Setter norsk sjø­mat på ­verdenskartet

Den rutinerte lederen vil ta med seg erfaringene fra teknologibransjen når hun nå setter i gang arbeidet med å bygge opp norsk sjømat som en internasjonal merkevare. Oppskriften for dette er ifølge henne omstillingshastigheten i teknologibransjen kombinert med det enorme vekstpotensialet i sjømat.

Det er bare et par måneder siden Log trådte inn i den nye direktørrollen. Hun hadde nettopp sluttet i jobben som konserndirektør i informasjonsselskapet Evry og begynt i PR-byrået Corporate Communications da hun fikk tilbud om toppjobben i Norges sjømatråd.

– De første ukene har vært veldig morsomme, men også litt kaotiske, sier Log som bare de siste ukene har reist til Kina, Japan, Italia, Belgia og på hovedkontoret i Tromsø på oppdrag for sjømatrådet.

Etter å ha vært kommunikasjonsdirektør og medlem av toppledergrupper i 14 og, følte hun seg ferdig med kommunikasjonsbransjen.

– Jeg ønsket en jobb der jeg kunne bruke kompetansen min på en annen måte. Det å få ansvar for globale operasjoner i Sjømatrådet er det noe av det mest spennende man kan gjøre i en slik vekstnæring. Det er veldig, veldig gøy å jobbe i en næring i vekst, sier hun.

Log beskriver seg selv som introvert og poengterer at man ikke trenger å være ekstrovert for å være leder.

– Jeg mener at ønske om dialog og åpenhet er viktig og at personlighetstrekk som innadvendt og utadvendt mindre viktig.

Teknologigigantene

Selv om Log har jobbet med fagligvare i konkurransetilsynet og norsk landsbrukssamvirke, var sjømat nytt for henne da hun takket ja til jobben.

– Sjømat var ukjent for meg og det er for ukjent for altfor mange i Norge. Da tenker jeg spesielt på Østlandet. Det er en av Norges viktigste vekstsektorer og det tror jeg ikke folk vet. Sjømat er en sektor som er kjent langs kysten og i Nord-Norge. Men det er faktisk Norges viktigste vekstnæring.

Et av de første elementene hun ønsker å gripe tak er merkevarebyggingen.

– Merkevareutviklingen drives av de teknologiske gigantene, selv ikke produkter som Coca Cola klarer å holde følge. Opphavmerking for produkter kommer til å bli mye viktigere fremover.

Dette er et perspektiv hun har med seg fra teknologibransjen.

– Det er viktig for sjømatrådet å bidra med reell verdi. Vi må derfor alltid spørre oss selv om vi bidrar med nok verdi til næringen, sier hun.

Sjømat på Snapchat

Selv om sjømatrådet kan virke som en interesseorganisasjon, er det et selskap underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Log mener det er nødvendig med omstilling for at sjømatrådet skal være en moderne organisasjon.

– Mange av sjømatbedriftene er veldig digitaliserte. Men for Sjømatrådet fins det muligheter for å bygge opphavsmerke. Her har vi mye å lære av Facebook og Google.

Et eksempel på omstilling er at selskapet nå skal ta i bruk intranettet Facebook Workplace.

Alle trenger ikke å ha gjort karriere før de fyller 30 år

– Jeg tror sosiale medier som Snapchat kan være en viktig plattform for å bygge merkevarer. Man må ha en retning på det og vite hva man gjøre.

Hvordan vil du bygge merkevaren internasjonalt?

– Norge har et veldig godt omdømme ute i verden. Vi er den største sjømatnasjonen etter Kina. I forhold til størrelsen på landet vårt, er kyststripen vår enorm. Det at vi ligger så langt nord gjør at vi har visse kvaliteter i havet. Det er et godt opphavsmerke som helt klart kunne måle seg med parmaskinke eller champagne. Kina er et kjempemarked. Den åpningen som er nå er veldig viktig, særlig for norsk laks. Det blir veldig morsomt å følge utviklingen videre.

Gjør feil og lær av det

Mener du Norge omstilles raskt nok?

– Nei. Egentlig burde Norge være veldig gode på omstilling. Vi har høy kompetanse, vi er sterke på det å bruke teknologi og vi er et av verdens mest digitale samfunn. Det er ingen grunn til at vi ikke skulle være omstillingsdyktige fordi vi har så høy kunnskap. Men jeg tror det ligger i vår kultur at vi er redd for å gjøre feil eller ikke få til ting på riktig måte. Derfor går ting litt tregere enn det hadde burde gjøre.

I USA er det derimot kultur for å prøve og feile. Log mener nordmenn har noe å lære fra amerikanernes innstilling. Hun understreker at det er få kunnskapsmedarbeidere som gjør den samme feilen om igjen.

– I rekrutteringsprosesser burde vi i større grad søke etter folk som har gjort feil og lært av det. Hvis du aldri har gjort feil, er det enten at du har gjort det men ikke skjønt det selv eller at du ikke har risikert nok eller prøvd noe nytt, sier hun.

Hva har vært den vanskeligste utfordringen for deg som leder?

– Nedbemanninger er tøft, men man må prøve å holde øynene på målet. Derfor har jeg blitt opptatt av at man i rekrutteringsprosesser ansetter folk som har vært gjennom omstillingsprosesser, kanskje kommet dårlig gjort eller gjort feil. Det er viktig å gå videre i livet etter disse hendelsene. Det er viktig å gå videre, men det betyr ikke at det ikke er tøft når det står på som verst.

Ikke lett å navigere

Sjømatsektoren skilte seg veldig mye ut fra det Log var vandt med fra før av. Hun forklarer at sektoren er preget av langsiktighet og norsk eierskap.

– Det er veldig fine grunnleggende norske verdier. Mot er at annet element i selskapet. I Norge har man bygget noen veldig store fiskeselskaper. Det er den entreprenørånden som eksisterer i bransjen. Det skiller seg fra tunge og kanskje den mer stive konsernstrukturen på Østlandet. Kanskje også fordi det er så globalt, sier hun.

Var den nye jobben lett å navigere?

– Det er aldri lett å navigere i en sektor man ikke kjenner. Man kjenner ikke selskapet, menneskene eller landskapet rundt. Det er en læring. Men de har vært veldig rause. De tåler at man må lære.

Tre direktørstillinger ble slått sammen til en da Log tok på seg rollen.

Hva tenker du om oppgavene som nå venter?

– Vi har slått sammen kommunikasjon og globale operasjoner. Det er mange personer, 14 utenlandske kontorer og hovedkontoret i Tromsø. Her er det flinke og erfarne folk, så for meg handler det mer om å starte en retning.

Krevende leder

Hva er dine sterke sider som leder?

– Jeg er ganske strategisk og risikovillig. Mine svake sider er at jeg ikke er så god på detaljer, jeg er heller ikke så interessert i detaljer. Men jeg har tillit til kunnskapsmedarbeidere og stor respekt for andres kompetanse. Alle som har rapportert til meg har vært flinkere enn meg til noe. Det tror jeg er viktig å anerkjenne, ha respekt for og lære av.  Jeg prøver å stake ut en retning. Jeg er nok krevende leder fordi jeg forventer at medarbeiderne er veldig selvstendige og går i den retningen jeg skaker ut. Det har jeg også.

Hva er det beste rådet du har fått gjennom karrieren?

– Stol på det du har i deg. Det var min nåværende leder som sa til meg.

Troen på de norske verdiene blir sterkere og sterkere for meg

Hva er viktige lederegenskaper i en omstillingsfase?

– Åpenhet. Man må få til en åpen dialog mellom ledelsen og selve organisasjonen om hva slags endringer som må til. Jeg tror også det er viktig at organisasjonen hjelper lederen. En leder kan ikke drive en omstilling alene. I tillegg må man få til tillit og ha en dialog og en forståelse for at endring er nødvendig.

Tror du folk i Norge forstår at endring er nødvendig?

– Det er kanskje litt liten forståelse for det, men hvis man begynner på en endringsfase, tror jeg norske kunnskapsarbeidere er veldig godt satt til å gjennomføre. Det er snakk om trening og aksept for at ting kan gå galt. Man skal være veldig godt skodd for omstilling i Norge. Jeg kunne ikke tenke meg noe annet.

Stå i læring

Log har hatt flere store vendepunkter i livet. Både da hun gikk fra offentlig til privat sektor, men også fra Handelshøyskolen BI til Evry, og igjen gå videre til Sjømatrådet.

– Jeg har vært gjennom mange store skifter, men jeg er opptatt av det å stå i læring.

Hvilke erfaringer tar du med deg fra tidligere jobber?

– Troen på de norske verdiene blir sterkere og sterkere for meg og respekten for og troen på norske kunnskapsarbeidere blir større og større.

Hva er det største forskjellen på offentlig og privat sektor?

– Jeg tror kvinner som blir småbarnsforeldre opplever det som tryggere i offentlig sektor. Men jeg tror kvinner einer seg like godt i privat sektor som offentlig. Små barn har man tross alt bare en kort periode i livet. Det føles ikke slik når det står på, men det er en kort periode. Jeg skulle ønske overgangen mellom offentlig og privat var større, at folk flyttet mer på seg, det tror jeg mange hadde hatt godt av. Offentlig sektor har mange gode verdier, og det har også privat sektor. Selv trodde jeg det skulle være en stor overgang, men det er det ikke. Det er ikke et større skifte enn å gå mellom sektorer. Det er veldig lite farlig, man kan tross alt alltids bytte tilbake.

Vender seg til å være trøtt

I den nye jobben blir det mye reising på innlands og utenlands. Log forteller at en av grunnene til at hun klarer å sjonglere familieliv med en travel jobb er fordi hun har voksne barn, der den yngste er 17 år og at hun har en fleksibel mann.

– Uten det ville det ikke ha gått. Spesielt for kvinner er det viktig å være klar over at livet har ulike faser. Man trenger ikke å gjøre karriere i alle livets faser. Akkurat nå driver jeg og vender meg til det å være trøtt. Når man får mange turer til Asia blir man jo trøtt, men jeg ser de som gjør dette ofte vender seg til det. De turene over er harde. Jeg har respekt for de som har gjort det i mange år.

Hvordan kobler du av?

– Jeg tar meg en løpetur. Det er noe jeg setter mer og mer pris på. Så ser jeg på TV-serier og liker å bake. I tillegg liker jeg veldig godt å sove.

Ikke likestilt

Log er en engasjert samfunnsdebattant og feminist. For henne går likestillingen altfor sakte.  

– Vi har kommet langt i forhold til mange andre land, men jeg vil ikke se at vi er fullt likestilt. Likestilling mellom kjønn er viktig, men likestilling mellom mennesker med ulik seksuell legning og ulike typer forskjellighet er også viktig. Vi har et stykke til å gå, sier hun.

Hvis man ser på de største selskapene på Oslo Børs eller på Kapitals liste over de mektigste kvinnene, er det tydelig at disse finnes i offentlig sektor og organisasjonslivet, ikke i det private.

–  Vi har ikke fått likestilling i norsk næringsliv. Noe av årsaken til dette er at det tar tid. Noe handler om at kvinner ikke slipper til på samme måte som menn.

Hva har du gjort for å hjelpe andre kvinner i næringslivet?

– Jeg har rekruttert mange unge kvinner. Selv har jeg fått støtte av mange flinke kvinner og jeg har bidratt til å støtte andre kvinner. Raushet er viktig. Veien for kvinner inn i ledergrupper som er dominert av menn er ikke så lett. For å endre dette må man holde trykket. Det er mye statlig eierskap og regjeringen og politikerne gjør mye for å påvirke. Vi trenger også å fremme ledere som er aktive på å fremme likestilling. Da vil jeg trekke frem Rune Bjerke. Han har gjort mye.

Hva legger du i ordet feminist?

– At kvinner skal ha like muligheter som menn. Her er det også et stykke å gå. Vi skal ha respekt og applaudere de kvinnene som har gått foran. Jeg kan ikke forstå at noen ikke vil være feminister.

Tro på seg selv

Hvilken råd ville du gitt seg selv som ung?

– Livet har ulike faser. Det handler om å stå i det du har, ha tro på deg selv, vær fremoverlent, men ta det med ro. Hvis du har det i deg, vil det komme frem. Alle trenger ikke å ha gjort karriere før de fyller 30 år. Det er mitt viktigste råd til unge kvinner. Støtt hverandre for all del. Vær tålmodige, ikke vær så utålmodig og lær. Vær ambisiøs og søk råd av andre som har fått det til og være raus med andre som prøver.