Fyrtårnet

– Jeg må selv sitte ved rattet, og derfor vet jeg at jeg er en god leder. Jeg har brukt kjærligheten som virkemiddel for å komme opp og frem i livet. Som leder gjør jeg akkurat det samme nå. Det vil si at jeg er god på empati, jeg er god på engasjement, jeg har energi, jeg er kreativ innenfor de rammene jeg driver med. Jeg har selv jobbet meg opp fra ingen ting. Jeg har selv stått på gulvet og kostet hår og vasket. Ingenting er blitt meg servert. Når jeg jobber med mine folk i dag, vi er 15 ansatte på Jan Thomas Studio, har jeg vært nøyaktig der hvor mange av dem er i dag. Det er utrolig viktig å være til stede – på gulvet.

Jan Thomas, født Jan Bertin Østervold, er gründer og en av to ledere i Jan Thomas Studio. Han er stylist, frisør, foredragsholder, forfatter, kosmetikkgründer og programleder på TV, og er blitt kjent under merkenavnet Jan Thomas. Han forteller at han helt siden han var liten har hatt stor glede av å glede andre.

Visjonær perfeksjonist

– Jeg elsker å jobbe med mennesker, og ble frisør og sminkør fordi legestudiet tok for lang tid, sier han.

– Innenfor de rammene min jobb har i dag, behersker jeg den svært godt. Den har det vist seg å være noe jeg trives med. Jeg er steinbukk, og derfor kontrollfrik og perfeksjonist. Det kler meg dårlig å måtte jobbe for andre. Det betyr ikke at jeg ikke har evne til å samarbeide, men det betyr at jeg har så sterke kreative visjoner. I den grad jeg må samarbeide med noen, må det være fordi de er vel så sterke som meg, og gjerne dyktigere enn meg på de områdene hvor jeg er svak.

Foto

– Jeg har selv jobbet meg opp fra ingen ting. Jeg har selv stått på gulvet og kostet hår og vasket. Ingenting er blitt meg servert, forteller Jan Thomas.

Foto: Øyvind Risvik

Jan Thomas er blitt et fenomen. Det er laget flere TV-serier om hans liv, han har vært skuespiller og modell, han har vært med i programmene «Skal vi danse» og «Top Model», har egen hårproduktserie og er motepoliti i et ukeblad. Han er kjendis; hatet av noen – elsket av andre. Som leder er han krevende og visjonær. Aller helst vil han fikse alle arbeidsoppgavene selv.

– Som leder kommer jeg med visjonene. Og kan jeg samtidig være med på å gjøre alt i min salong, så blir det bedre business. Da kan jeg fakturere for fire-fem jobber i stedet for bare en. Dette grepet har vært av nødvendighet. Jeg var flere år i USA, og der er det vanlig at én vasker, én tørker og én klipper. Det er tullete. Jeg må kunne gjøre alt.

Jeg kan bli veldig intens når jeg har fått en visjon

Kreativ leder - og frisør

Jan Thomas bruker Cathrine Juell som rådgiver i bedriften. Hennes arbeidshypotese er ganske enkel: Det er laget som leverer.

– Jeg kaller henne rett og slett for min bedriftspsykolog, sier Jan Thomas.

– Hun kjører profiler på alle ansatte for å finne ut hvor styrkene og svakhetene ligger. Ved å ta tester finner hun ut hvor i bussen hver enkelt av oss skal sitte. Hun finner de egenskapene som er hver enkelts styrke og svakhet. Det har hjulpet meg veldig i min egen bedrift. Nå skjønner jeg hvor mine egne styrker og svakheter ligger. Har jeg en svakhet, kommer andre inn med en kompetansen jeg ikke har.

– Jeg blir spurt: savner du å klippe hår, Jan Thomas? Herregud, jeg gjør det jo hver eneste dag. Jeg er hands on, sammen med Christopher (Christopher Mørch Husby, som han driver Jan Thomas Studio sammen med. Red.anm)

– Jeg har mine egne kunder, som jeg til dags dato gjør alt for. Jeg gjør fysisk arbeid. Jeg er en kreativ leder, jeg er et kreativt fyrtårn, som mine ansatte ser opp til. Jeg reiser verden rundt for å bli inspirert, jeg kommer tilbake og deler kunnskapen med mine ansatte. Min tilstedeværelse er alfa og omega.

– Jeg bruker tittelen Den individuelle kriger, fortsetter han.

– Da jeg startet Jan Thomas Studio hadde jeg en armé uten kunnskaper. Jeg fant folk jeg innbilte meg var helt riktig å ansette. Det er mulig det var riktig, men jeg hadde ikke informasjon om hver enkelt. Mange av dem ville ikke være frisører eller makeupartister, de ville heller være rockestjerner, de ville kjøre bussen. Men der sitter jo jeg. Derfor ble det en utfordring.

Jan Thomas er en tøff arbeidsgiver, som gjerne ansetter folk, for så å kvitte seg med dem om de ikke duger.

– Det låter brutalt, men sånn er livet. Et av mine store forbilder er Petter Stordalen, som sier: Er du ikke fornøyd med noe, må du slutte, er du ikke fornøyd i et ekteskap, må du gå, er du ikke fornøyd med jobben må du gjøre noe annet. Er det noen som ikke passer hos oss, har vi gjort en feilansettelse.

Norges verste kjendis

– En av mine ledere hadde egentlig lyst til å være daglig leder, og det holdt på å gå rett vest. Hun vantrivdes og fungerte ikke i det hele tatt. Vi evaluerte hennes posisjon, vi hadde et realt oppvaskmøte. Ved å lytte og se på profilen hennes, var hun en fantastisk ressurs, men jeg hadde satt henne på feil sete i bussen. Her vantrivdes hun.

– Vi reddet situasjonen fordi vi brukte Cathrine Juels hjelpemiddel. Hun hjalp organisasjonen til å bli en celle som fungerte. En prestasjonscelle består av mennesker som ikke har ujevnheter. I vår bedrift ville vi lide økonomisk om vi hadde hatt slike ujevnheter.

– Kan en leder si hva han vil?

– Jeg pleier å si at jeg er Norges verste kjendis, for jeg har verken sperrer eller filter. Jeg glemmer noen ganger hva som er privat og hva som er personlig. Jeg er så alt for ærlig. Men hvis jeg ikke vil noen vondt, tror jeg at jeg du kan si mye ubehagelig. Jeg tror også at en mannlig leder kan si mer enn en kvinnelig. Dessverre.

Intens

Han forteller at profilene han har på de ansatte, gjør at han lettere vet hva den enkelte vil respondere på eller ta til seg. Han forklarer også at han begrunner sine tilbakemeldinger.

– Jeg har ikke 15 ansatte som er prikk like, som har samme DNA. Noen tar ting mer personlig, noen har manko på empati. Noen har dårlig energi, og da er det min og Christophers jobb å finne engasjementet og virkemidlene som skal til for å optimalisere personen.

– Er dine ansatte redd deg?

Foto

Et av Jan Thomas' store forbilder er forretningsmannen Petter Stordalen. Bildet er fra 2013, da Jan Thomas (t.h) og Petter Stordalen (t.v) delte ut prisen "Årets Best kledde kvinne" til Tone Damli under Se og Hørs Kjendisgalla.

Foto: Thomas Winje Øijord / NTB Scanpix

– Arbeidet mitt er dopet mitt, og jeg kan bli veldig intens når jeg har fått en visjon. Har jeg bestemt meg for en ting, kan det bli vel mye Jan Thomas. Det er noe av det amerikanske i meg. Nordmenn generelt er ganske rolige og nøkterne. Jeg vet jeg er intens. Jeg spurte her om dagen: Synes du jeg er eksentrisk? Da fikk jeg latter tilbake og et stort JA. Men ok, jeg er som jeg er, en voksen Peter Pan. Jeg lar ikke noen styre tankesettet mitt.

– Hva om dine ansatte skulle få problemer?

– Jeg har jobbet med mennesker hele livet, og problemer er det hele tiden. Det kan være både psykiske og fysiske utfordringer. På Jan Thomas Studio er vi som en stor familie, vi kjenner hverandre godt, vi er mer sammen enn det som er normalt på en arbeidsplass. Vi har et tight samarbeid og støtteapparatet er ikke bare meg, men de andre også. Vi lever i en verden hvor ledere bruker hat og frykt som virkemidler. Det gjør ikke jeg. Jeg har ingen slemme sider, men jeg aksepterer ikke slurv. Om din jobb er å koste opp fra gulvet skal du gjøre det skikkelig. Alt jeg har gjort i livet har jeg gjort skikkelig.

Jeg har ingen slemme sider, men jeg aksepterer ikke slurv

Fordommer

– Du er svært opptatt av din fysiske helse, av kroppen, bør alle ledere gå birkebeinrennet?

– Ja, som metafor, stemmer det. Ledere lever som toppidrettsutøvere. Jeg trener som dem, både med kosthold og trening, Jeg behandler businessmannen i meg som en toppidrettsutøver. Jeg trener og jobber, jobber og trener. Det er grunnleggende for å holde alt ved like, sier Jan Thomas, som sier at han synes at ledere bør være et positivt eksempel på alle mulige måter.

– I min rolle, som et kreativt fyrtårn, vil jeg at ansatte skal ha glede av den kunnskapen jeg kommer med. Jeg er ikke i nærheten av å være utlært, selv om jeg nærmer meg toppen av karrieren. Våre ansatte har en jobb å gjøre, og det er å sette mennesket i fokus. Det går aldri av mote. Jeg har aldri fått en medalje fordi jeg har gitt deg en god hårklipp, men fordi jeg har gitt dem en fin opplevelse.

Når det gjelder bransjen han opererer i, så konstaterer han at det ikke bare er snille mennesker i bransjen – og at det er en bransje full av fordommer.

– Jeg kan ikke ta til meg all den negative energien rundt meg. Evnen til å gjøre hverandre godt og heie på hverandre, er ikke alltid til stede. Det er ikke bare snille mennesker der ute. Men det gjør meg bevisst på hvordan jeg selv vil være.

Annerledes

– Jeg møter fordommer akkurat slik jeg gjorde det da jeg gikk på skolen. Første skoledag kom en gjeng til meg og sa: Er du jente eller gutt? Gutt, selvfølgelig, sa jeg, men jeg ser kanskje annerledes ut og snakker annerledes.

– For første gang gjorde noen meg oppmerksom på at jeg er litt annerledes. Jeg skjønte jeg kunne endre dette inntrykket, men ikke på bekostning av hvem jeg er. Ikke skader jeg noen, jeg ikke er jeg et slemt menneske selv om jeg er streng. Jeg skjønte at fordommer alltid vil eksistere. Jeg jobber hver dag med å ikke ha fordommer mot andre. For jeg vet at mange fordommer er rettet mot meg. Hvis noen ikke liker meg eller blir provosert av meg, kan ikke jeg ta ansvar for det. Jeg hører kritikken, men anser jeg dem som bedre? Ikke jeg, for jeg har 35 års jobberfaring.

Min rollemodell

Én gang ringte Jan Thomas moren, Anny, og fortalte at han hadde fått ny jobb. Han fortalte hvordan kontrakten så ut, han sa han kunne tjene mye, og han spurte henne om hva hun syntes om det.

– Mamma sa at dette her, Jan, er nok litt for stort for meg, jeg skjønner det ikke. Men det jeg kan si deg sønnen min, er: Bruk kjærligheten som virkemiddel. Mamma var utrolig smart, hun var en survivor, en overlever. Hun hadde reist verden rundt med en klokskap som var unik. Det betydde ikke noe om hun var skolesmart eller hadde topp karakterer. Det som betydde noe var at hun hadde evne til å kommunisere. Hun jobbet på sykehjem hele livet. Hennes jobb var å løfte andre og gi dem en bedre hverdag. Hun var en god rollemodell.

Dette er de viktigste virkemidlene jeg har tatt med meg i livet, sier Jan Thomas, og forteller om en mor som aldri var borte fra jobben.

– Hun startet jobben klokken fire om morgenen og var veldig pliktoppfyllende. Hun behandlet alle medarbeidere med respekt. Den verdien har jeg tatt med meg.

Motgang og moro

– Bør en leder oppleve kompliserte ting i livet?

– Det er ikke suksessen eller diplomene mine som har gjort meg sterk. Det er de gangene jeg har falt på ræva og har hatt lyst til å gi opp. Da har jeg reist meg. Jeg hadde ingen forutsetning for å åpne salongen min, bortsett at jeg ville jobbe med mennesker og vise at jeg kunne faget mitt. Men jeg var ikke økonom eller en som forsto seg på strategier. De første årene ble jeg omringet av mennesker som sa: Du har bare noe få mennesker du kan stole på. Nå skal vi hjelpe deg. Og så kom jeg på rett kjøl og fikk en produktiv business, jeg utviklet mitt eget varemerke. At jeg har klart meg, er et mirakel.

Et nettverk er alfa og omega for en god leder.

– Jeg er verdensmester i det å være meg, men det er usannsynlig at jeg hadde klart meg om jeg ikke hadde hatt dyktige mennesker rundt meg. Jeg er en del av et team som sørger for at jeg kan være meg. Jeg får lov til å skape, for alt det kjedelige blir tatt hånd om av andre.

Jeg hadde et syv år langt ekteskap, et kjempemorsomt og gæernt ekteskap. Men jeg fortsatte samarbeidet med eks-en. Det som ikke fungerte la vi bak oss, og vi fortsatte som businesspartnere. Vi er uslåelige fordi vi har det gøy.

– Å lede en bedrift er som et ekteskap, men i en annen form, fortsetter han. – Et godt lederskap kan ikke være et enmannsløp. Jeg sier igjen som Petter Stordalen: Sørg for å ha mennesker rundt deg som er flinkere på det du ikke er verdensmester på. Det har jeg.

– Hva gjør du når jobben blir for komplisert?

– Jeg er heldigvis uforskammet positiv og setter meg hårete mål. Jeg har måtte jobbet beinhardt for å få til det. Jeg er nok litt for tøff med meg selv fordi jeg ønsker å være perfeksjonist i alt jeg gjør. Selvkritikken kan bli for komplisert. Jeg er heller ikke lett å jobbe med, jeg er ikke diva, men jeg har jo tross alt drevet på med dette i mange år.

Ensomt på toppen

– Det er veldig slitsomt å være leder. It's lonely at the top, sier Jan Thomas. Nå er jeg på toppen av karrieren, og det får meg i trouble når jeg sier noe sånt. Men det er fakta, i fire land er jeg helt i toppen med det jeg driver på med. Derfor er fallhøyden stor. Alt blir stort når Jan Thomas blir involvert. Jeg er hele tiden en garde, på hugget, og det er slitsomt.

– Hvem snakker du med når ting baller på seg?

– Før mamma gikk bort, var hun min beste støttekontakt; mitt ankerfeste. Jeg har ikke mange venner, men utrolig mange bekjente. Men dersom jeg er lei meg, er sliten eller frustrert, snakker jeg med mine nærmeste venner, som Hanne Krogh eller Vendela Kirsebom. Men Petter Stordalen ville ha vært en naturlig person å ringe til dersom jeg trengte businessråd.

– Har du noen formening om meningen med livet?

– Det skal leves. I begravelsen til mamma sa presten: Det er en tid for å leve og en tid for å dø. Husk dere som sitter her, dere må leve. Så meningen med livet er at det skal leves.

Han forteller at han minner seg selv på at han har bilene og husene og glamourgreiene, men hvis han har glemt å leve, betyr ikke det noe.

– På gravstøtten min skal det stå ganske enkelt: Jeg har levd! Min mor var ikke en gang sytti da hun døde, hun var sunn og frisk. Om kvelden la hun seg og våknet ikke mer. Det skremmer meg. Jeg er livredd for ikke å våkne om morgenen. Jeg elsker livet og har fremdeles så mye å gjøre. Jeg elsker kjærligheten jeg møter på min vei, jeg elsker faget mitt, jeg elsker å reise og oppleve, livet er fremdeles fantastisk.

Han har tenkt tanken: Hva skjer med Jan Thomas når rampelyset slås av? Hva skjer hvis kjendislivet forsvinner i morgen, ingen ringer og Jan Thomas blir uinteressant og irrelevant? Hva har han igjen da? Han svarer selv.

– Jo, jeg har saksa mi. Jeg vil ikke være kjent fordi jeg er med i en slags Big Brother, jeg vil være kjent fordi jeg er en person som har 35 års erfaring i å ta vare på andre mennesker. Det er noe som aldri går av moten. Det er ikke sikkert jeg er en «rockestjerne» helt til den dagen jeg dør. Men det er heller ikke målet mitt.