Banksjef med store ambisjoner

 Hans ingredienser er vilje, autoritet og kompetente medarbeidere. Og ikke minst IT i eget hus.

Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i Sparebanken Vest, er selve antitesen på gårsdagens ledertyper.

Der banksjefen i gamle dager sørget for avstand og gjemte seg bak en autoritær pondus, er Kjerpeseth jovial, fremoverlent, tilgjengelig og involverende. Han er ikke sjefen som markerer sin status bak et prangende kontor, men deler et åpnet kontorfellesskap med sine medarbeidere.

I så måte møter Kjerpeseth sine ansatte på like fot. Tonen er lett og omgjengelig. Det spøkes, og Kjerpeseth gir sitt besyv med. Som leder er han alltid villig til å møte og høre sine ansatte.

Likevel, Kjerpeseth er sjefen. Det utstråler en naturlig autoritet fra ham, som ikke har noe å gjøre med gammeldags hovmod og det klasseskillet som før ble skapt mellom sjef og undersåtter, men om ansvaret som han vet hviler på hans skuldre og beslutningsevne. Selvtillit er kanskje det rette ordet. Ja, og respekt. Respekt for bankens oppdrag i en nesten uoversiktlig omskiftelig tid og respekt for medarbeidere, kunder og lokalmiljøet.

Ungdommelig pågangsmot

Autoriteten og respekten kan uten tvil føres tilbake til de første årene i arbeidslivet. Jan Erik Kjerpeseth måtte brått bli voksen da han etter studietiden ble kastet inn i rollen som markedsleder i Sparebanken Sogn og Fjordane. Han var bare så vidt fylt 24 år, de han ble satt til å lede var på alder med foreldrene og den nest yngste var ti år eldre enn ham.

– Dette var rett etter bankkrisen, og det ble en bratt læringskurve, erkjenner Kjerpeseth og legger til at han gjorde mye rart for å oppnå respekt. Som å anskaffe seg briller, selv om synet var mer en skarpt nok.

Skal du være i forkant av utviklingen, må du ha IT i eget hus

– Akkurat det gjorde kanskje ikke utslaget, men jeg jobbet knallhardt for å få autoritet. Og det er noe jeg har tatt med meg senere.

Kjerpeseth smiler gjerne av sin ungdoms pågangsmot. Han mener ikke desto mindre at det er noe godt i den naiviteten som gjør at alt er mulig. Som han sier, hvis du tror det er mulig, er du godt i gang.

Da han som 27-åring ble hentet inn som markedsdirektør i Sparebanken Vest, ble ryet som ungdommen som gjorde lynkarriere, befestet. Det ble en utfordring i seg selv, når det første folk la merke til var alderen. Erfaringen har kurert Kjerpeseth fra å sette folk i bås.

IT som kjernekompetanse

Utfordringer har det også blitt senere. I så måte har nok 2016 vært det mest krevende året for Kjerpeseth. Ja, ikke bare for banksjefen selv, men i bankens snart 200 års historie. I møtet med den digitale verden er banken blitt tvunget inn i store omstillinger.

Kjerpeseth peker på at bank og finans generelt har vært gjennom en særlig krevende tid som følge av digitaliseringen. Ingen bransjer – utenom kanskje media – har vært så hardt rammet.

For Sparebanken Vest har omstillingene betydd at 100 årsverk netto måtte bort. Samtidig ble antall filialer redusert fra 44 til 35. Foreløpig. For Kjerpeseth kan ikke love at det ikke blir krevende også i tiden fremover.

Ikke desto mindre mener han at Sparebanken Vest står bedre rustet enn noensinne. Når han for 2016 tross alt kunne vise til et resultat før skatt på nesten 2 milliarder kroner – over en halv milliard bedre enn året før, må banken har gjort noe rett.

– Vi har gjort viktige grep. Blant annet satser vi på egen IT- og innovasjonsavdeling. Skal du være i forkant av utviklingen, må du ha IT i eget hus. Jeg tror at virksomhetsnær IT-utvikling kommer til å prege de som lykkes fremover, sier Kjerpeseth til Ukeavisen Ledelse.

– I den omstillingen vi har vært gjennom, har vi prøvd å sitte igjen med rett kompetanse. Vår ambisjon er hele tiden å ligge et steg foran. Vi skal bli Norges beste sparebank.

Mange andre aktører outsourcer IT, men Kjerpeseth har klokketro på at det å være tett på brukerne og gjøre stadige justeringer for å få bedre brukeropplevelser, er det som kreves for å lykkes i den nye, digitale virkeligheten.

– Jeg er sikker på at det er derfor vår mobilbank har den høyeste kundescoren i Google Play og App Store. Til tross for vesentlig mindre budsjetter enn våre større konkurrenter.

De raske vinner

Konkurransen kommer ikke til å bli mindre i fremtiden, men tvert imot vanvittig tøff, ifølge Kjerpeseth. Han lar seg imidlertid ikke skremme av at banken han leder, står opp mot vesentlig større aktører. Det er ikke størrelsen som teller, sier han og peker på at de siste ti årene har de regionale sparebankene levert bedre enn de store bankene her i landet. Senest i forfjor leverte Sparebanken Vest høyest rapportert egenkapitalavkastning av de børsnoterte, norske regionbankene.

Når nå store internasjonale aktører som Google og Apple slippes løs med sine betalingsløsninger også i Norge, øker presset på norske banker. Mange har spådd at for eksempel norske Vipps få det vanskelig i denne konkurransen. Det uroer ikke Kjerpeseth.

– Jeg frykter ikke de nye konkurrentene. Vår oppgave blir å bygge en bank som løser utfordringene for kundene bedre enn konkurrentene. Det er derfor IT er blitt vår kjernekompetanse, sier han.

Kjerpeseth opplever at mange aktører overvurderer konkurrentenes styrke. Men de store sliter med de samme utfordringene som de mindre – og enda noen flere, påpeker han. Slik han ser det, er tiden der stordriftsfordelene er større enn stordriftsulempene, forbi. Kjerpeseth siterer Robert Murdoch som har konstatert at i dag er det ikke de store som slår de små, men de raske som slår de langsomme.

– Nå handler det om å tiltrekke seg de beste hodene, samt å bygge en kultur som tilpasser seg endringer raskere enn konkurrentene, sier han.

– Vinnerne blir de som leverer de enkleste og beste kundeopplevelsene. En avgjørende forutsetning for å levere enkle brukeropplevelser er dybdekompetanse om kundegrensesnittet.

Foto

OMSTILLING: Selv om 2016 ble et tøft år for konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Vest klarte han å få til et resultat på neste to milliarder kroner. (Foto: Otto von Münchow)

Lederskap i fokus

Den nye tidens bankvirksomhet hviler på kultur og dyktighet, og i forlengelsen av det blir lederkorpset viktig, understreker Kjerpeseth. Derfor kjører han egne fagfrokoster med hele ledelsen hvert kvartal, der det blir reflektert rundt lederskap. Også alle møter i konsernledelsen starter med refleksjon rundt temaet.

Ifølge ham er en god leder nysgjerrig, opptatt av å være oppdatert og lyttende. En god leder er også en lagspiller. Selv prøver Kjerpeseth å skape en følelse av å være på et vinnerlag blant sine medarbeidere. Han tror folk er stolte av det de gjør.

– Sparebanken Vest er en stolt, men sulten organisasjon, sier han.

Kjerpeseth har definert tre begrep for seg selv og sin lederstil, som han for øvrig har adoptert fra sparringspartner og tidligere konsernsjef i Aker Kværner, Inge Hansen: Forutsigbarhet, fairness og konsekvens.

– Jeg tror jeg er god på å angi retning på hvor vi skal. Jeg er tydelig på hva som forventes, slik at det gir mine ansatte forutsigbarhet. Jeg er fair, genuint opptatt av å gi folk muligheter samtidig som jeg stiller høye krav, sier Kjerpeseth.

– Du må passe på å utvikle folkene dine og lage en arena for stimulerende utvikling.

Gasse på og bremse – samtidig

Noe av det mest krevende for ham som leder har vært rundene med nedbemanning. Han har vært i Sparebanken Vest siden 1999 og kjenner mange. Det gjør det ekstra vanskelig å måtte si til medarbeidere at de må gå.

– I etterkant har alle sagt at dette var helt riktig. Det at vi klarte å levere det beste resultatet på lenge, samtidig som ansatte sto midt i omstilling, er det som jeg er mest stolt over, bemerker Kjerpeseth og legger til at det som var spesielt utfordrende var at samtidig med at det skjedde en generell nedbemanning, økte antall ansatte innen IT og innovasjon med rundt 40 årsverk.

– Det å gi gass og bremse samtidig er vanskelig. Det gjør at mange spør om de ikke er viktige lenger.

Også på hjemmefronten har Jan Erik Kjerpeseth måttet gi gass og bremse. Da Ukeavisen Ledelse møtte banksjefen, var han nettopp blitt pappa. I tillegg til sin sønn på da 5 uker har han en jente og gutt fra tidligere forhold. De bor hjemme hos ham annen hver uke.

– Det blir to veldig forskjellige uker. Når de to største er hos moren, blir det mye jobbing, og jeg prøver å legge det meste av mine reiser til denne uken. Den andre uken blir en mer normal arbeidsuke, forteller Kjerpeseth og legger til at han er god til å kle av seg direktørrollen når han er sammen med familien.

– Jeg prøver å nedprioritere alt utenom jobb og familie. Jeg har bestemt meg for ikke å ha hytte, og valgt å bo i en leilighet i sentrum slik at jeg bor i nærheten av jobben.

Han nedprioriterer imidlertid ikke å lese. Under intervjuet refererer han gjerne forfattere og ledere for å underbygge sine argumenter, små betraktninger som gir stor visdom. Han leser alt fra fagbøker til prosa og poesi, og siste i rekken er «Sult i paradis» av Rasmus Ankersen.

– Boken handler om hvordan sulten kan forbedre deg. Spørsmål er: Hvordan klarer vi å holde trøkket opp?