– Det ligger så mye interessant stoff i konflikten mellom olje og klima

Hvorfor har du/dere skrevet denne boken?

Det ligger så mye interessant stoff i konflikten mellom olje og klima! Som tidligere journalist har jeg lenge vært nysgjerrig på dette området, og jeg har hatt lyst til å grave mer i oljens makt, PR- og lobbyarbeidet, tette politiske nettverk og den type ting. 

Hva er de viktigste poengene i boken?              

Norske politikere har hatt de beste intensjoner i både oljepolitikken, og klimapolitikken. På 1970-tallet ble det bestemt at oljeutvinningen skulle være på et moderat nivå og ta hensyn til miljøet og eksisterende næringsliv. På 1980-tallet satte vi oss et av verdens første klimamål, og vi har ønsket å ha en ledende rolle i klimakampen. Dette har ikke fungert i praksis, så for å håndtere den kognitive dissonansen har vi kalt oljen vår klimavennlig.    

Er det noe nye synspunkter eller teorier som presenteres?           

At norsk klimapolitikk er blitt skreddersydd oljepolitikken er kanskje noe mange har hatt en følelse av, men jeg viser at det skjer ganske systematisk.      

Hva vil du oppnå med boken (ut over det at så mange som mulig leser den)?                   

Jeg vil gjerne ha mer debatt om konflikten mellom norsk oljepolitikk og klimapolitikk. Målet mitt er at flere skal kjenne til bakgrunnen for argumentasjonen som blir brukt, og politikken som blir ført – og at flere får øynene opp for risikoen som er knyttet til fossil energi nå fremover.                       

Hvem er målgruppen?                   

Alle samfunnsengasjerte nordmenn.                  

Kan du gi oss navn på tre personer du håper leser boken?

Statoil-sjef Eldar Sætre, nestleder i Ap Hadia Tajik og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. De er alle tre folk som er gode til å tenke fremover.                 

Hvor mange bøker leser du i året – og hva slags?             

For tiden er det mest barnebøker sammen med sønnen, og de teller kanskje ikke med? Jeg liker å lese dokumentarbøker og politiske biografier. Romaner er luksus sånn av og til.            

Fører sosiale medier til at det blir mindre tid til å lese bøker?

Ja, det er i alle fall min egen erfaring. Jeg bruker alt for mye tid på Twitter og Facebook, selv om jeg lærer mye av debatter og interesante artikler som deles der.                     

Kan du anbefale en fagbok du ikke har skrevet selv?              

«Verdsettende ledelse» av Siw Skrøvset og Tom Tiller er matnyttig og inspirerende – ikke bare for ledere, men alle arbeidstakere. Jeg er overbevist om at mange organisasjoner og bedrifter ville vært enda bedre arbeidsplasser og fått til mye mer, med en god kultur for verdsetting.                      

Finnes det en roman du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?                   

«De urolige» av Linn Ullmann. Hun fører deg gjennom teksten på en imponerende måte. Da jeg hadde lest ferdig var jeg lei meg for at jeg ikke skulle være inne i boken mer.                  

Finnes det en bok du vil anbefale spesielt til politikere og/eller ledere?                  

Det må bli «Det grønne skiftet» av Anders Bjartnes. Han viser at Norge risikerer å bli en taper i en CO2-fri fremtid, og peker først og fremst på politikernes ansvar, men alle ledere sitter med et stort ansvar her.              

Vil papirboken stå like sterkt om ti år som i dag?                     

Nei, det klarer jeg ikke å forestille meg.              

Hva liker du å gjøre på fritiden – utenom å lese?                     

Henge med familie og venner, uten å ha noen spesiell plan.              

Fritt valg på øverste hylle, uavhengig av tid og geografi: Hvilken forfatter kunne du tenkt deg å ha en lang og god lunsjprat med?                       

George Orwell. Han var veldig opptatt av det politiske språket, og faren for at folk ble villedet. Bøkene hans, og da spesielt 1984, er urovekkende aktuelle, og jeg skulle likt å snakke med ham om dagens situasjon.               

Du har en rose og en kaktus -er det noen forfattere du vil dele de ut til?              

Linn Ullmann får rosen, og kaktusen har såpass frynsete rykte, selv om den er fin, så den vil jeg ikke gi bort til noen, men ta med hjem til meg selv.