Drømmer om en master i den norske måten å lede på

Onsdag 5. april åpner HIOA et nytt senter for etter- og videreutdanning i ledelse. Senteret heter School of management og et viktig satsingsområde særlig rettet mot faggrener i offentlig og privat sektor som høgskolen utdanner til.

School of Management var frem til januar 2017 et 2- årig prosjekt ved høgskolen, og  på et styremøtet i desember ble det på bakgrunn av prosjektets gode resultater vedtatt å etablere School of Management som et permanent senter. Nå skal alle ledelsesutdanningene ved skolen samles under en paraply.

Kristi Agerup ledet prosjektet og skal også lede det nye senteret. Hun forteller at høgskolen gikk systematisk til verks for å identifisere behov i markedet for etterutdanning. 

– TNS Gallup gjorde en undersøkelse for oss blant 1000 respondenter som avdekket noen interessante muligheter, sier hun. 

Men å forsøke å gå inn på domene til andre ledelsesutdanninger uten å ha den riktige faglige bakgrunnen i egne ansatte, var ikke aktuelt.

– Vi har funnet våre nisjer. Vi er for eksempel sterke på den norske modellen gjennom at Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved høgskolen har vært ledende på dette i mange år, sier hun:

– I tillegg har vi flere gode mastertilbud i ledelse, egen rektorutdanning, styrerutdanning for barnehager og skreddersydde lederkurs for både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.

I løpet av prosjektperioden er det bygget opp en portefølje på over 20 studier, som er en blanding av allerede eksisterende tilbud og 8 helt nyutviklede studier.

Samtlige er bygget rundt den kompetansen som allerede eksisterer ved HIOA. 

Et eksempel er et eget studie for Politiets Fellesforbund. Et annet er en spesialkomponert pakke for Fylkeskommunen i Møre og Romsdal.

– Vi har også laget et eget forløp for fagforeningen Lederne på 60 studiepoeng om ledelse i den norske modellen, sier Agerup. 

Ved fulltidsstudier er dette nok til å fylle et helt år, men etterutdanningene går på  deltid og skal være mulig å gjennomføre ved siden av full jobb, forsikrer hun.

Den norske modellen

Avdelingsleder for kurs og kompetanse i fagforeningen Lederne, Susanne Slaatsveen, forteller at de startet samarbeidet med høgskolen ved at AFI formidlet kontakt etter å ha jobbet sammen om det felles prosjektet Ledelesesbarometeret i flere år.

– Vi så at det kom stadig flere amerikaniserte ledelsesteorier inn til Norge. Det var ikke en verden som vi kjente oss igjen i eller ønsket å jobbe i, sier hun.

Med amerikaniserte teorier er det særlig "hard HR", som for eksempel utstrakt resultatmåling og styring hun har i tankene.

Det endte med at fagforeningen fullfinansierte 25 studenter i et eget kurs om ledelse i den norske modellen. Dette første kullet skal opp til muntlig eksamen 19. april i år.

Lederne er så fornøyde med resultatene at de har forpliktet seg til å være med på tre nye moduler, og for tiden sitter de og vurderer om de skal utvide med enda fire moduler med fag som tariffrett og multikulturell lederskap. Det vil i så fall innebære at man nesten er på bachelornivå, ifølge Slaatsveen som drømmer om enda mer.

– Kan vi kanskje på sikt lage en master i den norske måten å lede på? spør hun.

Når skolen har vunnet anbudskonkurranser om å sette sammen etterutdanninger, har flere av oppdragsgiverne vist interesse for trepartssamarbeidet og slik ledelse ofte fungerer i Norge.

Det er fortsatt flatere organisering og mindre avstand mellom ledere og ansatte på mange norske arbeidsplasser. Men Agerup frykter at den norske modellen settes under press slik arbeidsmarkedet utvikler seg. 

– Derfor er det så viktig å også løfte frem denne tenkningen. Vi tror det er viktig for verdiskapingen i landet vårt, sier hun.