Daglig leder for Øya-festivalen Tord Krogtoft.
Camilla Skjær Brugrand.
En sindig nordlending
Daglig leder for Øyafestivalen kommer småløpende inn i kontorlokalene iført en grønn t-skjorte. Han har akkurat vært på Sørenga og tatt sin daglige svømmetur i Oslofjorden.
Denne tradisjonen har eksistert siden Sørenga kom på plass. Da begynte han og noen venner å jogge fra Botanisk Hage og ned til fjorden fem dager i uken – uansett vær. Plutselig hadde de blitt isbadere. Så lenge de klarer å hugge seg gjennom isen de få gangene den legger seg, kommer de seg ut i vannet.
– Det er litt corny og ironisk egentlig. Jeg har aldri vært noe tøff når det gjelder å bade i kaldt vann, innrømmer festivalsjefen.
Men bading har definitivt blitt en stor del av livet til den 41 år gamle nordlendingen. Nå har morgenjoggingen og badingen foregått i to år. Akkurat nå er det ganske overfylt på den faste badeplassen, men i februar springer de alene i snøstorm i bekmørket for å hoppe i fjorden.
– Det er de dagene det er verst vær som gir oss the største kicket. Det er et skikkelig rush å hoppe ut i ganske kaldt vann. Det er en eksplosjon av endorfiner, sier Tord Krogtoft.
Signaturjakken
Fargerike vimpler, priser og tidligere Øya-plakater henger vilkårlig rundt omkring i kontorlokalene til festivalstaben. Inne på kontoret til Krogtoft er det stablet flere plater i en sort hylle. Innimellom ligger det en banan.
En hvit pose med boller blir slengt på bordet i det Krogtoft leter frem «signaturjakken» som han har gått med siden han tok over som festivalsjef – uansett vær – for å være gjenkjennelig for alle de tusen frivillige og sesongarbeiderne.
Ordene «Be kind, stay positive and have fun» står skrevet på baksiden av den gule regnjakken.
– Det er de ordene alle må huske på når det koker som verst. Selv om jeg aldri når over alle i løpet av festivalen, prøver jeg å være bevegelig og synlig, forklarer han.
Hver festival avslutter han med å stupe ut i Tøyenbadet med den gule jakken på. Å bruke den gule jakken er en bevisst handling.
– Så lenge de ser meg gående rundt i Tøyenparken og se blid ut, tenker de sikker at alt kommer til å gå bra. Jeg tror det er en god symboleffekt og en måte å nå ut til mange.
Daglig leder for Øya-festivalen Tord Krogtoft kommer rett fra den daglige svømmeturen på Sørenga. (Foto: Camilla Skjær Brugrand)
Fra hverdag til fest
Jobben som daglig leder for en festival beskriver Krogtoft som «litt rar». Store deler av året er han leder for de åtte faste ansatte i sentrum av Oslo. Men i løpet av selve festivalen dukker det plutselig opp 200 sesongarbeidere og 2700 frivillige som også skal ledes.
– Det vokser til et veldig stort apparat når det står på for fullt. Soml leder blir man forskjellig fra hverdag til fest.
Han forklarer at han tar i bruk ulike verktøy for de to ulike lederrollene. Når festivalen rigges til, flytter også Krogtoft kontoret over til Tøyenparken, hvor festivalen har blitt arrangert siden 2014. Her er han fra morgen til kveld. De lengste dagene tråkker han oppimot 30.000 skritt.
– I den grad jeg har en lederfilosofi, handler det om å være tilgjengelig og synlig.
Mange småkriser
Alt som skjer under festivalen er Krogtofts ansvar. Staben har siden forrige festival planlagt for alle mulige scenarioer.
– Hvis alt går som det skal, har jeg ingen verdens ting å gjøre under selve festivalen. Utenom å gå rundt å klappe folk på skuldrene, gi high-five og klemme folk. Forhåpentligvis går alt bra, sier han og banker i bordet.
– Har du noen gang havnet i en krisesituasjon under festivalen?
– Det er alltid mange småkriser, men aldri noe som vi ikke har taklet.
Under åpningen i fjor kom den største nedbørsmengden i Oslo siden 1950-tallet. Det hølja ned fra morgen til kveld. Festivalstaben planla selvsagt for regn, men ikke slike mengder.
I løpet av dagen måtte de lage drening under en scene for å lede vannet bort. Samme år var det i tillegg meldt veldig mye lyn og torden den dagen årets headliner skulle på scenen.
– Da blir det ganske intens stemning bak scenen for oss som jobber. Det er nok til å få høy puls av. Vi må alltid finne ut hva som kan skje og hva skal man gjøre hvis det skjer, sier han bestemt.
Klatret gradene
Fra han var ung, ønsket Krogtoft å jobbe med musikk, men planen om hva han skulle bli var mer realistisk: han skulle bli lektor. Han studerte ved alle universitetene som den gang eksisterte fra Tromsø til Bergen.
– Jeg trodde aldri at jeg kom til å jobbe med musikk. Jeg var realistisk nok til å tenke at bandkarrieren ikke kom til å bli noe av.
Ved siden av studiene jobbet han på Platekompaniet. Etterhvert tok jobben over for studiene. Da selskapet skulle åpne ny avdeling i Sandvika storsenter, ble han spurt om å bli butikksjef. Det tilbudet takket han ja til.
– Jeg sa aldri nei da jeg ble spurt om ekstravakter og plutselig trengte de å ansette noen på heltid.
Etterhvert endte han opp som produktsjef for musikkdelen på hovedkontoret. Det var i Platekompaniet han begynte å bli ambisiøs og fikk et godt grep om det å være leder.
– Jeg er relativt introvert som person. Det er kanskje ikke så vanlig som leder, men det er ikke et minus.
Dette skjer under Øya-festivalen
I 2014 ble Øyafestivalen for første gang arrangert i Tøyenparken. Her har festivalen holdt til siden den gang. Festivalen benytter et sammenhengende område som strekker seg fra Tøyenbadet, gjennom Tøyenparken, over Finnmarkgata og ned mot Munchmuseet/Botanisk hage.
MUSIKK: Under årets Øya-festival skal blant annet Kendric Lamar, Artic Monkeys, Lykke Li, Arcade Fire, Cezinando, Fever Ray, Patti Smith, St. Vincent, Charlotte Gainsbourg, No. 4 og deLillos spille.
Patti Smith er en av flere attraksjoner på Øyafestivalen 2018. (Foto: Brad Barket/Invision/AP)
KUNST: Munchmuseet og Øyafestivalen har inngått en flerårig avtale om et eget kunstprogram på Øya. Årets prosjekt forvandler publikums ansikter til unike kunstverk.
– Med dette ønsker vi å gi samtidskunst en større plass blant publikummet på Øyafestivalen, forteller Øyas kunstansvarlig, Kyrre Heldal Karlsen.
Sammen med Munchmuseets kuratorer, Trine Otte Bak Nielsen og Natalie Hope O’Donnell, har de valgt ut Tor Erik Bøe som årets festivalkunstner.
– Bøe vil blant annet bruke innsamlet økomateriale som kvister, blomster og gress. Dette bruker teamet til å modellere en unik «eco-queer»-look, forteller kurator Hope O’Donnell.
MAT: I 2017 serverte Øya-festivalen over 35 tonn økologiske råvarer til publikum, frivillige og artister. Dette utgjorde 95 prosent av alle råvarene som ble brukt.
På Øya får du i år et gjensyn med Coop Mega, som serverer vegetarisk festivalmat. Arrangørene mener at kun naturlige råvarer fra et bærekraftig jordbruk er godt nok for publikum.
I tillegg har festivalen mye kjøttfri mat og de jobber med lokale bønder for å få kortreiste og sesongbaserte råvarer. De jobber med å begrenset matsvinnet – og de styrer unna opplagte klimaverstinger som palmeolje og scampi.
LITTERATUR: Kendric Lamar på Litteraturhuset med Arif, Nosizwe, Marius Emmanuelsen og Ida Madsen Hestman. Bare dager før mannen tar turen tilbake igjen til Norge og går på scenen i Tøyenparken, diskuteres tekstuniverset, estetikken og fenomenet Lamar: Hvem er han som, som første rapartist noen sinne, vant Pulitzerprisen? Og hvordan overlever han uten en skramme i kred-lakken når han inngår overskridende samarbeid med for eksempel Taylor Swift?
I HiFi Klubbens telt snakker journalist Jan Omdahl med Øya-aktuelle Lars Lillo-Stenberg og Hans-Peter Lindstrøm om deres musikk.
Sunt bondevett
Tord Krogtoft ble oppfordret til å søke på festivaljobben da stillingen ble utlyst. Han kjente festivalen godt fra før av, både fra å ha vært gjest, men også fordi han har vært en del av bookinggruppen til festivalen. Han var en av åtte som gir råd om hvordan programmet burde være.
– Platemarkedet var på denne tiden i stor endring, så det ble et fint tidspunkt å takke av i Platekompaniet.
– Hvilke kvalifikasjoner må man ha som festivalsjef?
– Det vet jeg søren ikke. Så lenge man har evnen til å være rolig i stressende og hektiske omgivelser, takle og omgås veldig mange folk, så tror jeg bare litt sunt bondevett er det som skal til. Det hjelper nok å være en sindig nordlending.
Utover det kommer alt fra økonomi, kunnskap om musikk og merkevarebygging. Krogtoft persisterer at han langt i fra gjør alt alene.
– Å få til å samarbeide med alle mulige mennesker er viktig. De kvalitetene jeg manglet da jeg begynte, har jeg opparbeidet meg.
Kjenner på frykten
– Årets Norwegian Wood festival ble avlyst på grunn av for få solgte billetter. Kjenner dere selv på den frykten?
– På daglig basis. Festivalene tar etterhvert en uhørt høy risiko når det gjelder priser på artister.
Hele årets vindu for å tjene penger er i bunn og grunn fire dager i året. Det skal Øya-teamet drifte resten av året på. Det er ekstremt sårbart. En dag med regn går hardt utover omsettingen.
– Det er en av mange ting jeg bekymrer meg over i det daglige. Samtidig, så lenge man vet at man har en god plan, har gode budsjett og jobber godt, går det an.
Jeg er relativt introvert som person. Det er kanskje ikke så vanlig som leder, men det er ikke et minus
Øya-sjefen har hårete ambisjoner om at Øya skal bli den viktigste musikkfestivalen i verden. For ham er det ikke viktigst å være størst, men best. Det jobber han og teamets hans med de 342 dagene de ikke er i Tøyenparken.
– Vi må ikke bare prøve å spå hvilke artister målgruppen vår ønsker å se om 12 måneder, men også hvilke artister målgruppen vår ikke vet de ønsker å se, men som de burde se, samt hva publikum vil ha av andre ting, som kunst, litteratur og mat.
Miljøperspektivet er det viktigste ved siden av musikken. Det har Øya-festivalen jobbet lenge med, til og med før Krogtoft ble leder. Miljøbiten har alltid vært en viktig del av merkevaren til Øya.
– Vi skal være en spydspiss på miljø. Det handler om bevisstgjøring, være i front og lære opp andre festivaler.
Ønsker ikke barn
Fjorårets miljøtema under Øya-festivalen var plastfritt. De laget ølglass av mais som gjorde at de kunne bli til kompost etter at de hadde tjent sin hensikt. Skålene som det serves mat i er også spiselige fordi de nettopp er laget av hvetekli.
– Er du selv en miljøbevisst person?
– Ja, jeg prøver. Jeg er det i form av at jeg ikke har fått barn. Det er veldig miljøbevisst. Vi bestemte oss for det for 20 år siden.
Han og samboeren spør hverandre om de har skiftet mening angående barn hvert femte år. Så langt har ingen av dem ombestemt seg.
– Nå har vi kanskje etterhvert begynt å bli for gamle. Fremdeles er vi veldig enige om at ingen av oss ønsker det.
I tillegg prøver Tord Krogtoft å fly mindre. Da er det fint at man ikke har så mye ferie, for da slipper man nemlig å tenke på det.
– Vi starter å planlegge neste års festival like etter årets festival er ferdig, spesielt budsjettet. Da går det rett på evaluering. Det er viktig å evaluere mens man fortsatt husker ting og det er ferskt. Det går ikke lang tid før detaljene forsvinner. I november går det an å ta ferie, hvertfall for min del.
Ødelagt festivalopplevelsen
For å hente inspirasjon til neste års festival drar Krogtoft mye på klubbkonserter i Oslo, bransjefestivaler i London og prøver å få sett mindre artister.
Hans beste festivalminner stammer derimot fra en Øya-festival da han selv var deltaker. Det var i Middelalderparken på den største scenen. John Olav Nilsen & Gjengen sto på scenen etter tre dager med festivalfesting.
– Jeg begynte å kjenne at jeg hadde vært i siget i noen dager. I halv syv tiden hadde jeg rukket å drikke tre halvlitere, skuldrene hadde senket seg og det man måtte ha av hodepine hadde gitt seg. Der og da var jeg ekstremt mottakelig for musikken.
Nå kan han ikke stoppe opp lenge nok til å få med seg en hel konsert og samtidig nyte den.
– Det er veldig synd at man egentlig har ødelagt festivalopplevelsen for en selv. Noen ganger kan jeg se en hel konsert, men man har en puls som gjør at jeg maks klarer å stå i ro i fem minutter. En lei bieffekt er når man møter bekjente på Øya som drikker øl og koser seg, mens jeg befinner meg i en boble. Man er ikke så hypp på å høre hva folk som ikke selv er på jobb mener. Det er ikke veldig relevant.
Lite nostalgisk
De siste årene har det blitt få konserter for opplevelsen sin skyld. For et par år siden dro han og bookingsjefen til India for å se på et par festivaler.
– Det var litt artig. Det var slik festivaler var i Norge på tidlig 90-tallet.
– Hva slags type musikk oppsøker du ikke?
– Jeg er ikke så begeistret for den type musikk jeg hørte på da jeg var 19-20 år. Jeg er svært lite nostalgisk på musikkfronten. Man får veldig rar musikksmak etter å ha jobbet så mange år i Platekompaniet. Ingenting er bra og alt er bra.
Sammen med barndomskompisen og jazzmusikeren Håvard Stubø, driver Krogtoft et plateselskap som gir ut samtidsjazz. Det første bandet de gav ut plate med, spiller i dag med Susanne Sundfør. Plateselskapet har gitt ut et tjuetalls plater og vært Spellemannsnominerte. Den siste plata selskapet ga ut var i mars i år.
– Plateselskapet lever fortsatt, men det er på ingen måte noe å leve av. Vi får det til å gå rundt. Det er en hobby, men ideelt sett skulle vi ha jobbet mer med det.
Årets Øya-festival blir den siste som Tord Krogtoft har lederansvar for. (Foto: Camilla Skjær Brugrand)
Badekontor
Det er ikke lett å sette fingeren på hva som driver og motiverer Tord Krogtoft. En ting er hvertfall sikkert; han stiller høye krav til seg selv og har et stort behov for å innfri.
– Å få til det beste jeg kan der jeg er nå, er viktig. Utover det ser jeg ikke så mye i noen retninger. Jeg tar ting litt som det kommer min vei.
Å trives og ha det hyggelig på jobb er nøkkelen. Når man har en jobb som tar mye tid, hvor jobb-fritid-balansen noen ganger kan bli litt skeiv, er det viktig at jobben av og til kan minne om fritid.
– I går reiste vi ut til bookingsjefens hytte på Bleikøya og hadde badekontor. Alle tok med seg Mac-ene sine. Vi grillet, badet og jobbet. Det er det ikke farlig å jobbe mye når jobben noen ganger kan være slik, sier han og smiler.
Ingen spisse albuer
Tord Krogtoft er et selverklært rutinemenneske. Mesteparten av året legges også jobben opp slik. Når festival sparkes i gang, står han derimot opp enda tidligere, slik at han rekker sitt daglige bad på Sørenga og rekker å være tilbake i syvtiden for å svare på spørsmål og hjelpe til der han kan.
– Hva er det beste rådet du ville gitt om ledelse?
– Hvis man jobber hardt, uten å nødvendigvis rope så høyt om det, bare gjør greiene dine bra, vil man komme veldig langt. Man må vise at man er villig til å stå på og gi alt og prøve å være hyggelig mot alle man møter på veien.
Han mener at det ikke er nødvendig å vise seg så hardt frem. Selv har han aldri hatt behov for å ta i bruk spisse albuer for å komme seg opp og frem.
– Det tar kanskje litt lenger tid å komme i posisjon. Jeg ser kanskje mer enn det folk tror. Man skjønner veldig godt hvem som jobber hardt og hvem som er flink. Folk trenger ikke å si det selv.
Årets festival blir den siste Øya-festivalen som Krogtoft er ansvarlig for. Fra midten av september starter han i ny jobb som markedsdirektør ved Nasjonalmuseet.
– Fram til da har jeg 100 prosent fokus på årets Øyafestival, forsikrer han.
Lite ego
I løpet av en festival, er det mye som kan skje og mange konflikter som kan oppstå. Det kan være alt fra at sikkerhetsavdelingen mener at serveringsavdelingen ikke kan gjøre ting på en spesiell måte, til kravstore artister.
– Det som er vanskelig er å kommunisere godt når man er vant til å være en liten enhet til vanlig, men plutselig har man tusenvis av folk å koordinere. Jeg har selv opplevd at folk som skulle fått informasjon har blitt utelatt, innrømmer han.
Etter første året med Øya på Tøyen, gjorde Krogtoft sine observasjoner og begynte å legge en plan for en tydeligere festivalstruktur. Noe som kanskje ikke har vært så vanlig i festival-Norge tidligere. Det tok han derimot lengre tid enn han først trodde å komme dit han ville.
– Det jeg hadde planer om å greie på et halvår tok to og et halvt år. Ting tar veldig lang tid, sukker han.
– Hvordan håndterer du konflikter?
– Jeg prøver å være den som er fattet, rolig og balansert. Det skal veldig mye til for jeg blir oppfaren. Jeg er ganske diplomatisk og har ikke et så stort ego at jeg må få viljen min bestandig. Men hvis jeg vet at noe må bli slik jeg mener, står jeg på det. Ofte er det mange veier til et resultat, og det trenger ikke nødvendigvis være min vei. Når det gjelder konflikter mellom andre må man bare prøve å lytte, være konstruktiv og prøve å løse ting etter best mulig evne.
