– Kulturen må endres

Før hver fotballsesong hører vi kommentatorene snakke om dommerne. Det dreier seg ofte om hva dommerne skal slå hardere ned på i den kommende sesongen. Før årets sesong ble fenomenet holding innenfor 16-meteren trukket frem spesielt. Altfor mange forseelser som bryter med regelboka har fått passere. Tiden var inne for en innstramming.

• LES OGSÅ: Bastards In Black

For å få etablert en ny praksis må det skje en kulturendring, forteller Jørn Bue Olsen. Den tidligere idrettslederen, som i dag blant annet underviser som førsteamanuensis i Næringslivsetikk ved Hauge School of Management, NLA-høgskolen, er ikke overrasket over at slike endringer ikke kan skje over natten. Det kreves et grundig og langsiktig arbeid for å endre en kultur.

• LES OGSÅ: – Det handler om trening

– Dommerrollen minner om revisorrollen: man blir dratt litt i retning av oppdragsgiver, men har samtidig en fordømt plikt til å følge normene som gjelder. På samme måte som revisoren ikke må bli påvirket av penger, må dommerne klare å styre unna påvirkningen fra publikum, media, spillere og trenere, forklarer han.

Prinspippfasthet

Svakheten ved å utøve ledelse uten at det eksisterer en krystallklar praksis, kan bli at dommerne legger seg på for mange ulike linjer. Det er viktig at det finnes styrende normer i bunnen, forteller Bue Olsen, som likevel har full forståelse for at det også er et visst rom for fortolkning, med tanke på dommernes krevende rammebetingelser.

– Men det er viktig at prinsippene varierer så lite som mulig fra gang til gang, spesielt når det gjelder regler og fair play, sier han, og legger til at dommerne bør følge opp slike endringer gjenom møter, der oppfølging av etterlevelse må være på agendaen.

For fotballdommerne er reglene og normene knyttet til dommernes rolle. Selv om den er krevende, må dommerne dømme etter reglene, hevder Bue Olsen:

– Det er subjektivt krevende å stå på banen å blåse, spesielt når vinden blåser den andre veien. Men det er når vi er ved vårt beste vi skal lage regler som gjelder når vi er ved vårt verste. Reglene skal være bærekraftige, og det er opp til dommerne hvordan de velger å forvalte dem, utdyper han, og peker på dommeren er en del av et team, der alle burde ha nettopp dette i mente:

– Assistentdommeren må for eksempel våge å signalisere om regelbrudd, dersom han mener dommeren har oversett noe. Dommerne må dessuten være i såpass god form at de kan være på høyde med situasjonene som oppstår. Klarer de ikke dette, vil det blåses mye feil, legger han til.

Dommerrollen minner om revisorrollen: man blir dratt litt i retning av oppdragsgiver, men har samtidig en fordømt plikt til å følge normene som gjelder

Jørn Bue Olsen presiserer at arbeidsforholdene til dommere kan være mer krevende enn for andre ledere. Under en fotballkamp er det for eksempel kutyme med ukvemsord fra tribunen, benken og spillerne.

– Supporterrollen er en egen greie. Det gis rom for oppførsel som normalt ikke vil vært akseptert i andre sammenhenger. Det er som et rollespill, der aktørene følger litt forskjellige normer. Alle vet at dette er vanskelig. Men publikum er ikke langsinte. Avgjørelser som virker katastrofale i øyeblikket er kanskje ikke det når man har fått kjølt seg ned noen minutter etterpå, sier han.

Teknisk hjelp?

For å gjøre arbeidshverdagen til dommerne enklere kan økt bruk av tekniske hjelpemidler være veien å gå, ifølge Bue Olsen. På elitenivå diskuteres det nå om videodømming bør innføres.

– Livet består hele tiden av gråsonebeslutninger som må treffes. Dette er ikke unikt for dommerne. Likevel virker videodømming fornuftig, selv om dette er dyrt. En løsning kan være å ha videokameraer i hver 16-meter, der fjerdedommeren eller andre medlemmer av dommerteamet ser igjennom kontroversielle situasjoner. Dette kan bidra til at vi unngår at kritiske avgjørelser blir utslagsgivende for kampresultatet. Utviklingen vil nok gå mot en slik løsning, sier Bue Olsen.

Kulturendring

Å vedta endringer er langt lettere enn å få dem implementert, gjennom en konsekvent praksis. Dette har for eksempel den ulike måten å slå ned på holding innenfor 16-meteren vist. Det skal mer til enn et pennestrøk for å få dette til, forklarer Bue Olsen:

– Noen dommere vil fortsette med å la forseelser passere, dersom de ikke står hundre prosent inne for kulturendringen. Kulturen endres først gjennom atferd over tid. Mange aktører må være involverte i endringen, men det er kamplederen – og gjerne kapteinene – som må gå foran som gode eksempler her. I en endringsfase burde dommerne minne kapteinene på at holding ikke er lov, og be om at disse fungerer som dommernes forlengede armer i håndhevelsen av dette, Jeg har tro på at man, ved å involvere kapteinene, kan bidra til at kulturendringene kan få et fotfeste også hos de øvrige spillerne over tid, Dette bør egenetlig skje før hver eneste kamp, forklarer han.

I tilfellet Trygve Kjensli mener Bue Olsen at han muligens ble et offer, siden han brøt med den eksisterende kulturen blant dommerne, da han blåste straffesparkene i Aalesund.

– Vedtak om Innstramming av holding innenfor 16-meteren kan sees på som forsøk på kulturendring innenfor næringslivet, og bør behandles deretter. Vi vet en del om kulturendring i næringslivetm, og idretten bør lære av det. Vi bruker metaforer fra idretten i næringslivet, blant annet i forhold til konkurranse, men dette går også den andre veien: Holding innenfor 16-meteren er som svart arbeid. Noen driver med det, men det blir urettferdig konkurranse. I tillegg kan det få store økonomiske følger ved at jukserne vinner på det. De rettskafne – de som ikke holder – vil tape, sier han.