Én av fem ledere ­kjenner ikke til lovfestet varsler­vern

Publisert: 5. juli 2017 kl 09.34
Oppdatert: 6. juli 2017 kl 14.10

Nesten halvparten av norske arbeidstakere oppgir at de ikke har, eller vet om de har, skriftlige varslingsrutiner på arbeidsplassen. Det fremgår i den siste store FAFO-rapporten om varsling, «Varsling og ytringsfrihet i norsk arbeidsliv 2016».

– Det er helt avgjørende både å få på plass varslingsrutiner og å gjøre disse godt kjent for absolutt alle i virksomheten. Det er også lovpålagt, sier advokat og gransker i kompetansehuset BDO, Henrik Dagestad.

Han har jobbet mye med korrupsjon og andre misligheter i næringslivet, og har sett hvor viktige varslere er for å avdekke slike forhold.

Skal fjerne frykt og skape åpenhet

Ifølge Dagestad er hovedpoenget med rutiner for varsling å skape forutsigbarhet og åpenhet. Når alle ansatte er informert om hva som er kritikkverdige forhold og hvordan varslinger behandles, bidrar det til å fjerne frykt for represalier, mener han.

Er varslingsmottak for flere store virksomheter

Foto

Gode varslingsrutiner fjerner usikkerhet og frykt ,og erstatter det forhåpentligvis med åpenhet, hevder advokat Henrik Dagestad i BDO. (Foto: BDO)

Saken fortsetter under annonsen

BDO fungerer som eksternt varslingsmottak for blant annet Oslo kommune, Norad, Utenriksdepartementet og en rekke andre virksomheter. Selskapet hjelper også til med å utarbeide varslingsrutiner internt i virksomheten, forteller Dagestad, som legger til at det er viktig at toppledelsen har eierskap til varslingsrutinene.

– For at varsling om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass skal sees på som en lojal handling, er det viktig at ledelsen er aktiv og tar et klart eierskap til varslingsrutinene. De bør sørge for at varslingsrutinene blir godt kjent for alle i virksomheten, både som oppslag på korktavlen i kantina, men også med en sentral plass på bedriftens intranett. Ledelsen må med jevne mellomrom ta opp varsling som tema, understreke viktigheten av det og bygge holdninger som gjør varslere trygge, forklarer Dagestad.

Én av fem ledere kjenner ikke lovfestede varslerbestemmelser

Den siste rapporten fra FAFO tyder på at flere norske virksomheter har en lang vei å gå. Hver femte norske leder er ukjent med arbeidsmiljølovens varslerbestemmelser. Bestemmelsen, som har vært der i mer enn 10 år, slår fast at arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, at de skal vernes mot gjengjeldelse etter varsling og at virksomhetene oppfordres til å utvikle prosedyrer for håndtering av varsling.

Én av to ledere er dessuten redde for å si fra om kritikkverdig forhold, viser rapporten. 47 prosent av dem som i løpet av det siste året har vært vitne til, avdekket eller opplevd kritikkverdige forhold på arbeidsplassen har unnlatt å varsle om det.

For at varsling om kritikk­verdige forhold på egen arbeidsplass skal sees på som en lojal handling, er det viktig at ledelsen er aktiv og tar et klart eierskap til varslings­rutinene

– Hovedgrunnen er frykt for ubehageligheter eller personlig belastning ved å melde fra. Det er nettopp derfor klare varslingsrutiner må lages. Det fjerner usikkerhet og frykt og erstatter det forhåpentligvis med åpenhet, sier Dagestad.

Saken fortsetter under annonsen

Advokat Henrik Dagestads anbefaler at det settes av god tid for å lage gode varslings-
rutiner.

Varsling: Jobbrutiner
søn 20.02.2022 23:47

Lag en varslingsplakat. Denne skal stå sentralt plassert på oppslagstavlen og på intranettsidene til bedriften. Den bør inneholde svar på følgende spørsmål:

  • Hva er varsling?

Varsling er å si fra om kritikkverdige forhold i virksomheten

  • Hva bør det varsles om?

Brudd på lover, interne retningslinjer eller virksomhetens etiske normer

  • Hvordan varsler jeg?

Varsling bør være mulig gjennom flere kanaler, for eksempel telefon, epost eller brev

  • Til hvem varsler jeg?

Hovedregelen er nærmeste leder først, deretter internt eller eksternt varslingsmottak. Du har også alltid rett til å varsle tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter

  • Hva bør en varsling inneholde?

Navn (dersom du ikke ønsker å være anonym), avdeling, dato for varslingen, når det kritikkverdige forholdet skjedde og en så nøye beskrivelse av forholdene som mulig

  • Hvilke prinsipper gjelder for håndtering av varslingssaker her?

Alle henvendelser skal tas på alvor og behandles med en gang. Varslingssystemet skal kunne brukes uten frykt for represalier. Behandlingen er konfidensiell. Anonym varsling blir også saksbehandlet

  • Hvem håndterer varslingen/ hvordan er saksgangen?

Her er det viktig at virksomheten har tydeligere retningslinjer og kommuniserer dette utad

  • Mottar jeg noen tilbakemelding?

Varsler bør, i den grad det er mulig, informeres om at varselet er mottatt- Varsleren har ikke krav på innsyn i sakens utfall, men bør få info om at saken er under behandling / avsluttet

  • Tar jeg noen risiko ved å varsle?

Gjengjeldelse/represalier mot arbeidstaker som varsler, er forbudt

  • Hensynet til den det varsles om

I saker som forfølges skal den det blir varslet om i utgangspunktet gjøres kjent med varselet og hvilke opplysninger som er gitt

  • Lag behandlingsrutiner for innkomne varsler:

    Hvem skal varslingsmottaket bestå av?

  • Lag et system for registrering av alle innkomne meldinger/ varsler:

Rapportering

Det bør lages rapport i forbindelse med saksbehandling i hver enkelt varslersak

  • Gjennomfør undersøkelser for å:

Vurdere hva varslet gjelder, varselets karakter og alvorlighetsgrad

Avklare om det er saklig begrunnet og om umiddelbare tiltak er påkrevet

  • Avgjørelse i varslingssaker:

Avslutning av saken

Henvisning av saken til rette vedkommende for videre håndtering

Oversendelse av saken til offentlig kontrollmyndighet eller annen offentlig myndighet

  • Informasjon til varsler og den det er varslet om:

Informasjon til den det er varslet om skal gis slik at varsleren ikke risikerer gjengjeldelse eller represalier

  • Sletterutiner:

Rapporter og dokumenter i varslersaker skal normalt slettes senest tre måneder etter at saksbehandlingen er avsluttet

  • Innsynsrett for den eller de som varselet gjelder:

Den som varselet gjelder skal informeres om forholdet som ledd i de undersøkelser som utføres med mindre slik informasjon kan ødelegge formålet med undersøkelsene

(Kilde: Henrik Dagestad / BDO)