Et rosa sykkel­eventyr

Den svenske 27-åringen Carl Tengberg har de siste to årene gjort alt fra å sykle hjem mat til folk ikledd rosa uniform til å inngå partnerskap med noen av byens mest populære spisesteder. Nå er han ansvarlig for over 600 ansatte i Norge og Finland.

Det er nært sagt umulig å gå gjennom Oslos gater uten å få øye på en rosakledd syklist med en matkasse på ryggen. Hele Oslo, og snart Bergen, kryr av dem. Utenfor hovedkontoret deres like ved St. Olavs plass småløper rosakledde syklister ut og inn av den gule inngngsporten for å ta imot neste bestilling. Nordmenn blir rett og slett ikke mett på Foodoras suksessfulle matleveringstjeneste.

Rask vekst

Start-up bedriften har vokst seg gjennom hele tre kontorer de siste årene de har drevet matleveringstjeneste i Oslo. På tre måneder gikk de fra å være 4 personer til å bli 200 ansatte.

I dag sykler nærmere 330 personer rundt i Oslo og Bergen sentrum for å levere mat til sultne nordmenn.

– Det var litt krise. Vi satt i ganger og på kafeer, sier Carl Tengberg.

Foodora slo deretter på stortromma og skaffet seg enda større plass i hjertet av Oslo, et steinkast fra hovedgata Karl Johan. Selv om de unge gründerne har vært på plass i åtte måneder, er det fremdeles gamle stoler og uferdige møterom som møter en ved første øyenkast. Nå skal de bytte kontor igjen.

Tengberg forklarer at tiden bokstavelig talt har flydd i fra han med den enorme ekspansjonen og pendlingen frem og tilbake mellom Oslo og Helsinki, der han også er daglig leder for start-up-kjeden som opprinnelig har sitt opphav i Tyskland.

Syklet inn i Oslo-folks hjerter

Foto

Carl Tengberg sammen med Leonardo Santos. (Foto: Camilla Skjær Brugrand)

1. juli 2015 er dagen de rosakledde syklistene først inntok Oslos gater. I september kom Tengberg på banen som den femte ansatte i Foodora Norge.

Han forteller entusiastisk hvordan den tysk-startede lille bedriften først slo rot i Oslo sommeren for snart to år siden og hvordan det oppsiktsvekkende konseptet har syklet seg inn i nordmenns hjerter.

– Jeg hadde aldri vært i Norge før. Jeg kom inn i et lite rom som knapt hadde et par stoler. Det var starten, sier Tengberg med et stort smil om munnen.

For det er nettopp denne type umulige oppgaver den unge svensken liker: å ta en god ide med store muligheter, gjøre den enda litt bedre og la den vokse.

Bortskjemt ungdom

Forskjellene mellom start-up mentaliteten i Norge og Sverige er nokså stor. I 2015 ble det investert mer penger i start-ups i Stockholm enn i London. Det var denne gründer-innstillingen Tengberg hadde med seg, da han satt seg på flyet til Norge samme høst som Foodora startet opp i nabolandet.

– Entreprenørskap er enormt og ganske naturlig i Sverige. Her i Norge er det derimot et ganske nytt konsept, noe som er fantastisk spennende. I Sverige tenker vi at nordmenn er late. Det stemmer ikke. Men de har helt andre prioriteringer enn svensker. Svenskene lever mye mer gjennom jobben og er mer individualistiske. Nordmenn gjør ikke det, de jobber for å leve. I Norge er det mer fokus på familie og fritid. Her har svenskene noe å lære.

Du trenger personer som klarer å tenke selv, som tar initiativ og som løser problemer. Da spiller det ingen rolle om man har mastergrad eller ikke

Fremdeles har Foodora den samme start-up ånden og ønsker å fortsette fremover i samme takt.

– Dette er fortsatt bare begynnelsen. I dag er vi et mellomstort selskap, men om to til tre år vil vi bli et stort selskap i Norge, spår Tengberg.

Foodora har gått fra å være en start-up der alle gjør alt, til å bli mer strukturert med skikkelige avdelinger med klare roller. Likevel har de problemer med å rekruttere ildsjeler til kontorjobbene.

– Norsk ungdom i dag er altfor bortskjemte. Uansett bakgrunn, har de en ide om at bare fordi de har tatt mastergrad, forventer de å få høy lønn for å bli fortalt hva de skal gjøre og hvordan de skal gjøre jobben. I et raskt skiftende arbeidsmarked trenger ikke alle være entreprenører, men alle trenger å ha tankesettet til en entreprenør. Heldigvis er det også dette dagens ungdom ønsker; å utvikles, løse komplekse problemer og deretter gå videre til neste utfordring, sier Tengberg.

Solgte seg selv

Tengberg forteller at han gikk aktivt ut for å selge seg til lederjobben i Foodora og de to internshipene han hadde like etter han ble uteksaminert i London.

– Personer som er født på 90- eller 80-tallet forventer at de skal få bra betalt for at noen andre skal fortelle deg hva du skal gjøre, hvordan du skal gjøre det og hvor mye du skal gjøre det. Denne tankegangen fungerer ikke lenger. Verden i dag forandres veldig raskt. Da er denne ideen ikke god nok. Du trenger personer som klarer å tenke selv, som tar initiativ og som løser problemer. Da spiller det ingen rolle om man har mastergrad eller ikke.

– Forventningene er feil. Jeg har mange ungdommer med flotte utdanninger fra de bedre utdanningsstedene i Norge på jobbintervju som stiller meg spørsmålet: «Hva kan du gjøre for meg?» I Sverige hadde du blitt ledd ut og sendt deg på dør. Som svenske blir jeg forbannet.

– Hva tilbyr Foodora unge talenter?

– Vi ønsker fleksibilitet blant våre ansatte. Det er det fremtidens bedrifter trenger. Det blir mer og mer frilans. Vår generasjon bryr seg om utvikling og erfaring. Selvsagt også lønn, men det er ikke lenger så viktig. Jeg kan ikke tilby de største lønningene, men erfaringen som man får i et start-up selskap som Foodora får man kanskje bare en gang i livet. Dette er verdier unge mennesker setter høyt. Denne jobben vil gi deg de verktøyene du trenger for å kunne gjøre hva du vil etter dette.

Derfor er snittalderen på kontoret mellom 26 og 27 år. I alt er det 15 heltidsansatte personer på kontoret i Oslo som jobber med markedsføring, dataanalyse, kundeservice og å lage gode bestillingsløsninger for kundene.  

Tar ikke et nei for et nei

På spørsmål om Foodora skal ekspandere i Norge, svarer Tengberg et selvsikkert «ja». De har nemlig planer om å doble omsetningen i 2017. Kanskje ikke et altfor hårete mål siden selskapet i gjennomsnitt vokste med 22 prosent hver måned i fjor.

– Kommer Foodora til andre norske byer?

– Muligens.

– Hvordan skiller Foodora seg ut i markedet?

– – Vi tar ikke et nei for et nei. Vi vet at vi har enorm verdi for restaurantene og kundene våre. Matlevering har eksistert i mange år. Før har det vært enklere mat som pizza og lettlagd mat som har blitt levert. Det vi gjorde var å forbedre den eksisterende matleveringen. I stedet for to timers levering, har vi 30 minutt leveringstid. I stedet for mindre bra restauranter, har vi de beste restaurantene. I stedet for å ta 89 kroner leveringsgebyr, startet vi på 49 kroner.

Dette er fortsatt bare begynnelsen. I dag er vi et mellomstort selskap, men om to til tre år vil vi bli blant de største i Norge

Foodora opererer også med de samme prisene som i restaurantene.

– Dersom restauranten ikke går med på våre krav, samarbeider vi ikke med dem, uansett hvor gode de er på å lage mat. Vi setter kunden først og vil ikke at de skal betale for overpriset mat. I tillegg har vi et stort miljøfokus og bruker bare sykler. Konkurransen var veldig tøff i starten, men nå er vi markedsledende. Det fins selvsagt mindre aktører. Vi mener det bare er bra med konkurranse, da er ikke vi de eneste som ser at den er et marked for matlevering, forteller den entusiastiske svensken.  

Strengere krav

Foto

Carl Tengberg på lageret til Foodoras lokaler. (Foto: Camilla Skjær Brugrand)

Foodora var på rett plass til rett tid. Aldri før har entreprenørskap vært så i vinden. Et stort behov for lavterskel jobbtilbud for studenter og ikke-faglærte har også vært medvirkende til den enorme ekspansjonen.

– Vi blir hardere og hardere på kravene til våre syklister, fra et sikkerhetsperspektiv. Desto hardere vi kjører på rekrutteringsprosessen, jo flinkere og mer seriøse syklister får vi.

Selskapet ansetter i dag rundt 10 prosent av dem som søker jobb. Rundt 80 prosent av syklistene er menn. Noen av syklistene har også jobb ved siden av, men ønsker å få betalt for å mosjonere.

– Hvorfor rosa?

– Det skal ikke jeg ta æren for. Fargen beskriver det vi står for: vi er uredde og noe nytt som skiller seg ut. Syklistene våre blir sett, noe som er svært viktig fra et sikkerhetsperspektiv.

I dag finnes det mange måter å vise miljøansvar på. Foodora har sett på andre alternativ enn sykler når de nå skal ekspandere, som for eksempel elbiler.

– Miljøansvar er noe som er i tiden, ikke bare en trend som vil blåse over. Det er faktisk mulig å vokse som selskap i dag med miljøfokus i kjernen. De som påstår at dette ikke er stemmer, har for liten fantasi.

I starten var det flere restauranter som slengte døra i trynet på de rosakledde syklistene da gründerne spurte om de kunne få levere mat fra dem. I dag er derimot situasjonen snudd på hodet. Nå er det nemlig restaurantene som ringer å spør om Foodora kan levere maten deres.

– Hvordan har det vært å få restauranter med på laget?

– I starten kontaktet vi veldig mange restauranter som vi følte passet vårt konsept og etterhvert var det mange som kontaktet oss. Noen ganger må vi si nei til å samarbeide. Ofte handler det om matkvalitet, innpakking, ulike visjoner og kundefokus. Vi har restauranter som Nighthawk Diner og Munchies som hoppet på konseptet svært tidlig. Kudos til dem som satser på ungdommer. De riktige heltene er de som tør å satse på unge start-ups.

– Bestiller du mat fra Foodora selv?

– Absolutt. Jeg prøver å bestille lunsj fra Foodora hver dag.

– Har du selv syklet bestillinger hjem til folk?

– Ja, flere ganger. I starten var vi bare noen få personer og kom det da inn en ekstra bestilling, var det bare å hoppe på sykkelen.

Kriser bak kulissene

Tengberg erkjenner at det ble gjort en del feil i oppstartsfasen. I fjor høst truet Arbeidstilsynet matleveringstjenesten med dagbøter om de ikke innførte en rekke tiltak.

Blant annet var Arbeidstilsynet kritiske til manglende HMS-rutiner, manglende verneombud og arbeidsavtaler som ikke var i tråd med arbeidsmiljøloven.

– Vi har gjort mange feil, og hatt en del kriser som vi har måttet håndtert bak kulissene. Det har vært mange tøffe stunder, sier Tengberg om utfordringene som har preget selskapet de første leveårene.

Arbeidstilsynets besøk var derimot ikke en av dem.

– Det at de kom på banen så jeg på som veldig positivt. Dersom Arbeidstilsynet kan hjelpe meg å se hvilke prosesser som ikke er riktig eller hva som kunne vært bedre i arbeidsmiljøet, er de alltid hjertelige velkomne. Som svensk kan jeg ikke det norske lovverket like godt som nordmenn. Arbeidstilsynets mål var å hjelpe til, ikke opptre som noe bedriftspoliti. Jeg er kjempetakknemlig for den hjelpen de bisto med. Det er veldig vanskelig for en ung bedrift som vokser så raskt å kunne forstå regelverket og kunne håndtere alt selv.

– Er alle tiltakene på plass nå?

– Det fungerer ikke binært, som i at det enten er klar eller ikke klart. Det handler om ting vi kan forbedre hele tiden. Vi er innenfor lovverket og har oppnådd Arbeidstilsynets krav, men vi vil likevel jobbe kontinuerlig for å bedre arbeidsmiljøet og sikkerheten til syklistene.

– Har syklistene vært involvert i ulykker?

– I og med at det er en risikofylt jobb å være syklist i trafikken, skjer det naturlig nok ulykker. Spørsmålet som vi har stilt oss er hvordan vi kan forhindre at det skjer og hvilke førhåndregler vi kan ta. Heldigvis har vi ikke hatt noen alvorlige ulykker der syklistene har blitt utsatt for permanente skader.

Klarer ikke sitte i ro

Foto

I oppstartfasen syklet gjerne daglig leder Carl Tengberg matbestillingene hjem til kundene selv. (Foto: Camilla Skjær Brugrand)

Ved siden av lederjobben, tar også Tengberg på seg småoppdrag som konsulent for bedrifter i oppstartsfasen. Ved hjelp av dataanalyse kan man enkelt finne ut hvordan en bedrift kan vokse seg videre, mener han. .

I dag hjelper han for eksempel et mindre IT-selskap som med hjelp av et par grep økte omsetningen med hele 30 prosent. Å hjelpe småbedrifter å komme over den tøffeste kneika, er noe den unge svensken tror han vil fortsette med en god stund fremover.

– Hvordan vil du beskrive deg selv som leder?

– Jeg er en person som ikke kan sitte i ro. Som jeg har forstått det, er det veldig vanlig blant ledere. Ved siden av Foodora, jobber jeg litt som konsulent. Ofte ser jeg gründere som står i veien for seg selv. Min arbeidsfilosofi er at det alltid er lederen sin feil dersom noe ikke fungerer.

– Hvordan endte du opp hos Foodora?

– Da jeg var ferdig i interiørbransjen sto jeg overfor et veivalg mellom å bli med i Foodora eller starte mitt eget selskap. På det tidspunktet gikk det ikke veldig bra med Foodora, de fikk ikke helt grep i markedet. Men på et tidspunkt løsnet alt. Dagen jeg startet i den nye jobben var det en artikkel på trykk om Foodora, og etter det begynte bestillingene å renne inn. Det var takket være det arbeidet de fire andre i selskapet hadde gjort sommeren før jeg begynte. Min utfordring var da å forvalte det gode arbeidet som de hadde gjort frem til da.

Den naturlige leder

I startfasen hadde ikke Foodora noe budsjett å snakke om. De fire som utgjorde selskapet ringte den gang rundt til venner og bekjente for å fortelle om konseptet.

Usikkerheten og uroen for om det i det hele tatt var et marked for dette i Oslo slo raskt inn. De unge gründerne gjorde alt for å bli sett og hørt – fra å dele ut flyers til å sykle rundt i rosa t-skjorter.

De ringte opp hver eneste kunde for å høre om opplevelsen og for å lære hvordan de kunne forbedre seg. På det tidspunktet hadde Foodora avtale med 15 restauranter. I dag leverer selskapet fra over 200.

– Hvordan balanserer du jobb og fritid?

– Jeg ser ikke på Foodora som jobb. Selvfølgelig fins det mer morsomme ting å gjøre og noen oppgaver er helt grusomme. Foodora har gitt meg en bekreftelse på at jeg elsker å jobbe med mennesker. Jeg er en person som det har falt naturlig for å bli gitt en lederrolle, om det var på fotballaget, skolen eller i arbeidslivet. Det å bygge en bedrift handler om mennesker som jobber for å nå et mål. En bedrift er ingenting uten mennesker. Om jeg som leder kan få de ansatte til å tro og hjelpe de med å oppnå sine personlige mål gjennom jobben, har jeg som leder lykkes. For meg er arbeidslivet den rette arenaen å treffe mennesker og utvikle mine personlige mål.

Like etter studiene gikk Carl Tengberg rett inn i finansbransjen for å jobbe med dataanalyse. Jobben beskriver han som spennende, men ikke faglig stimulerende nok.

– Hva tenker du om å være leder i så ung alder?

– Hele livet har jeg følt at jeg har hatt en gave med å lede mennesker. Det er derimot ikke så lett å komme i en slik posisjon når man kommer rett ut fra utdanningen. Man blir lett oppfattet som en som sikter for høyt når man sier at man vil bli leder like etter at man har fått vitnemålet i fanget. Foodora var derfor perfekt for meg. Det var en oppstartsbedrift med få ansatte og lederrollen var åpen. Jeg fokuserte ikke på at jeg skulle bli sjef, men å gjøre en god jobb og sikre at vi skulle vokse. Nå kjenner jeg meg veldig sikker på businessdelen, sier Tengberg.

– Jeg følte jeg kunne mye om ledelse før Foodora, men at jeg ikke hadde fått brukt den kunnskapen i praksis. Akkurat som spansken man lærer på videregående, men som man aldri får brukt. Nå kan jeg se hva som trengs å gjøres i ulike bedrifter for at de skal lykkes videre.

Vanskelig å koble av

Tengberg har hele uken vært i Helsinki for å hjelpe Foodora på beina i nabolandet også. På flyet hjem til Norge bestemte han seg for endelig å koble av og lese en bok. Det gikk ikke.  

– På flyet fikk jeg en ide, ble inspirert og måtte skrive det ned. Om jeg ser noe som er jeg mener er feil eller som ikke fungerer, må jeg si i fra eller gjøre noe med det. Noen ganger ser jeg ting som er utrolig bra, da må jeg skrive det ned og prøve å finne en måte å selv implementere det inn i Foodora. Jeg mener søvn er ekstremt viktig. Kreativitet er det første som forsvinner når man har mye å gjøre. Alle har like mange timer i døgnet, men det handler om å prioritere og gjøre ting effektivt. For meg er det viktig å planlegge at jeg skal være ute i naturen. Å springe er veldig meditativt for meg. Jeg elsker å lage mat. Når jeg kommer hjem, legger jeg fra meg telefonen og fokuserer på de menneskene som er rundt meg, som kjæresten min og spørre om hennes dag.

– Hva er det beste lederrådet du har fått?

– Vær genuin og vær deg selv. Om man ser på barn i dag så tar det dem to sekunder å forstå om noen snakker bullshit. Det fundamentale for å være en god leder er at du genuint bryr deg om andre mennesker. Som leder vil man alltid gjøre feil. Jeg gjør sikkert tusenvis av feil hver uke. Folk merker derimot intensjonene dine. Så lenge man vil folk det beste og man prøver så godt man kan, vil man lykkes. Min personlige lederstil går ut på å inspirere andre. Jeg fikk en bok skrevet management-guruen Peter Drucker av pappa da jeg var veldig ung, og skjønte ingenting. Da jeg kom til Foodora derimot, forstod jeg hva han snakket om. Det er stor forskjell på å være «efficient», for eksempel å gjøre ting effektivt og det å være «effektiv», for eksempel å gjøre de rette tingene.