Ber europeiske ledere om å styrke avansert forskning og innovasjon i kunstig intelligens

OsloMet skriver i en pressemelding at de er en av initiativtakerne bak et opprop for å styrke forskningen og innovasjonen innen kunstig intelligens i Europa.

600 ledende eksperter innen kunstig intelligens har publisert et opprop til europeiske ledere om å styrke avansert forskning og innovasjon i kunstig intelligens.

• LES OGSÅ: @else er en personalsjef med kunstig intelligens

De mener at kunstig intelligens vil fundamentalt forandre måten vi lever og arbeider i fremtiden, og ber om en utvikling som utfyller, i stedet for erstatter, menneskelig intelligens.

CERN for kunstig intelligens

De forslår at det etableres en europeisk konføderasjon av forskningslaboratorier, et slags «CERN for kunstig intelligens».

• ANALYSE: Krever nasjonal strategi for kunstig intelligens

Blant underskriverne er redaktører av vitenskapelige tidsskrifter, ledere av nasjonale vitenskapelige foreninger, ledere av forskningsinstitutter, og toppforskere innen kunstig intelligens.

Bak initiativet står Universitetet i Leiden, OsloMet og DFKI. DFKI er et av verdens største oppdragsforskningssentre i anvendt kunstig intelligens.

USA og Kina investerer stort

I fjor annonserte Kina et program for å oppnå verdensdominans innen alle teknologiområder av kunstig intelligens innen 2030. Dette bekymrer Morten Irgens, prorektor ved OsloMet.

• LES OGSÅ: Dette hindrer bedriftene fra å ta i bruk kunstig intelligens

– For de fleste andre områder ville jeg sagt, «bra for dem, vi har en rekke andre områder vi er gode på». Men når det gjelder å bygge smarte systemer som i utgangspunktet kan forvandle og etablere dominans i et ethvert tenkelig område, fra forbrukermarkedet til militærmakt, tenker jeg at vi ikke bør gjemme hodene våre i sanden, sier Morten Irgens.

– Kunstig intelligens er en global «game changer», fortsetter Irgens.

– Disse teknologiene vil forandre samfunnene våre, jobbene våre og livene våre. Det er noen ganger sagt at den beste måten å møte fremtiden på er å skape den. Jeg synes ikke vi skal overlate det til andre.

Avgjørende for Europas fremtid

I brevet argumenterer ekspertene at forskning på kunstig intelligens er avgjørende for Europas fremtid, og advarer mot amerikansk og kinesisk dominans.

– Vi lever i en kunnskapsdrevet verden. Kunnskap og smarthet er de mest verdifulle ressursene i ethvert samfunn. Å investere i forskning og utdanning er derfor smart, men å investere i forskning og utdanning innen kunstig intelligens er dobbelt så smart. Det gir både smarte mennesker og smarte maskiner, sier Holger Hoos, professor i maskinlæring ved Leiden Universitet.

• LES OGSÅ: Storbritannia vil ta lederrolle for sikker innføring av kunstig intelligens

Den 10. april 2018 signerte Norge sammen med 25 europeiske land en intensjonserklæring om å øke finansieringen og koordineringen av AI-undersøkelsen, og to uker senere offentliggjorde EU-kommisjonen innledende planer for å finansiere AI-forskning og innovasjon med om lag 20 milliarder euro.

– Dette er enormt viktig for Europa, sier Philipp Slusallek, vitenskapelig direktør i DFKI.

– La oss være kloke her. Vi, underskriverne av dette brevet, tilbyr å hjelpe for å få dette gjort riktig.

Må samarbeide tettere og bedre

Initiativet, som går under navnet «CLAIRE», ber om at det blir etablert en sammenslutning av laboratorier for kunstig intelligens i Europa.

– Europa trenger ikke bare å øke sin forskning og utvikling i kunstig intelligens, men også å samarbeide tettere og bedre, sier Holger Hoos og fortsetter:

– Europa har mange gode forskere i kunstig intelligens, og mange gode forskergrupper. Men det er viktig at vi styrker alle områdene av faget, over hele Europa, og bygger videre på en av Europas styrker: Ansvarlig forskning, ansvarlig innovasjon, og forståelse av hvordan man setter mennesket i sentrum. Vi trenger teknologi som utfyller menneskelig intelligens i stedet for å erstatte den.

• LES OGSÅ: – Kunstig intelligens kan være veien til kjønnsbalanse

– Det er ti år siden et menneske har slått verdens beste sjakkprogram, sier Morten Irgens.

– Selvkjørende biler testes i stadig mer komplisert omgivelser. Datamaskiner utfører forsikringsvurderinger, aksjehandel og regnskap. Mange oppgaver kan flyttes fra fastlegene til annet helsepersonell støttet avanserte mobilapper. Endringene vi nå vil gå igjennom er grunnleggende og grunnleggende viktig. La oss derfor gjøre en innsats for å gjøre det riktig, sier han.