unnskyldning for at ledere og trenere i fotball skal unnskyldes for å være dårlige rollemodeller. Alstad sier også at det er «Dødfødt å sammenlikne fotballedelse med vanlig ledelse».
Dersom dette stemmer, vil jeg oppfordre næringslivsledere og andre som har leid inn folk som Nils Arne Eggen, Erik Thorstvedt, Brede Hangeland, Egil «Drillo» Olsen for å lære bort ledelse om å kreve pengene tilbake.
I mange tiår har ledelse og samspill i fotball blitt sammenliknet med ledelse og samspill i næringslivet. Fotball og lagsport generelt er blitt en metafor for hvordan gode ledere skaper gode team. All ledelse handler blant annet om å finne de rette menneskene i de rette posisjonene. All ledelse handler om å skape både praktiske og menneskelige forutsetninger for at alle involverte skal kunne prestere best mulig. All ledelse handler om å være et godt eksempel selv, en god rollemodell og det skal være tydelig for alle at du selv opptrer slik du ber dine medarbeidere om å opptre.
Når ledere i Rosenborg nå påpeker at det er «Dødfødt å sammenlikne fotballedelse med vanlig ledelse», er det mer enn overraskende, og på kollisjonskurs med «folk flest». Idrettsledere er ambassadører for kultur, sterke rollemodeller – på godt og vondt – bevisst eller ubevisst, på samme måte som ledere i arbeidslivet er det. Hvis RBK virkelig mener at vi ikke kan sammenlikne god ledelse og fotballedelse, vil dette i så fall måtte gå begge veier; Om fotball–Norge ikke kan lære av beste praksis og kunnskap fra et ledelsesfag i rivende utvikling i det norske arbeidslivet, vil dette på sikt begrense viktige overføringsverdier til fotballklubber.
Flytsonemodellen av Mihály Csíkszentmihályi er en viktig del av Eggens «Godfoten»-teori. Denne ble forøvrig innført i Norge av landslagstrenerne Kjell Schou Andreassen og Nils Arne Eggen.
RBK ved Alstad uttaler også at fotball er full av følelser, og unnskylder Ingebrigtsens kanonade mot dommere med å uttale «ledelse i fotballklubber handler langt mer om følelser enn i næringslivet». Så vidt jeg erfarer finnes det følelser i alle organisasjoner, og fotballklubber kan vel ikke rettferdiggjøre nedlatende, respektløs utskjelling med at mennesket er fullt av følelser? Folkeskikk burde være en selvfølge, både før og etter fotballkamper. Selv om fotball er underholdning for oss som ser på, er toppfotballarenaen en arbeidsplass som eksponerer holdninger og som således påvirker normer. Normer handler om rett og galt, mens verdier handler om det vi verdsetter. Det vi sier til hverandre og det vi sier om hverandre påvirkes alle som ser på – kanskje særlig alle barn og ungdommer som ser sine helter på TV–skjermen.
RBK er et lag som ofte og gjerne går i angrep, men i denne debatten er åpenbart prinsippet «forsvar er det beste angrep» og «ta mannen, ikke ballen». I bedriftskulturer hvor jeg ser slike symptomer er min erfaring at vi har å gjøre med en virksomhet – eller et fotballag – på defensiven.
RBK har gjort mye bra, både for fotballen og næringslivet. Men kulturer slites, og de som ikke greier å ta imot korrigering og innspill fra omgivelsene slites raskere enn andre. Det er synd om vi mister laget som en god rollemodell, ikke bare for fotball–Norge, men for hele det norske arbeidslivet. I slike situasjoner finnes muligheter for læring, og gode kulturer forsøker å lære av innspill fra omgivelsene. At RBK er opptatt av kultur er tydeligvis ikke nok: De som har viktige roller må også være trent i å være gode rollemodeller og se på kritikk som en gave – en mulighet for forbedring og et høyere flytsonenivå. Den nevnte Eggen sa veldig mye bra, og en god del mindre bra, men med godfoten var han presis og inspirerende da han lagde postulatet «i Rosenborg er det bare lov til å være sint i ett sekund på rad». RBK har definitivt fortsatt mulighet til å lære noe av denne saken. Det toget er ikke gått, det stiller opp på stasjonen hver eneste dag.
Representanter fra RBK, som organisasjonssjef Alstad og trener Ingebrigtsen, burde etter mitt skjønn aktivt ta avstand fra hets («hater Molde by») og gjentatte utskjellinger av dommer. Om ikke annet burde de beklage åpenbare tabber i ettertid. Hva som synes utad, begynner innad (kultur er blant annet verdier, normer og artefakter). Ydmykhet forutsetter en grad av sårbarhet, og jeg håper RBK har sendt en offisiell beklagelse til dommer Hobber Nilsen. Etter at RBK–ledere har sett reprise av episoden som RBK–treneren lot seg irritere av, ville det være god folkeskikk å beklage både feilvurdering av situasjon og nedlatende utskjelling i etterkant. Da vil man også lettere kunne lære noe av dette.
