Bastards In Black

– Det er lettere å ta krevende avgjørelser dersom du er forberedt på worst-case scenarios, sier leder for Fotballdommerforeningen, Ola Hobber Nilsen.

– En god leder er en tydelig og ydmyk leder. I tillegg må en leder forstå hvilke taktiske grep som kreves for å få flyt i spillet og aksept blant spillerne. I fotballen kaller vi det fotballforståelse. I næringslivet heter det vel erfaringsbasert kompetanse, sier leder av Fotballdommerforeningen, Ola Hobber Nilsen.

• LES OGSÅ: – Kulturen må endres

Den norske Eliteserien braket nylig løs igjen etter sommerpausen. Det har kanskje aldri vært jevnere i vår fremste fotballiga. Fra Lillestrøm på 12. plass, til Sandefjord på 5. plass skiller det 4 små poeng. Det er kanskje derfor temperaturen er høy? Rasende trenere og spillere som løper etter dommerne på lynsjmobbvis er ikke uvanlige scener. Fra tribunen hagler det med ukvemsord.

• LES OGSÅ: – Det handler om trening

Ekstra ille var det i den tv-sendte kampen for snart to uker siden mellom Aalesund og Brann: Dommer Trygve Kjensli dømte to straffespark til hjemmelaget som ble avgjørende for kamputfallet. Trenerne, spillerne, fotballekspertene og trollene i avisenes kommentarfelt – alle var de unisont enige om at dommer Kjensli ikke har noe på dette nivået å gjøre.

Nivået vi snakker om er den hjemlige serien til det 88. beste landet i verden. Rangert godt bak land vi ikke har hørt om, og land vi tidligere lo av som fotballnasjoner.

Ekspertene og trollene ble hørt. Uken etter ble ikke Kjensli satt opp til ny kamp i Eliteserien.

Utakknemlig oppgave

Det kan virke som en utakknemlig oppgave: å skulle lede kampen etter et sett regler, som både spillere og trenere konstant gjør sitt beste for å tøye. Det oppstår svært emosjonelle situasjoner ute på banen – der spillerne enten ikke ønsker, eller ikke evner, å se helheten i situasjonen. Adrenalinet dirrer fortsatt i kroppen etter en takling eller en mulig straffesparksituasjon.

Fotballdommere må forholde seg til engasjerte, og ofte overtente, spillere, trenere og tilskuere – i tillegg til fotballeksperter og journalister. Tilbakemeldingene er mer direkte enn for ledere i andre bransjer, og kontroversielle avgjørelser blir vist i reprise på tv – gjerne fra flere vinkler. Dommerne kan få skryt på direkten, men senere likevel bli kritisert for dårlig dømmekraft.

Hobber Nilsen forteller at alle toppdommerne evalueres av sin egen oppdragsgiver, NFF, gjennom å motta en fem siders rapport med en karakter mellom 0 og 10 etter samtlige kamper. Rapporten utarbeides av tidligere toppdommere som vurderer dommerens kampkontroll, kampledelse, samarbeidet med dommerteamet, fotballforståelse, fysiske form og hvorvidt man har truffet på nøkkelsituasjonene. I tillegg evaluerer toppdommere seg selv ved å studere egne kamper. Dommere som over tid presterer stabilt og godt får tilliten til å dømme kamper i Eliteserien av NFF, og i Europa som FIFA-dommere.

Regler

Hva skjedde så på Color Line-stadion, som fikk vanligvis edruelige eksperter som Lars Tjernås, Tom Nordlie, Vegard Hansen og Lars Bohinen til å slakte dommer Kjenslis avgjørelser? For en nøytral tilskuer kunne det virke som om følgende skjedde: I den første straffesituasjonen var Aalesunds Aron Thrandarsson i lufta, og hadde tydelig timet opphoppet sitt godt for å heade ballen i mål. Det lignet mistenkelig på en klar målsjanse, da han fikk en dytt i ryggen innenfor sekstenmeteren. Dytten førte til at han ikke nådde ballen.

I den andre situasjonen ble spissen Mos Abdellaoue holdt bakfra i brytegrep av Branns midtstopper. Han slapp ikke grepet før Mos var innenfor sekstenmeteren. Han nådde aldri ballen på grunn av brytegrepet.

Dømte ikke Trygve Kjensli etter boka? Hva gjorde han feil? Hvorfor reagerte ekspertene så kraftig?

Kutyme

Det er her én av hovedutfordringene til fotballdommerne kommer inn i bildet: Dømming og håndheving av regler har også med kutyme, tradisjoner, spilleforståelse og innarbeidet praksis å gjøre – ikke nødvendigvis en slavisk følging av regelboka. Selv om forseelsene som ble beskrevet overfor teoretisk sett kan ha vært brudd på spillereglene, betyr det ikke at dommerne kan blåse for alle overtredelser.

Nei, den utakknemlige lederoppgaven går faktisk ut på å «legge ei linje» tidlig i kampen, slik at spillerne vet hva de kan forvente og forholde seg til. Dersom linja ikke er lagt, vil den tøyes helt til spillerne vet hva slags rammebetingelser de har å jobbe etter. Ellers kan dommeren miste kontrollen over kampen.

Dette betyr at det testes ut røffe taklinger ute av farlig sone, og at det holdes innenfor sekstenmeteren. Dommeren (hvem tør å være den første?) kan ikke blåse på alt. Skjer det, kan vi risikere å få opp mot 15 straffespark i hver kamp. Det skjer nok ikke – i hvert fall ikke før noen har vedtatt det. Her foregår imidlertid det en evig debatt. Tidligere landslagssjef, Egil Drillo Olsen, er én av dem som har argumentert for at det skal blåses på all ulovlig aktivitet innenfor 16-meteren.

Det finnes situasjoner der du kan gi kort, og situasjoner der du må gi kor

Praksis i dag er at dommeren blåser på de verste situasjonene. Slik signaliserer de hvor linja er lagt. Tilfeldigvis var to av disse i favør Aalesund, i den nevnte kampen som Kjensli dømte. Aalesund lå under i nærmest hele kampen. Avgjørelsene fikk store konsekvenser. Da veltet følelsene opp, og alt ble kaos.

Ved å følge kutyme og praksis får dommerne ofte et forklaringsproblem: Publikum raser (de er mange), og det samme gjøre trenere og spillere, selv om de alle utmerket godt vet hvordan spillet fungerer.

Når adrenalinet har senket seg, og kommentariatets twitterkonti har kjølnet, blir imidlertid dommeravgjørelsene mindre kontroversielle. Fotball er en sport med følelser. Men publikum glemmer ikke. Neste gangen Kjensli skal til Bergen for å lede en kamp, vil nok ståtribunen på Frydenbø runge «Bastard in black». 

Rytme

Hobber Nilsen i Fotballdommerforeningen forteller at en god dommer ikke skal ta luven av kampen. De har utfordrende rammebetingelser, siden de må ta beslutninger i løpet av kort tid, men de må samtidig bidra til at kampen får en rytme. Dommeren bør ikke selv havne i fokus.

– Det finnes situasjoner der du kan gi kort, og situasjoner der du må gi kort. Det samme gjelder frispark. Dersom begge lag ønsker å spille ball, trenger ikke dommeren å gjøre annet enn å være usynlig, forklarer han.

Ledelse, team og konflikter

For å være rustet til å tåle tøffe tak, blir dommerne som skal dømme på det høyeste nivået godt skolerte. For dommere på toppnivå i Norge investeres det mye tid på å bli bedre. Den tidligere FIFA-dommeren Terje Hauge er i dag dommersjef. Hauge og Norges Fotballforbund (NFF) arrangerer flere treningssamlinger i Norge og utlandet. Her gjennomføres treningskamper, løpetester, teoritester og helsesjekk årlig. Ifølge Hobber Nilsen har Hauge betydd mye for profesjonaliseringen av norske dommere.

– Terje Hauge er dyktig leder. Han kan faget, og forstår rollen som både dommer og menneske. Han er et forbilde for mange, sier han.

Nettopp Hauge havnet tidligere i år i en konflikt med en av landets mest profilerte dommere, Svein Erik Edvartsen. Ukeavisen Ledelse har tidligere skrevet om konflikten, der partene lenge satt hardt mot hardt.

Edvartsen kom på kant med Hauge, og førstnevnte skal i tillegg ha behandlet dommere i sine team dårlig. Dommere som hadde jobbet med Edvartsen strømmet til i hopetall for å støtte Hauge i å suspendere Edvartsen. Hauge satt til og med sin egen stilling på spill, og kom med et ultimatum om at Edvartsen ikke måtte få dømme. Fikk han det, ville Hauge gå av som dommersjef.

Samarbeidsproblemene mellom Edvartsen og Hauge eskalerte etter at dommernestoren Rune Pedersen valgte nye utfordringer i 2015. Pedersen og Edvartsen hadde samarbeidet godt. Mentor Pedersen betydde mye for Edvartsen, mens Hauge ikke klarte å følge opp dette, hevdet Edvartsen.

Da Edvartsen – som dømmer både landskamper og Champions League-oppgjør – ikke kom på banen da Eliteserien startet, var det mange som lurte på hva som skjedde. Først ble samarbeidsproblemene trukket frem som årsak, men etterhvert har det også blitt avdekket at andre dommere følte seg både mobbet og trakassert av Edvartsen. Sammen med sin advokat Jon Christian Elden presenterte Edvartsen som motsvar 50 sider med dokumentasjon på at hans kolleger blant annet hadde utsatt ham for rasisme.

NFFs løsning på konflikten ble å få partene til å enes om at Edvartsen ikke får dømme mer i 2017. Han skal imidlertid få muligheten til å kvalifisere seg igjen i 2018, dersom han har vunnet tilbake tilliten som kreves for å dømme på toppnivå.

Siste kapittel i dramaet er nok ikke skrevet. Denne uken ble de norske toppdommerne samlet for møter og løpetester i Oslo. Edvartsen var ikke invitert, ifølge VG. Han får inntil videre kun dømme showkamper.

Tekniske hjelpemidler

Tidligere var fotballdømming basert utelukkende på dommerens tolkning av situasjonen. I dag er dommeren en del av et team, der alle er utstyrt med kommunikasjonsteknologi. Det muliggjør samtaler underveis i kampen, og for eksempel at assistentdommer kan korrigere hoveddommer, dersom sistnevnte ikke har sett en forseelse.

Mange i fotballmiljøet mener videodømming er veien å gå, ettersom dommernes forutsetninger for å få med seg alt som skjer er begrensede. I andre idretter, som i ishockey, har dette verktøyet vært i bruk lenge.

Nå vurderes dette også i fotballen, og forsøksordninger er på vei til å innføres i Europa.

– Dommerforeningen har ennå ikke styrebehandlet temaet videodømming. Vi registrerer at det er mange meninger, og at det nå testes ut i flere land i Europa, sier Hobber Nilsen.

Utvikling

Det finnes ingen mirakelløsninger for å bli en god fotballdommer – bare trening og hardt arbeid, i tillegg til den nødvendige fotballforståelsen. Alle toppdommerne i Norge har gått gradene fra aldersbestemte kamper til seniorfotball oppover systemet. Selv om dommerne ofte får hard medfart, og må treffe tøffe beslutninger på kort tid, er dette noe som de riktige dommertypene klarer å vende seg til. Det handler om erfaring, og om trygghet.

– Jeg har erfart at det blåser på toppene av og til, og er derfor trygg på det som møter oss. Samtidig tar vi ikke bedre avgjørelser ved å tro at neste dag blir en solskinnsdag. Det er lettere å ta krevende avgjørelser hvis du er mentalt forberedt på worst-case scenarios, utdyper Hobber Nilsen.

Han påpeker at dommerteamet er viktig for at dommeren skal kunne fungere optimalt. Teamet består av hoveddommer, to assistentdommere samt én eller flere tekniske delegerte. Det er sistnevnte som for eksempel håndterer spillerbytter og viser frem tavla med tillagt tid.

– Samarbeidet i dommerteamet er avgjørende for at man skal få til en god kamp, sier han, og presiserer samtidig at den perfekte kampen kan være vanskelig å få til:

– Det hjelper ikke å dømme bra om vi bommer på én avgjørelse som påvirker kamputfallet, understreker han.