– En som ikke gjør feil, gjør altfor lite

Reidar Fuglestad (61) er den nye sjefen for Sørlandet kunstmuseum, og skal bygge nytt museum i en bevaringsverdig kornsilo på kaia i Kristiansand. Han som var sjefen for sjimpansen Julius, Kardemommeby, Hakkebakkeskogen, Kaptein Sabeltann og hundrevis av underlige dyr i Dyreparken, har valgt en helt annen vei i livet.

– Jeg har gjort et nummer av at jeg ikke kan det jeg begynner å jobbe med, sier han åpenhjertig.

– Jeg kunne ingen ting om dyr da jeg begynte i Dyreparken og ingen ting om båter da jeg begynte i Color Line.

Noen som har lett etter en leder, må ha sett noe viktig i Reidar Fuglestad. Noen som trodde han kunne utvikle de institusjonene og jobbene som han ble bedt om å ta.

– Jeg tror kanskje det har med min grunnholdning til mennesker å gjøre. Jeg står trygt i mine egne sko og har min egen personlighet og mine styrker og svakheter.

Flere hundre i fanget

– Jeg gleder meg over at andre er gode. Jeg er ikke redd for å miste autoritet om noen er flinkere enn meg. Jeg har heller funnet ut at jeg trenger slike medarbeidere.

Reidar Fuglestad begynte i Color Line som markedssjef og hadde ansvaret for ti mennesker. Så gikk det halvt år og konsernsjefen i Color Line, Jon Erik Nygaard, så på ham og sa: «Du skal bli linjedirektør, Reidar!»

– Da fikk jeg plutselig flere hundre ansatte i fanget. Det var en utrolig bratt læringskurve.

Reidar Fuglestad var raskt ute med å spille på medarbeidernes lojalitet og ekspertise.

«Nå har jeg behov for å ha dere hos meg», sa han, en uttalelse han mente var helt nødvendig.

– Det førte til en energieksplosjon i gruppen, sier han. – Han som var min forgjenger, og ingen ting galt sagt om ham, var utrolig flink og kunne alt det medarbeiderne kunne, kanskje bedre enn dem, også.

– Selv kunne jeg ingen ting om dette fagfeltet, og trengte hver eneste medarbeider. På den måten knakk jeg medarbeiderkoden. De opplevde at de ikke truet min lederposisjon selv om de var flinke. De hjalp meg heller selv til å bli god, forteller Fuglestad.

Mot og ansvar

Reidar Fuglestad har jobbet mye med hvordan han ønsker å være som leder, og han har fire hovedpunkter i sin ledelsesfilosofi og som han prøver å leve etter. Her beskrevet med hans egne ord:

• For det første må jeg være i stand til å sette retning og fastsette målene, sier han.

• I tillegg må jeg være villig til å drive egenutvikling. Gjør jeg ikke det, kan jeg ikke lede andre, i hvert fall ikke utvikle dem.

• Punkt tre, jeg må være coach. Jeg må hjelpe mine medarbeidere til å bli gode. Jeg må være der for dem, være lyttende, være aktiv slik at de skal kunne gjøre en best mulig jobb.

• Og til slutt, jeg må drive på med kontinuerlig forbedring. Mine ansatte må være villig til å se på hvordan jobbene skal gjøres, og hele tiden jakte på å gjøre dem bedre.

– For å få til alt dette, kommer motet inn i bildet. Motet til å ta ansvar. For jeg delegerer ikke ansvar, jeg delegerer myndighet, sier Reidar Fuglestad.

– De fleste som får myndighet tar ansvar. Og når jeg mener myndighet, mener jeg myndighet på mine vegne. Jeg har ansatt dem fordi de er flinke, fordi jeg tror at de kan løse akkurat den jobben. Jeg gir myndighet til å ta avgjørelser på selskapets vegne. Det er en grunnleggende tillitsting for meg.

Fikk et samfunnsoppdrag

Reidar Fuglestad har en sterk tro på at medarbeidere skal gjøre det bra. Han gir dem myndighet slik at de kan blomstre.

– For at de skal kunne blomstre, må de også få mulighet til å gjøre feil, fortsetter han. – En som ikke gjør feil, gjør altfor lite.

– Vi må øve. Vi må trene på å bli gode. Trener vi ikke, kan vi ikke bli bedre. En god coach må blant annet trene seg i å stille spørsmål, og tillate svarene som kommer. En leder må være til hjelp for andre, dette at jeg vil andre vel. Dette er grunnplanken i mitt lederskap, og har mye å si når jeg skal bevege meg inn i vanskelige felt.

– Hvorfor gikk du fra Dyreparken, Julius og Kaptein Sabeltann til å formidle kunst?

– Jeg gikk ikke fra, jeg gikk til, sier Reidar Fuglestad.

– For meg var det et samfunnsoppdrag, som er mye større enn museet selv. Dette vil komme til å endre Kristiansand hvis vi får det til.

Ikke spisset kulturen

Fondsforvalteren Nicolai Tangen har gitt sin private samling verd 200 millioner kroner til Sørlandet kunstmuseum. Han vil sette Kristiansand på det internasjonale kunstkartet.

– Han er vår giver og har en enorm lidenskap for kunst og for kunstmuseet.Det er inspirerende, sier Reidar Fuglestad.

Dermed ble Reidar Fuglestad sjef for Norges største privateide samling på hele 1500 verk fra perioden 1930 – 80.

– Hvordan kan våre store ikoner, som vi er verdenskjent for, gjøre at Norge får en annen image, spør han. – Hvordan få folk til å oppsøke oss fordi de vil vite mer om Edvard Munch, Henrik Ibsen, Jo Nesbø, Karl Ove Knausgård og Skam?

– Vi forteller gjerne om fjord og fjell, men har ikke utnyttet kulturen nok. Vi har ikke spisset det vi er kjent for. Edvard Munch er en populær kunstner, men han er ikke kjent fordi han var fra Norge.

Kommersiell

Reidar Fuglestad var hele 17 år i Dyreparken i Kristiansand. Det at han gikk da han var på toppen, er med på å forløse noe nytt, mener han. Noe som kan være med på å forløse ny innovasjon for Dyreparken.

– Det vil glede meg å se at de vil komme på noe nytt, at de klarer å fortsette den utviklingen jeg brant for.

En som ikke gjør feil, gjør altfor lite

– Å selge Sabeltann er kommersielt, får du bruk for den evnen i et kunstmuseum?

– Jeg er en kommersiell person og har bestandig levd av å være det. Jeg har alltid vært ute i markedet. Men er ikke innholdet godt, kan man ikke være kommersiell. Har du ikke et produkt du kan være stolt av, får du heller ikke solgt det.

– Har du peiling på kunst?

– Jeg må lese meg opp, ler Reidar Fuglestad.

– Ifølge min ledelsesfilosofi må jeg være villig til å gå foran og hele tiden få ny kompetanse. Jeg har enormt kunnskapsrike medarbeidere, så er det bare å tvinge seg selv til å lese, oppsøke de som er flinke og dermed øke denne kompetansen.

Lukker aldri døren

Det første Reidar Fuglestad gjorde da han begynte ved museet, var å gå inn i en individuell samtale med alle ansatte.

– Jeg måtte få deres synspunkter på hva vi driver på med, og høre deres meninger. Jeg måtte sette ord på forventningene til meg. Som jeg igjen måtte henge på veggen for å kunne måle meg selv.

Fuglestad har den åpne dørs politikk. Han lukker aldri døren inn til sitt kontor.

– Jeg er alltid åpen for meningsutveksling og har aldri opplevd at det ikke fører til bedre løsninger. Og så må en leder på et eller annet tidspunkt skjære gjennom, man kan ikke gjøre alle til lags hele tiden.

– Hvis en medarbeider sier: jeg har et problem?

– Da forsøker jeg å finne ut hva problemet er. Og det krever at jeg har tålmodighet til å lytte. Jeg må være trent på å spørre, jeg må ha ekte interesse for hva problemet er.

– Jeg må ikke med en gang si hva de skal gjøre. Jeg er heldigvis tålmodig og forsøker å finne ut om vedkommende har mulighet til å finne løsningen selv. Som oftest har medarbeiderne størst innsikt i problemene og dermed de beste løsningene.

Ikke sta, men viljesterk

Reidar Fuglestad ble tidlig selvstendig og tok seg jobber, tjente penger selv og drev med både idrett og musikk.

– Jeg har vært vant til å trene på ting jeg skulle bli bedre på. Det preger meg. Jeg har alltid vært et konkurransemenneske, og har alltid villet bli bedre. Interessen for andre mennesker og kommunikasjon, har nok kommet etter hvert. Jeg er mer trent sosialt enn grunnleggende sosial, og er i utgangspunktet beskjeden. Men gradvis er det blitt lettere for meg å ta ordet og stå for egne meninger, og å være uredd. Jeg har aldri vært redd for å ta de utfordringene som kom. Jeg har vokst på dem, og de har latt meg vokse.

– Har du noen ufordelaktige sider?

– Det jeg må trene mest på, er å ikke komme med alle ideene selv. Jeg liker å komme med ideer, jeg har et utviklingsgen, jeg er kreativ. Og det er krevende for meg at andre kommer med ideene.Jeg har lært teknikker for å beherske slikt, sier museumsdiorektøren.

– Jeg kan nok også ta alt for stor plass i et rom. For kommer jeg inn i et møte, vet jeg at jeg tar plass. Etter hvert har jeg lært: dere må si fra hvis jeg tar for stor plass! For det er ikke noe jeg ønsker. Jeg må dempe disse energiene i meg for å få det beste ut av andre.

Før var Reidar Fuglestad litt hissig av seg. Den hissigheten har nok kommet ut på andre baner enn jobben, hjemmebane for eksempel.

– Ettermiddagene hjemme kan bli utfordrende. Jeg er ikke alltid like lett å ha i hus. Det kan nok hende jeg tar det ut hjemme, sier han.

– Det er viktig å bruke riktige ord, det heter ikke hissig, det heter temperamentsfull, forklarer Fuglestad. – Det heter ikke sta, det heter viljesterk. Jeg sier aldri krav. Jeg sier forventning. Jeg må hele tiden finne de positive og ikke de negative ordene.

Elsker å jobbe

– Er kona din terapeut?

– Nei det vil jeg ikke si, men vi har vært gift i 35 år og hun kjenner mine stemninger og hvordan jeg er. Hun lar meg være meg og gir meg plass. Fysisk aktivitet er terapi for meg. En av mine beste er å spille gitar. Er jeg frustrert setter jeg meg ned for å lære en sang. Da kommer jeg tilbake som et nytt menneske. Jeg trenger den avkoblingen musikken gir.

– Har du noen tanker om meningen med livet?

– Meningen er der hver eneste dag. Jeg har hatt en fin oppvekst og ungdom, jeg har et flott ekteskap og et godt familieforhold med to barn som står på egne ben og klarer seg selv. Jeg har hatt et spennende yrkesliv og arbeidsutfordringer som har vært fantastisk og som jeg aldri har tenkt jeg skulle få.  – For meg er meningen og drømmen for livet der mens det foregår. Jeg er ikke av de som gleder meg til pensjonisttilværelsen. Jeg håper jeg ikke skal slutte å jobbe, for jeg elsker å være på jobb. Det er en stor del av livet mitt det å kunne bruke mine egenskaper. Det er det som er selve drivkraften min.

– Hva med fremtiden?

– Sørlandet Kunstmuseum skal bli et regionalt kraftsentrum, det skal være med på å få hele Sørlandet til å bli mer fokusert på kunst og kultur. Og så skal det bli en betydelig besøksøkning.  – Jeg har seks år igjen av jobben, og er egentlig ledig for nye oppdrag 23. april 2023.

– Men lykkes jeg, har jeg mer enn lyst til å fortsette. Jeg kan selvfølgelig mislykkes, men planlegger at det skal bli en suksess, en stor suksess.