Utvikler morgendagens ledere

InterBridge kurser ungdom mellom 13 og 18 år i å bli endringsagenter som tar samfunnsansvar i sitt lokalmiljø, men med et globalt perspektiv. Dette er ungdom med ulik bakgrunn som inkluderes på tvers av sosiale og geografiske skillelinjer. Målet er å gi de unge et bedre liv. Ved at ungdommene føler tilhørighet og tar ansvar for å gjøre sine omgivelser mer inkluderende og bærekraftige er de med på å gjøre samfunnet sitt bedre.

Den smilende 32-åringen møter meg i resepsjonen på Sentralen i Oslo mens hun fortsatt diskuterer med kollega Nina Zimmer om utvidelsen av læringsplattformen InterBridge og deres kommende globale videokampanje.

Hun forklarer at tiden igjen har løpt i fra henne og at hun må få kjøpt seg lunsj før vi går opp til det åpne kontorlandskapet på SoCentral der samfunnsinnovatører knekker ut løsninger for å gjøre verden til et bedre sted.

Å starte egen bedrift er nemlig ikke en 8-4 jobb. Her jobbes det døgnet rundt, og man kan ofte glemme å spise.

– Når man har vennegjenger som driver med det samme, blir det mye lidenskap, snakk om skalering og det å skape effekt. Da blir man litt yrkesskadet, ler hun.

Dzairs øyner lyser opp når hun forteller om hjertebarnet sitt, nemlig selskapet InterBridge som hun startet for to og ett halvt år siden. Hun startet det først i Algerie og hadde en rask suksessful start, men valgte å bringe det til Norge da hun mente tiden for sosialt entreprenørskap endelig var moden i hjemlandet.

–  Ideen om InterBridge har vokst organisk og er en form for syntese for den tverrfaglige og internasjonale bakgrunnen jeg har. Hun omtaler seg selv som verdensborger, og med god grunn, hun har jobbet i femti land med over hundre og tjue nasjonaliteter, og utmerker seg i interkulturell kompetanse. Jeg har vært opptatt av å bygge broer mellom sektorer, kulturer og enkeltpersonner slik at løsningene som kan gjøre samfunnet bedre kan reelt implementeres.

Vi kurser ungdom til å bli endringsagenter. Det vil si løsningsorienterte brobyggere som tar samfunnsansvar. Gjerne lokalt, men som forstår sin plass i en global setting, sier Dzair.

Hun snakker om selskapet sitt med stort engasjement, på en tydelig og klar måte. Dette har hun erfaring med. Mye av oppstartfasen gikk nemlig til å vinne over investorer til å investere i startupen og ha de riktige samarbeidspartnerne. Det lykkes hun også med.

Etter å ha overbevist næringslivet i Algerie om å investere i ungdommen i landet, valgte hun å ta programmet sitt hele veien nordover for å realisere visjonen i Norge med utgangspunkt i Oslo.

Valgte Norge for varig samfunnsendring

Inngangsbilletten for å realisere prosjektet i det afrikanske landet var et Ted Talk der Dzair snakket om fredsarbeid og lederskap basert på forskning hun hadde gjort i flyktningeleirer.

I Algerie er 65 prosent av befolkningen i landet under 30 år og arbeidsledigheten ligger på 30 prosent.

– Dette gjorde det lettere å sette ting på spissen og prate med næringslivet om viktigheten av å gjøre noe for ungdommen fordi konsekvensen er så tydelig dersom det ikke går bra med dem. Der var det ganske enkelt for meg å få dem engasjert og ta ansvar, forteller hun.

Til gjengjeld ble hun utfordret av næringslivet til å løse problemet.

– Jeg utfordret næringslivet og fikk utfordringen tilbake. Da gjorde jeg noe aktivt med det og fikk midler til det også.

Det var ikke vanskelig for Dzair å skaffe sponsorer til det første initiativet der hun kurset i hovedsak studenter.

– Dette ble en suksess. Økosystemet rundt dem har bært fruktene av dette programmet videre, sier hun. Men man begynner å møte motstand når man beveger seg i retning av mer strukturelle endringer og dypere effekt i samfunnet.

– Det var ganske tøft å stå i det. Jeg valgte å la frøene som ble plantet modne videre med tett oppfølging, og besluttet å dra hjem til Norge for å kunne bruke det beste utgangspunktet for samfunnsendring som base. Motsetningen mellom landene er at det ikke er så lett å starte i Norge, men det er mye enklere å øke farten og få til større effekt på sikt, forklarer hun.

Stabile institusjoner, et trygt økosystem og tillit til å holde avtaler var avgjørende faktorer for at Dzair å ta bedriften sin hjem igjen. Hun har derimot ikke gitt opp drømmen med å ta bedriften globalt på et senere tidspunkt.

Vil utvide

Til nå har InterBridge trent opp 1000 ungdommer globalt til å bli samfunnsbevisste ledere og nådd ti tusener gjennom seminarer. InterBridge fokuserer på tre områder: det tverrfaglige, interkulturelle og det internasjonale.

– Det internasjonale går mer på konteksten og forståelsen for den verden vi lever i, men at man drar det ned på lokalt nivå og gir ungdommene handlingsrom lokalt, gjerne for sin egen by eller kommune, forklarer Dzair.

Når de kurser ungdommer i Oslo er det under et større prosjekt som heter «Min by, mitt ansvar» der de samarbeider med Oslo kommune og Plan- og bygningsetaten. De startet i fjor høst med det første programmet som er delt inn i fire moduler.

– Det første går på individet – det å utvikle selvtillit, selvfølelse og identitet. Vi har viktige samtaler rundt de grunnleggende verdiene og identiteten til ungdommene, sier hun.

Deretter går man over på relasjoner – hvordan skape gode relasjoner og en veldig tydelig kommunikasjonsverktøykasse for å takle vanskelige situasjoner og konflikter som gir ungdommer muligheten til å øve på slike ulike settinger.

– Det tredje går ut på å forstå samfunnet sitt, ikke tenke i siloer og forstå hvordan sektorene passer sammen. Her brukes FNs bærekraftsmål og forståelsen av disse som en veiviser og felles agenda for veien videre, sier hun.

Det fjerde er det som forankres mer lokalt, hvor ungdommene får jobbe med en handlingsplan for sin by. Her går de på befaring i Oslo og blir mer involvert i utformingen av byen for å skape eierskap og tilhørighet.

– Når det er eierskap, kommer det ansvarsfølelse, i tillegg til positive emosjoner knyttet at man bryr seg. Når man bryr seg tar man vare på byen sin og er aktivt med på utformingen og bidrar konstruktivt.

Målet fremover er å øke antallet ungdommer drastisk. De håper at innen 2020 vil over 1000 ungdommer i Oslo bli endringsagenter. Nå jobber de med Moss og Rygge og skal starte opp et eget program der fra høsten av. I tillegg er det i kontakt med andre kommuner som ønsker programmet i sin by.

– Vi ønsker å skalere effekten og det er gjennom å kurse så mange ungdommer som mulig for å spre programmet overalt i landet.

Ungdommene tar selv ansvar for de nye deltakerne i programmet. Jo flere deltakere, jo raskere går utviklingen. 

Prosjektleder i InterBridge Nina Zimmer sammen med daglig leder Nassima Dzair på Sentralen i Oslo.

Foto

Camilla Skjær Brugrand.

Hva er det første InterBridge lærer ungdommene?

–  At de er viktige, har en rolle å innta og at de har potensiale til å være med på endring. Man tar dem gjennom en vekstreise som de selv er med å skape. Vi fasiliteterer en prosess og underveis i de ulike modulene møter de veldig mange kompetente mennesker og rollemodeller, alt fra artister til leger som er med på å kurse de og inspirere de.

InterBridge gir ungdommene en plattform på slutten der de blitt sett, hørt og tatt på alvor. De får presentert sin handlingsplan og visjon for byen sin for beslutningstakere på slutten av programmet. De første gjorde dette fremover 200 voksne, ordførere, byråd og politikere og organisasjoner.

– Det tror jeg er et minne man tar med seg for alltid. Det er med på å trygge selvtilliten og selvfølelsen som er den viktigste grunnmuren.

Totalt er det 20 plasser på programmet.

– Unge kan gjøre en enorm forskjell. Hva de kan gjøre som individ i hverdagen sin – for seg selv, hvordan de ser på utfordringer og muligheter og hva de kan gjøre som en gruppe, hva de kan skape av engasjement i en mindre gruppe og meningene deres i forhold til hva som foregår i samfunnet. De er for eksempel veldig klare over sin egen forbrukermakt. Ungdommene får en større bevissthet for hvordan de har makt i eget samfunn, understreker hun.

Oppgjør med ulikhet

Den sterke driven til Dzair kommer fra det å selv ha opplevd effektene av ulikhet fra barndommen av.

– Jeg har alltid vært opptatt av urettferdighet. Det har alltid provosert meg. Kanskje fordi jeg opplevde det selv som barn. Jeg opplevde mobbing og rasisme fra veldig tidlig av. Jeg ble utstøtt av de andre på skolen på grunn av det som gjorde meg annerledes, forteller hun.

Men jeg har alltid hatt ønske av å gjøre noe proaktivt med situasjonen isteden for å innta en offerrolle.

Dette gjorde henne bevisst på årsakene rundt ulikhet og skapte empati med andre som kunne oppleve det samme. Det trigget ønske om å aktivt gjøre noe med mekanismene bak det.

– Vi har alltid snakket veldig høyt om nyheter, politikk og verdensbilde hjemme med en veldig engasjert pappa.

Fra seksårsalderen var krig, kolonialisme, økonomi, fred vanlige diskusjonstema for Dzair rundt middagsbordet.

– Når man kommer fra en mindre privilegert bakgrunn, skjønner man at ikke alle muligheter er til stede og at man må skape sine egne muligheter. Fordi jeg gikk på en skole som var internasjonal og så barn som var mer privilegerte enn meg, skjønte jeg raskt forskjellen mellom hva de hadde tilgang på og hva jeg hadde tilgang på. Da forstod jeg at jeg måtte jobbe for min egen tilgang til muligheter.

Dzair var skoleflink fra tidlig alder. Hun beskriver seg selv som litt nerd, men puttet også inn en ekstra innsats fordi hun skjønte at det var hennes vei til å være med å skape en bedre hverdag for seg selv og for andre.

Vendepunkt

Det sterke engasjementet for å forstå menneskers natur var årsaken til at Dzair begynte på medisinstudiet med mål om å bli lege.

– Jeg ønsket å forstå mennesker på mikronivå og makronivå, men skjønte underveis at jeg var veldig engasjert og motivert av endringer på makronivå. Det er ekstremt verdifullt å jobbe med symptomer og helbrede dem, men jeg fant ut at mitt standpunkt var at jeg heller ville forebygge at de symptomene i det hele tatt startet.

Hun har en enorm lidenskap for endringer i menneskers liv som forhindrer større konsekvenser.

– Jeg har tatt med meg denne folkehelsetankegangen og forståelsen fra medisin i arbeidet jeg gjør.

Etter praksis kom Dzair til et vendepunkt: enten satser jeg fullt på medisinstudiet, eller så følger jeg samfunnsengasjementet. Hun valgte det siste, og det ledet til oppstart av bedrift.

I løpet av medisinstudiene hadde hun verv i den internasjonale føderasjonen for medisinstudenter. Hun startet lokalt i Oslo, men steg raskt i gradene og fikk til slutt plass i det internasjonale styret og representerte snart 1,2 millioner medisinstudenter fra 106 land.

– Mitt første offisielle møte var i Canada. Der kom jeg inn i et stort rom der alle de 106 landene var representert og det føltes som å komme hjem. Derfra var det bare en vei.

Hvorfor tror du at du steg så raskt i gradene?

– Jeg er veldig flerkulturell av meg og har forståelse for mange ulike kulturer og nasjonaliteter, i tillegg til at jeg snakker fem språk. Det var nok mange som følte at de så sin leder i meg uavhengig om jeg først og fremst representerte Norge. Jeg er diplomatisk og prinsippfast. Det gjorde at jeg fikk tillit veldig fort.

Hun beskriver dette året som det mest spennende så langt i livet. Dzair hadde et mandat med tre kontinenter i fokus: Afrika, Latin-Amerika og Asia. Der skulle hun utvikle lederskapsevnene til medisinstudentene og sørge for at de skulle starte sine egne prosjekter med fokus på helse og menneskerettigheter.

– Dette året er årsaken til det jeg driver med nå. Det var vendepunktet.

«Bare vær»

Prosjektleder i InterBridge Nina Zimmer beskriver lederen sin som veldig inkluderende og at hun får andre til å føle seg vel i sine omgivelser og at jeg blir hørt og lyttet til.

– Hun er enkel å prate med, veldig tillitsfull og legger til rette for at andre kan gjøre det de er flink til. Det er viktig som leder: Du er ikke sjef, du er der for å lede, sier hun.

Hva er dine beste lederegenskaper?

– Jeg har et overordnet blikk på ting og ser kontekst og sammenhenger. Det gjør at når jeg jobber med mennesker, forstår jeg sammenhengen rundt dem og har lettere for å kontekstualisere. I tillegg har jeg empati og er god på å kommunisere, sier Dzair.

For henne er det viktig at ledere ser verdien av menneskene rundt dem og er med på å feire dem. Det å skape tilhørighet og få folk til å føle seg velkommen og gi dem handlingsrom i en positiv og trygg setting er også viktige egenskaper hos en leder, mener hun.

Hva er det beste rådet du har fått?

– Det var fra en amerikansk diplomat som har fulgt reisen min fra starten av. Jeg vet at jeg har mye engasjement, men han sa til meg: “bare vær”, det skinner gjennom at du har kompetanse og at du vet hva du driver med og du trenger ikke overbevise folk. I startfasen er ting så nytt og man tror ikke folk skjønner konseptet, så jeg la en del ekstra energi i å overbevise andre. Men det rådet har vært fint å ha med seg, fordi jeg senker skuldrene. Jeg formidler informasjonen fra et mye tryggere ståsted selv om det er nyskapende, nytenkende og veldig annerledes.

Kurset kvinner i Midtøsten

En av Dzairs hjertesaker er posisjonen til kvinner rundt om i verden. For noen år tilbake kurset hun kvinnelige ledere i  Nord-Afrika, Midtøsten og i Pakistan, sistnevnte var i regi av Kirkens Nødhjelp.

Hvordan vil du beskrive dette arbeidet?

– Ofte har kvinnene veldig høy grad av selvtillit, så det er ikke der problemet ligger, de er kjempetøffe. Noen ganger kan man selv ha fordommer ved at man tror fordi samfunnet ikke har lagt til rette for at de skal ta plass, at de ikke har den styrken og selvtilliten, men dette er noen av de sterkeste, og mest artikulerte kvinnene når det gjelder meningene sine. Nettopp fordi de ikke har rammene og strukturene tilstede, så jobber de mye hardere for det vi noen ganger tar for gitt. Det er mye tøffere.

I disse landene handler det i større grad om å skape tryggere rammer for kvinner til å stå frem, enn på kvinnenes engasjement.

– De er kjempe sterke og løfter hverandre opp og har sine egne mekanismer for å overleve i strukturer som er mer mannsdominerte, hvor de ikke kommer lettere til og frem. Jeg har så stor respekt for dem fordi de tar kamper hver dag. Det er en inspirasjonskilde for meg.

Intervjuet gründer-legende

I vinter ble InterBridge kåret til Game Changer of the Year etter å ha holdt på i 2,5 år. Dette er en av høydepunktene i Dzairs karriere. Likevel trekker hun frem intervjuet med Richard Brandson under Right To Play konferansen i fjor som et av sine personlige høydepunkt.

– Det var kjempegøy og jeg elsket det. Jeg er ikke redd for slike oppdrag i det hele tatt. Det er spennende og jeg gjør det med åpent sinn og veldig mye nysgjerrighet og oppriktig interesse for svarene til samtalepartner.

– Jeg har møtt toppledere og blitt veldig skuffet. Man må ikke gå for illusjonen av et stort navn, men heller se på hva de reelt står for, hva de skaper og hvordan de behandler andre mennesker.

Noe av det hun blir mest inspirert av er proaktive mennesker som ikke ser problemene, men løsningene, som er drevet av gode verdier, og som har en vennlig personlighet.

Global videokampanje

Bærekraftsmålene fungerer som et veikart for InterBridge. Det er en global agenda hvor 193 verdensledere har signert samme avtale og ønsker at verden skal komme frem til felles mål.

– De tvinger oss til å bryte silotekning. De går så inn i hverandre. Man skjønner at bransjer og ulike industrier må samarbeide for å få det til. Det krever at næringslivet kommer på banen i mye større grad, fordi statene alene kan ikke gjøre dette. Absolutt alle må være med.

InterBridge er i gang med å få til en global videokampanje om bærekraftsmålene der ungdommene selv forklarer målene og er med på å utfordre politikere, næringslivet, sivil samfunn, kulturelle institusjoner og individer til å ta ansvar.

– Fordi vi er drevet av positiv effekt, er første mål å øke tilgangen til ungdommene. Målet vårt er å utdanne så mange endringsagenter som mulig. Ungdommene er morgendagens ledere, de proaktive og samfunnsengasjerte og nå får de verktøyene de trenger, avslutter hun.