Kari Elisabeth Kaski syns forskjellene i lederlønninger for menn og kvinner er en skam for likestillingslandet Norge.
NTB-scanpix.
Dette vil politikerne gjøre med lederlønnen
Norsk Ledelsesbarometer, en måling som utføres årlig for organisasjonen Lederne, avslører at kvinnelige ledere og mellomledere bare tjener 77 kroner for hver 100-lapp mannlige ledere får inn på lønnskonto.
En som lar seg opprøre av funnene er Kari Elisabeth Kaski, SVs førstekandidat i Oslo.
- MAGNE LERØ: Kvinner tar innpå
– Denne statistikken er en skam for likestillingslandet Norge. Kjønn burde ikke være avgjørende for hva du får i lønn, enkelt og greit. Det er tydelig at kvinneyrker verdsettes lavere og at kvinner ikke får de øverste toppstillingene. Når de får lederjobber er det ofte i stillinger med litt lavere lønn, som innen HR, sier hun i en pressemelding.
Mange bedrifter i gråsone
Til tross for høy kvinnedeltakelse i arbeidslivet har Norge et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder, påpeker partileder Trine Skei Grande i Venstre.
Hun mener en del arbeidsgivere opererer i en gråsone når det gjelder å gi like muligheter til menn og kvinner, og at det kan være vanskelig å avsløre disse.
– For eksempel kan man velge bort kvinners CV-er i søkerbunken, eller bare oppfordre menn til å søke på topplederstillingen. Og så har vi bedrifter med kultur for at far tar ut mindre eller ingen pappapermisjon, som indirekte bidrar til å holde mor utenfor arbeidslivet mens far bygger sin karriere, sier Skei Grande.
Kvinneyrker mister kloke hoder
Rasmus Hansson, nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne, understreker at Norge er blant de beste landene når det kommer til likelønn.
Han mener likevel det er påfallende at samfunnet er innrettet slik at tradisjonelle kvinneyrker lønnes lavere enn andre yrker.
– Dette kan føre til lavere rekruttering til viktige yrker. Norske arbeidsgivere går glipp av mange kloke hoder på grunn av skjevheter i avlønningen, mener han.
Hva vil de ulike partiene gjøre for å utjevne kjønnsforskjeller i lederlønnen?
Tina Bru (Høyre), stortingsrepresentant og leder av partiets kvinneforum: – Vi vil pålegge større virksomheter å omtale lønnsstatistikk for kvinnelige og mannlige ansatte i sin årsrapport. Det vil gi mer åpenhet og diskusjon rundt lønnsforskjeller, og synliggjøre om det skjer forskjellsbehandling utelukkende på grunn av kjønn. Vi jobber med å heve kompetansen i de kvinnedominerte yrkene, blant annet i barnehagen, skolen og pleie- og omsorgssektoren.
Kari Elisabeth Kaski (SV), førstekandidat i Oslo: – Vi vil legge til rette for et likelønnsløft, og vi vil ha forpliktende likelønnsplaner i alle offentlige virksomheter. Vi mener at kvotering virker for å få et mer mangfoldig arbeidsliv, og vi vil bruke det verktøyet mer for å sikre mer likestilling. Og så er dette et kontinuerlig holdningsarbeid der jeg mener vi politikere må jobbe sammen med partene i arbeidslivet og utdanningssektoren for å få mer fart på likestillingen.
Trine Skei Grande (Venstre), partileder: – Bedrifter med mer enn 50 ansatte må offentliggjøre gjennomsnittlig lønnsinntekt for menn og kvinner i årsrapporten. Det er også viktig å bruke kvotering i skole, på universiteter og høyskoler for å oppnå en jevnere kjønnsfordeling på de ulike studiene, noe som selvfølgelig gjelder begge veier. Det bør ikke være tillatt med økonomiske insentiver for å hindre at far tar ut sin foreldrepermisjonskvote. Permisjonen bør deles i tre, hvor begge foreldrene får 15 uker hver, mens 16 uker fordeles fritt.
Erlend Wiborg (FrP), arbeids- og sosialpolitisk talsmann: – Vi ønsker å oppfordre til mer utradisjonelle utdanningsvalg. Samtidig må næringslivet bli flinkere til å løfte fram kvinnelige ledere, hvis ikke går de glipp av mange dyktige talenter og risikerer å fremstå som umoderne bedrifter. Det er ingen grunn til at menn generelt skal tjene mer enn kvinner i Norge i dag. Likevel, vil vi aldri politisk kunne vedta at det ikke skal eksistere lønnsforskjeller, også internt i ulike bransjer.
Rasmus Hansson (MDG), nasjonal talsperson: – Vi vil jobbe med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner for å finne gode virkemidler for å redusere denne forskjellen, men også arbeidsgiverne må ta større ansvar. En løsning jeg mener vi bør se på er å sikre større åpenhet om hva ulike ledere innenfor en bedrift tjener. Vi vil jobbe for bedre arbeidsvilkår og lønnsvilkår i lavtlønnsyrker som helse- og omsorgsyrkene, grunnskoler og barnehager. Vi vil også sikre likere kjønnsrepresentasjon på de forskjellige studieretningene.
Hans Fredrik Grøvan (KrF), stortingsrepresentant: – Jeg mener kvinnedominerte yrker trenger et lønnsløft. KrF vil også kreve en tidsplan fra partene i arbeidslivet for å rette opp diskrimineringen mellom kvinner og menn både med hensyn til lønn og arbeidsvilkår. Vi vil innføre en likelønnspott som virkemiddel. Vi vil avgrense ufrivillig deltid, blant annet gjennom en strengere tolking av regelverket. Det er uheldig at kvinner er underrepresentert i viktige beslutningsorganer og at mannsdominansen i topplederstillinger er sterk. Jeg mener det fortsatt er behov for moderat kjønnskvotering for å rette opp i denne urettferdigheten.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet besvarte ikke e-posthenvendelsene fra organisasjonen Lederne
- Norsk Ledelsesbarometer er en rapport som er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet på vegne av organisasjonen Lederne.
- Ledelsesbarometeret er gjennomført for niende år på rad og har til hensikt å kartlegge arbeidsforholdene til norske mellomledere. Ledelsesbarometeret har tidligere år skapt oppsikt i media på grunn av sine avsløringer og funn.
