Norges ­ukronede reiselivsdronning

Tove Voss har vært leder i reiseselskaper som Star Tour, Globetrotter, Select Tours og Escape. Nå er hun direktør i Vista Travel, som hun eier 30 prosent av.

– For å lykkes kreves godt lederskap og klar tankegang?

– Og gode medarbeidere, sier Tove Voss.

– Det verste en leder kan gjøre, er å være urettferdig, fortsetter hun, – eller å ikke se sine ansatte. Jeg ser dem hele tiden, for vi er så tett på hverandre. Jeg er på kontoret og snakker med dem hele tiden. Jeg driver management by walking around.

I bransjen omtales hun gjerne som «The Grand Old Lady». Hun har gjort eksotiske reisemål og nye reiseformer kjent for nordmenn, og var for 20 år siden den som først lanserte elvecruise som ferieprodukt. Som person er hun etter eget utsagn både utålmodig og outspoken.

– Jeg driver ikke med så mye snikk snakk, jeg er på saken og tenker mye på det jeg driver på med. Jeg vet ikke om jeg har såret noen. Men det har jeg sikkert. Jeg er en utålmodig sjel. Jeg vil at ting skal skje aller helst dagen før. Jeg er spontan. Plutselig får jeg en ide og sier: nå gjør vi det og det! Det er både en styrke og en svakhet at jeg ser mulighetene for action med en gang, men å kunne snu seg raskt er en fordel når du driver et lite firma. Har jeg lyst til å lage en tur, så gjør jeg det nå. Ser jeg at det ikke går, annullerer jeg fort.

Bløffet om spansken

Reiselivskarrieren startet med at hun så en annonse i Aftenposten for et dansk firma som het Aeroloyd.  

– De søkte unge damer til å bli reiseledere i Spania. En setning hadde falt ut: reiselederne må være spansktalende. Jeg søkte likevel, med bare noen få spanske ord innabords, for dette var noe jeg ville være med på. Da jeg fikk spørsmålet om jeg kunne spansk, bløffet jeg og sa: joda, selvfølgelig vil jeg klare meg. Heldigvis kunne ikke hun som intervjuet meg spansk, heller.

Tove Voss ble ansatt på Mallorca, deretter ble det Grand Canaria og snart over hele verden..

Hun bodde utenfor Norge i 15 år, herunder fire år i Spania, ett år i Hellas, ett år på Barbados, tre år i New York og i like mange år i Hong Kong. På de tre siste lokasjonene var hun destinasjonssjef for Globetrotters, som da var eid av SAS.

Konkurser

– Jeg begynte som reiseleder i Spania og Grønland, men så gikk firmaet konkurs. Jeg søkte jobb i det gamle SAS-selskapet Scanair. Det var over tre tusen søkere, og jeg var stolt da det var jeg som fikk jobben.

Etter hvert ba de henne om å flytte over til SAS.

– Da hoppet jeg av, jeg orket ikke reise Oslo – Stockholm – København – Oslo.

Hun begynte i Solferie, før de også gikk konkurs. Tove Voss var nå blitt 36 år gammel og hennes far var syk. Hun begynte å tenke på at hun måtte  komme seg hjem. Samtidig fikk hun tilbud om å bli salgssjef i Star Tour.

I 1984 introduserte Star Tour introdusere ett nytt selskap, Temareiser. Her ble hun produktsjef for blant annet Temareiser og et nytt begrep som het Streiftog. Etter åtte år i Star Tour sluttet hun, og ble direktør i Globetrotter

– Vi var åtte ansatte da jeg begynte, og 30 da jeg sluttet etter åtte år. Det var ikke det letteste i verden å jobbe i et firma med et stort underskudd. Vi klarte heldigvis å snu den negative trenden, og til slutt hadde vi fire millioner i overskudd.

– Ubehagelig prosess

– Jeg liker å være gründer, å starte opp firmaer og få dem til å vokse, sier Tove Voss, som var med på å starte opp  Select Tours og Escape. Sistnevnte selskap så dagens lys etter at investoren Per G. Braathen kom og spurte om han og Tove Voss kunne starte et firma.

– Jeg startet Escape alene på et rom på et Thon kontorhotel. Jeg lånte en kopimaskin og så bygget jeg det opp derfra. På ti år ansatte vi 33 personer.

Escape Tour vokste, men i 2013 kjøpte Per G. Braathen Sabra Tours i tillegg, som drev med musikk og fotball. I 2014 ble Escape Tours og Sabra Tours slått sammen.

– Da forsvant jeg ut, sier Voss.

– Det var to direktører i sammenslåingen. De valgte sjefen for Sabra Tours, som var 30 år yngre enn meg. De tenkte nok alle at jeg ville pensjonerer meg snart. De kjente ikke meg.

– Egentlig syntes jeg hele prosessen var ubehagelig. Jeg var sterkt knyttet til Escape fordi jeg hadde bygget det opp fra bunnen. Escape var som et barn for meg. Jeg tok det ikke akkurat tungt, men jeg ble veldig lei meg. Jeg hadde jeg vært direktør i forskjellige selskaper i 25 år, og så plutselig satt jeg på sidelinjen. Men jeg fant meg ikke i at de skulle si: sånn gjør vi det her. Så jeg sluttet. Jeg solgte mine aksjer og hadde karantene et år, og så kom Ugland Holding fra Grimstad. Vi startet Vista Travel. Jeg eier 30 prosent og Ugland Holding resten.

Startet firma som 72-åring

– Tøft av en pensjonist på 72 år å starte fra bunnen av igjen?

– Jeg kunne vært pensjonist for mange år siden, jeg er jo tross alt 74 og startet et nytt firma som 72-åring. Det føltes likevel naturlig og riktig å kunne skape noe nytt. Det var det fjerde firmaet jeg startet, og jeg synes det er gøy å se ting vokse – fra man sitter der alene til man blir en av mange. Nå er vi syv ansatte og har drevet på i bare to år.

Selv om hun er blitt 72 år, er hun ikke sliten, forteller hun.

– Jeg blir entusiastisk over reisemål, det gjør det så mye enklere å jobbe. Man må ha entusiasme, også når man skal selge. Jeg har aldri solgt reiser jeg ikke selv har kompetanse på. Derfor selger jeg ikke skireiser. Jeg selger kun reiser som jeg står inne for, og hvor man kan oppleve noe som er veldig bra. Jeg lager ikke reiser til steder som er halvdårlige bare for å tjene penger.

Ansettelsene som gjøres, er viktige, understreker Voss. I et lite firma, er man svært avhengige av hver enkelt. Hun forteller at de hun jobber med har lang erfaring i bransjen. De er selvstendige og kunnskapsrike. Oppegående og selvgående.

– Hva driver deg?

– Å se at reisene fylles og at folk kommer tilbake, er fornøyelig. Det beste er at mange kommer tilbake og kjøper en ny reise. Det er det som driver meg, ikke penger, selv om det er viktig. Det å kunne gi noen en opplevelse for livet er det viktigste. Jeg kunne sittet på den franske rivieraen og brukt pengene mine der, men jeg synes dette er alt for gøy. Alle ansatte i Vista Travel er like opptatt av å få solgt reiser som meg, Skal man lykkes må man ha folk som synes det er viktig å vokse. Hver gang vi har solgt for halvannen million på èn uke, spiser vi kake. Vi feirer bestandig de små seirene.

Enehersker på destinasjoner

– Er det plass for meningsutvekslinger i Vista Travel?

-–Veldig. Vi har mange møter, og det er kort vei til avgjørelsene. Mine ansatte kan være uenige med meg, og jeg bøyer meg gjerne og sier dere har rett, og så diskuterer vi så fillene fyker.

– Det er viktig for en leder å bøye seg, fortsetter hun. – Da kan jeg gå ut på gulvet og si: Dette er viktig, nå tar vi en brainstorming, hva synes dere er viktig? Det er både viktig og nødvendig å høre på medarbeidere. Er det for billig, er det feil dato, måned og årstid? Vi snakker hele tiden om produktene. En ansatt booker fly, en skriver tekster, en lager program med layout og bilder, en legger ut på nett med informasjon og priser og booking, og så skal det selges. Det er et kjempeteamwork. Det eneste jeg er enehersker på, er å finne destinasjoner, ganske enkelt fordi jeg har så mye erfaring, jeg har reist så mye. Husk at når vi bestemmer oss for en destinasjon, koster oppfølgingen både tid og penger. Det er mange penger involvert når vi bestemmer oss for et produkt.

– Det er vel ikke lett å drive Vista Travel i en utrygg verden?

– Noen destinasjoner er helt ute. Jeg har jobbet med Iran i ti år, det er et spennende land, men folk er engstelige for å dra dit nå. Vi merker det med en gang om det går av en bombe i Paris, London eller Barcelona.

Jeg er direkte, ­pakker ikke inn ting

Livsnyter

– Hva gjør du når du selv får problemer?

– Det er kun en måte å gjøre det på, jeg samler de ansatte og snakker om hva jeg sliter med. Jeg er veldig outspoken, jeg forteller hvordan ståa er, er direkte, pakker ikke inn ting. Det høres ut som jeg er udiplomatisk. Men er jeg med kunder, er jeg nok mer diplomatisk enn her på jobben.

– Selv er jeg en livsnyter, fortsetter hun. – Jeg liker å bo godt, reise godt, spise godt.  Jeg kunne nok vært mer livsnyter enn jeg er, men jeg har ikke tid til å være det. Jeg lever sånn at så lenge jeg synes det er gøy og så lenge Ugland Holding vil ha meg, blir jeg her. Stemmer de to tingene, blir jeg i Vista Travel. Foreløpig er det ingen som vil kvitte seg med meg.

Knyttet til yrket

– Hva er meningen med livet, Tove?

Hun tenker seg lenge om. Og svaret kommer forsiktig.

– Generasjoners gang, antageligvis, rett og slett. Og her er jeg utmeldt, for jeg har ingen barn. Barn er ikke noe savn. For det valgte jeg vekk. Det er mange som sier, Gud, kunne du virkelig gjøre det? Men jeg levde et veldig interessant liv, jeg reiste og jobbet i ti forskjellige land, og giftet meg først da jeg kom hjem til Norge som 37-åring. Da traff jeg Helge. Før det skjedde syntes jeg livet jeg hadde var så interessant at jeg valgte barn vekk. Jeg kunne ikke etablere langvare relasjoner. Og jeg har aldri savnet det.

– Om jeg ønsker meg et ettermæle?

– Jeg er veldig knyttet til yrket og jeg ønsker at det skulle sies om meg: Hun var et bra fagmenneske, at jeg var flink i jobben min.