Christian Sømme.
Antiselvhjelp for folket
Han forteller at han i høst snublet over en bok som passet godt overens med denne tanken.
– Hvordan gi litt mer f*en, av Geir Wigtil og Karianne Kalseth, traff blink hos meg allerede fra forsiden av. Tittelen anerkjente i seg selv at det er lov å ta litt lettere på saker og ting. Undertittelen «Antiselvutvikling for helt vanlige mennesker» passet meg dessuten bra. Tross alt blir det slitsomt med all denne selvutviklingen i lengden, sier han.
Boken viste seg å være psykologisk anlagt og fulgte nærmest et terapiforløp med pasienter med behov for å gi litt mer slipp.
Plagsomme tanker
Favorittbok: «Hvordan gi litt mer f*en» av Geir Wigtil og Karianne Kalseth. (Foto: Liv Forlag)
Det ble ikke en bok om å gi f.... på jobb, i barneoppdragelse, i diskusjoner og i ekteskapet og slikt; den ble mer global i sitt felttog mot plagsomme tanker.
Enhver med hode har opplevd plagsomme tanker som tidvis kan være vriene å systematisere. Der kom Wigtil og Kalseth til unnsetning ved å forenkle det hele i tankegruppene «bekymring» og «selvbebreiding».
– Riktig fine tanker å gi litt f*en i er dette, og boka gir svar på hvordan. Vi kan nemlig ikke kontrollere hvilke vanskelige tanker som oppstår og fanger oppmerksomheten vår, men kan øve på hvor mye tid og oppmerksomhet vi ønsker å bruke på dem. Bruker du én time eller 10 på å bekymre deg for det nye året, så blir det nye året neppe noe bedre av det. Det får holde med én, eller kanskje aller helst ingen, utdyper han.
Styrke tankene
Med fete bokstaver skriver forfatterne tydelig når du er kommet til bokas viktigste poeng: Du kan ikke styre tankene som kommer, men du kan styre dem over på noe annet – og det er langt lettere enn mange tror.
Det handler om «frakoblet oppmersomhet» – koble fra innover og rette oppmerksomheten utover. Kort sagt: tenk på noe annet.
Det er noe alle kan hvis de øver, og derfor er det ikke selvhjelp i henhold til forfatterne.
– Boken var lettlest og i en muntlig form. Det går an å gi litt f*en i å lese alt og i stedet skumme litt avgårde særlig innledningsvis, hvis ikke alle psykologiske referanser har like sterk appell til leseren. Innholdet er fornuftig, interessant og inkluderer også en del artige referanser som hvordan for eksempel «tenk positivt-bølgen» har ødelagt USA.
