Forlenger fotball­karrieren

Han skulle bli fotballspiller selv, den raske kantspilleren på Sprint-Jeløys A-lag i 2. divisjon. Det ble 10 år og 275 kamper på dette nivået. Med fotballen fulgte mye moro, men også god lærdom og livslange vennskap. Debuten på A-laget fikk han som 18-åring. 10 år senere var det slutt. Da begynte kveldsvakter i avis, barn og familie å kreve sitt. Det var naturlig å gi seg da – en karriere innenfor media ventet.

Pål Bjerketvedt tar imot i sitt nye kontor på Ullevaal stadion. Han har vært norsk fotballs høyeste sjef i drøyt tre uker. Det er snø på gressmatta, og lite minner om fotball på denne grå dagen. Tribunene er tomme, og en regntung stillhet preger det som skal være Norges fort. Symbolikken er uunngåelig: Mange har gitt opp A-landslaget, som ikke levnes særlige muligheter til å kvalifisere seg til VM. Plasseringen på FIFA-rankingen er et yndet tema å spøke med. På midten av 1990-tallet var vi på andreplass.

Ledelsesgrep

Nå starter arbeidet med gjenreisningen av norsk fotball. Etter sin første måned på kontoret, begynner Bjerketvedt å få noen klare tanker om hvilke grep som bør tas. Ledelsesgrepene hans har virket tidligere, enten det har vært som mellomleder i en lokalavis eller som administrerende direktør i mediegiganten NTB. Bjerketvedt er overbevist om at formelen hans skal virke også i Norges fotballforbund, til tross for at alles øyne vil være rettet mot ham denne gangen.

– Vet du egentlig hva du går til i denne jobben?

– Ja, men det betyr ikke at jeg vet alt om hva som venter. Arbeidsoppgavene knyttet til stillingen er jeg imidlertid godt forberedt på, sier han.

Han påpeker at han er vant til ansvar og oppmerksomhet. Det skremmer ham ikke, selv om han er klar over at oppmerksomheten kan få helt andre dimensjoner denne gangen.

– En hel nasjon med engasjerte mennesker mener noe om fotball. Det er den store forskjellen. Det kommer til å bli meningsbrytninger, og slik skal det være. Alle kan ikke være enige.

– Hva motiverte deg til å ta denne jobben?

– Mangfoldet var det mest motiverende for dette jobb-byttet. Jeg hadde ikke planlagt å skifte beite. Engasjementet og meningsbrytningene rundt norsk fotball – mellom topp og bredde, samt kvinner og menn – er utfordrende, men også spennende. Jeg må operere innenfor dette nå, og er inneforstått med at det alltid vil være sånn, sier han.

Han nøler med å kalle dette drømmejobben, men det handler ikke om at arbeidsoppgavene ikke er spennende.

– Å kunne ha en slik jobb, der jeg kan få kombinere min ledererfaring med min interesse for fotball, er et privilegium for meg. Det er fantastisk. Jeg tror det er viktig med tung ledererfaring i en slik jobb. Jeg er forberedt på at det kommer til å storme rundt oss, og noen vil sikkert også mene at jeg gjør en dårlig jobb. Det vil bli en del av hverdagen, forklarer han.

Aktiv og sosial

Pål Bjerketvedt bor fortsatt på Jeløya – i området der han vokste opp. Familien på tre bodde rett ved siden av Bellevue stadion. Da han kikket ut av stuevinduet som guttunge så han fotballbanen, og det var aldri noen tvil om hva han skulle gjøre noen år senere.

– Jeg har fortsatt et nært forhold til fotballmiljøet på Jeløya. De aller nærmeste vennene mine er fortsatt dem jeg spilte fotball sammen med her, forteller han.

Som guttunge var han svært aktiv, enten det gjaldt fotball, skøyter, skolemusikk eller speideren. Allerede på denne tiden var han en type som likte å ta tak i ting, og som tok initiativ.

– Jeg var glad i sosialt samvær, og var ofte den som tok initiativ til hva vi skulle gjøre eller leke. I dag ser jeg sammenhengen mellom dette og at jeg ble leder. Selv om jeg ikke har hatt spesielle ambisjoner, har dette vært den naturlige veien for meg, sier han.

Gjennom barne- og ungdomsårene fortsatte Bjerketvedt å ta på seg ansvar, enten det gjaldt verv, tillitsvalgtsfunksjoner eller andre oppgaver. Han likte seg godt på skolen, og beskriver seg selv som en samvittighetsfull elev.

– Jeg likte meg så godt at jeg tok lærerutdanning. Da kunne jeg kombinere dette med min andre akademiske lidenskap: journalistikken, utdyper han.

Media

Rett etter videregående skole startet hans lange mediekarriere. Først med vakter i lokalavisa Moss avis ved siden av studiene. Senere fikk han lederansvar. Han fikk en føling med læreryrket også, gjennom sine to år på Vålerenga skole.

– Jeg har stor respekt for disse yrkene, som begge dreier seg om å formidle, sier han.

Bjerketvedt forteller at han er skremt over utviklingen i USA, der president Donald Trump har gjort media til sin hovedfiende, og boikotter enkelte av mediene.

– Det er skremmende hvordan Trump kommer med grunnløse uttalelser. Dette gjør han systematisk, og jeg frykter at massiviteten kan bli fanget opp som fakta over tid. Dette minner om praksis i totalitære samfunn, og det kan godt tenkes at det er det han ønsker å styre det amerikanske samfunnet mot, sier han.

Nettopp politikk er blant fagområdene Bjerketvedt har studert, og er opptatt av. Norsk, engelsk og samfunnsfag var naturlige studieemner for senere jobber. I tillegg har han idrett grunnfag.

Journalistvikar, journalist, sportsredaktør, nyhetsredaktør og etterhvert sjefredaktør. Lokal-avisene var en god skole, og ga ham en god arena å utvikle seg på. Det var i avisa Gjengangeren i Horten han fikk sin første lederstilling, som sjefredaktør og administrerende direktør.

– Jeg hadde hatt mellomlederstillinger i tre år. Jeg var 33 år, og følte meg både klar og utlært. Jeg var så selvsikker at jeg trodde jeg kunne tatt en hvilken som helst lederjobb i mediebransjen på det tidspunktet. Det kan virke rart, men det var sånn jeg følte det. I dag ser jeg at man aldri blir ferdig utlært. Man blir mer ydmyk med alderen. Jeg var en langt mer autonom leder den gangen, i motsetning til i dag. Det var en veldig lærerik tid, forteller han.

Møtet med sjefsrollen handlet om å finne balansen mellom redaktøren og direktøren i stillingen. Læringskurven var bratt, men etter hvert fant han formen. Formen, eller formelen som han kaller den, har blitt hans måte å utøve ledelse på.

– Jeg lærte at jo større virksomheten var, desto større er daglig leder-rollen. Likevel er den grunnleggende journalistrollen en forutsetning å ha i bunnen, forklarer han.

Han gikk fra en 50/50-balanse i lokalavisa Gjengangeren til 90/10 i NTB, der direktørrollen overskygget journalisten i ham.

– Likevel sørget jeg for at jeg kunne være med på alle prinsipielle veivalg, sier han.

God ledelse

For å utøve god ledelse må lederen være dyktig til å stake ut en tydelig kurs sammen med styret og organisasjonen. Organisasjonen må etableres, slik at det blir mulig å gå den planlagte veien. Blikket på målet er viktig.

– Det har alltid vært naturlig for meg å skape kontinuerlig bevegelse i organisasjonene jeg har jobbet i. Det kan bety etableringer, produktutvikling eller oppkjøp. Organisasjonen kan ikke stå stille. Min erfaring er at de ansatte som regel trives best med dette. Det skaper arbeidsglede og begeistring, men det kan også skape friksjon, utdyper han.

Å dele informasjon er også viktig for Bjerketvedt. Han mener at informasjonsspredning bidrar til at folk føler seg mer inkluderte. Internkommunikasjon og involvering er en forutsetning. Selv har han tatt et enkelt grep for å få til dette:

– Hver mandag sender jeg ut ukeplanen min til alle ansatte. Da oppnår jeg at alle får en oppdatering av hva jeg holder på med, men også at de ansatte kan komme med tips og innspill til mine aktiviteter. Man må skape gode arbeidsmiljøer, som bidrar til at folk trives og er trygge på hverandre. Det er en viktig forutsetning for å lykkes, sier han.

Som leder streber jeg etter å bruke «vi». Det er aldri bare lederen det handler om

Han tror de ansatte han har ledet opp gjennom årene vil beskrive ham som en offensiv, energisk, tydelig, rettferdig og målrettet leder. Samtidig vil de trekke frem at han har et forbedringspotensial: tålmodighet.

– Jeg tar mye initiativ, og kan være litt slitsom. Jeg vil gjerne utføre flere ting på en gang, men det er dessverre ikke alltid gjennomførbart. Her har jeg et forbedringspotensial som jeg jobber med, forteller han.

«Vi», ikke «jeg»

Bjerketvedt lar seg inspirere av andre ledere, selv om han ikke har noen konkrete lederforbilder. Det viktigste for ham er at lederen tenker på organisasjonen som et kollektiv.

– Jeg blir inspirert av tydelige og verbale ledere som er retorisk dyktige. Samtidig liker jeg ikke ledere som snakker om «jeg» hele tiden. Jeg liker ikke arroganse eller for bastante påstander. Som leder streber jeg etter å bruke «vi». Det er aldri bare lederen det handler om, utdyper han.

– Lys fremtid

Bjerketvedt viser til at 2016 var et vanskelig og krevende år for norsk fotball. Dårlige resultater, uro på ledernivå, bråk om lønninger og manglende åpenhet sørget for at mørke skyer skygget for fotballglede og positivt engasjement.

– Styret ønsket en utvikling av organisasjonen mot mer profesjonalitet. Det er dette jeg har startet på. Jeg har en klar formening om hvilken retning vi skal bevege oss i, sier han, men understreker at han er for ny i jobben til å røpe en programerklæring her og nå.

Ansettelsen av den rutinerte treneren Lars Lagerbäck kan også bidra til å blåse gnist i det døende bålet som ligger igjen etter det begredelige fjoråret. Han beskrives som en vinner, og en som kan få optimismen tilbake igjen.

– Det var en veldig god ansettelse, både med tanke på sportslige kvaliteter og prestasjoner. Lagerbäck er en tydelig og åpen leder. Han blir en viktig mann, parallelt med at vi utvikler organisasjonen, forklarer han.

Styreleder Terje Svendsen og forbundsstyret har startet mange prosesser. Disse går blant annet på en avklaring av styrets arbeid og forholdet mellom styreleder og generalsekretær.

– Det handler også om eierstyring. NFF overtar blant annet noen datterselskaper, sier han.

Bjerketvedt forteller at styret har lagt godt til rette for ham, og ser det som en viktig oppgave at han og styreleder Svendsen utvikler et godt samarbeid fremover.

– Den gjensidige respekten oss i mellom er viktig. Vi snakker godt sammen, forteller han.