James E. Staley dro på varslerjakt og ble bøtelagt.

Foto

REUTERS/Peter Nicholls/File Photo / NTB Scanpix

EU-forslag

Arbeidsgivere må kunne bevise at de ikke hevner seg på varslere

Publisert: 23. april 2018 kl 10.45
Oppdatert: 23. april 2018 kl 10.45

EU-kommisjonen leverer i dag et forslag til EU-parlamentet om et sett med regler for behandlingen av varlsere.

Reglene skal gjelde i hele det interne markedet og forsøke å bøte på det som i dag omtales som et lappeteppe av nasjonale regelsett.

Det betyr at reglene også får konsekvenser for Norge som EØS-medlem.

I forslaget heter det at både private og offentlige virksomheter må etablere interne rapporteringskanaler og gjennomføre oppfølgning i egne rapporter.

Varslerens identitet må være sikret konfidensialitet.

Forslaget gjør det også klart at arbeidsgivere kan bli forpliktet til å bevise at alle fremtidige søksmål ikke er forsøk på å hevne seg på varslere.

I forslaget er det estimert at verdien av bedre varslingshåndtering kan måles i lavere korrupsjon i skatte- og avgiftssystemet og i systemet for offentlige anskaffelser.

Saken fortsetter under annonsen

Ifølge EU-kommisjonen kan det være snakk om verdier på mellom 6 og 10 milliarder euro per år.

Banksjef fikk bot for å jakte på varsler

Toppsjef i det britiske finanskonsernet Barclays, James E. Staley ble fredag bøtelagt for sitt forsøk på å avdekke hvem som hadde varslet om interne forhold i banken.

Men som New York Times rapporterer, har bankens styre valgt å støtte opp om lederen sin.

Saken handlet om en intern advarsel om en mulig nyansettelse som varsleren mente ville være feil for Barclays.

Staley oppfattet advarselen som en drittpakke og kunne ikke la det blir med det. Ifølge avisen instruerte han sikkerhetsavdelingen i å identifisere varsleren - noe de ikke lyktes med.