TOPPSJEFEN - Støre den store

«Alle» svermer for Jonas Gahr Støre. Folket har allerede talt i en rekke popularitetsmålinger, der Støre oppnår suverene høyder i tillit og popularitet. Nå bekreftes det at lederen Støre også er yndlingen blant ekspertene og ikke minst – blant de som faktisk har jobbet med ham. Faktisk blir ledervurderingen av Støre bare bedre jo tettere folk har jobbet med ham. 

Ganske oppsiktsvekkende er det at han som politiker topper vår måling – på en liste der politikerne jevnt over har scoret betydelig dårligere enn næringslivslederne. Det spares ikke på superlativer og toppoeng om mannen som betegnes som «overmenneskelig,» «fenomen» og intet mindre enn «perfekt.» 

Det er Støres intellekt og kommunikasjonsevner, samt evne til nytenkning og å motivere, som våre sentrale kilder oppgir som nøkkelen til hans gullforgylte omdømme og suksess.

– Hans hemmelighet er nettopp språkføringen – levende, tydelig og presist. Dermed behersker han det som er aller viktigst i et demokrati, nemlig evnen til å kommunisere fort og forståelig med mange mennesker, sier en utenriksredaktør.  

– Hvorfor skal vi alltid lete etter kritikk, i stedet for å nyte at han er nærmest perfekt, sier en tidligere medarbeider.

«For god»

Bare to minus utpeker seg: for det første bommet han litt på reformeringen av UD. For det andre er Støre så dønn profesjonell i absolutt alle sammenhenger, at det står i veien for skape nærhet med sine medarbeidere.

Av medarbeidere, ledereksperter og kommentatorer Ukeavisen Ledelse har snakket med, er den sentrale krikken imidlertid denne: Jonas Gahr Støre er litt FOR god. Støre en nemlig så strålende at vi kan risikere å bli blendet, med to mulige følger, mener flere.

– Han kan risikere å gå av som en flink mann som ikke fikk utrettet stort. Han har blitt målt på det han er – ikke det han gjør. Støre er ordets mann – det gjenstår å se om han er handlingens, sier en utenriksredaktør. 

Som USAs diplomatiske veteran Henry Kissinger beskrev sin overgang fra Harvard til Det hvite hus: «Plutselig var jeg tvunget til en overgang fra refleksjon til beslutning. Det var ikke lenger nok å være troverdig i argumentasjonen; du måtte være overbevisende i handling.»

– Det er et misforhold mellom ord og handling, på å formulere og å utføre, sier en UD-kollega som gir Støre bare score fire på evne til å gjennomføre omstillinger. 

Den andre følgen er at hans flinkhet kan true demokratiet, ved å føre en politikk vi ikke oppdager, fordi verdivalg fordekkes av dyktighet.  

«Overmenneskelig»

– Hans bakgrunn er nesten overmenneskelig, sier en statsviter. Ingen kan matche CV-en til landets fremste koffertbærer som var ekspedisjonssjef under fire statsministre. Hans humørløse, strenge fremtoning stammer fra studiet ved Sjøkrigsskolen. Selvsikker mine kommer fra statsviterutdanningen ved prestisjeuniversitet Sciences-Po i Paris og fra eliteuniversitetet Harvard som foreleser. Derfra til generalsekretær i Røde Kors og nøkkelstillinger i politikken og WTO. Støre er den beste gutten i klassen, sier han.

– Når Støre forlot Røde Kors var det en kollektiv sorgreaksjon – folk gråt, han hadde gitt et så sterkt inntrykk og var høyt elsket. Han var en omsorgsfull, stor inspirator som tente lys i øynene våre. Han er mest populære politiker noensinne fordi han gjør oss stolte. Han er visjonær og vekker nasjonal stolthet over hva Norge får til i utlandet, sier en tidligere nær medarbeider. 

– Han er et ualminnelig flott flaggskip for hvem som helst. Og her hjemme er han åpenbart folkets «darling» – han er bildet på den positive siden ved regjeringen, sier en venn og tidligere kollega.   

Alle er enige: Støre er pen, rik, veltrent, velkledd, har skoleringen og bakgrunnen – alt er på plass. I årevis har journalistene jaktet etter skandaler om Jonas Gahr Støre – forgjeves. Ikke flørter han med sine kvinnelige kolleger. Ikke drikker han seg ufin på julebordene. Han er gift med barndomskjæresten og de har tre gutter. 

– Særlig i yngre år hadde han litt naive trekk over seg – han trodde folk alltid har gode agendaer. I sitt privatliv er han særdeles plettfri og ren. Han var en solskinnsgutt og en søndagsskole i sin livsanskuelse – men han begynner etter hvert å bli moden og klokere på hvordan makten, organisasjoner og personer fungerer, sier en nær venn og tidligere kollega. 

Men dyrkelsen av Støre er litt skummel, konkluderer statsviteren. Så ypperlig er denne mannen at det i fjor rullet i gang en debatt om hvorvidt Støre er for perfekt. Under det såkalte «påskeopprøret» kastet den norske offentligheten seg over spørsmålet om sunnheten ved Støres fortreffelighet. Et uttrykk for janteloven, mente heiagjengen – et uttrykk for majestetsfornærmelse, svarte motparten. 

Foto

Det er Støres ­bergtaende intellekt og kommunikative evner som tar han til topps i Ukeavisen Ledelses toppsjefseire. - Han kan risikere å gå av som en flink mann som ikke fikk utrettet stort. Han har blitt målt på det han er - ikke det han gjør, sier en utenriksredaktør. – Støre ser seg ikke som «best blant likemenn», men bare «best,» sier en statsviter. Foto: Scanpix

Som Gro og Platon

– Støre er som Platon, sivilisert, klok og vil samfunnets beste. Men for Platon betydde det at man ikke var tjent med demokrati – det er bedre at det styres av bedrevitere som er hevet over. Her er Støre farlig nær. Støre ser seg ikke som «best blant likemenn», men bare «best,» sier statsviteren. 

Som politisk leder er han det klassiske eksemplet på en som tror på det rasjonelle og enkle – hvor det alltid finnes et svar og en løsning. Dette er beundringsverdig, men kan også være farlig, mener professoren, som påpeker at uansett hvor dyktig man er, må man ikke overse den politiske natur, som består av uenighet, kompromiss og forhandling.

– Han har ideen om det RETTE. Det er en tradisjon som går tilbake til Platon, Lenin, Gro, og nå Støre. Det er en idé om en riktig politikk og en riktig ledelse. Støre hører til langt til høyre i Ap. Han har en skråsikker overbevisning om at han står for det riktige og nødvendige. Støre driver ikke med politikk – han driver med sannheten, sier han og forsetter:

– Gro hadde det samme draget – veldig dyktig og effektiv. Men problemet oppsto når hun møtte uenighet – da tok folk «feil» – da sa Gro «nå må folk ta seg sammen.»

Støre tilhører tradisjonen av Ap-politikere fra 1920 og 30-tallet som kalte seg sosiale ingeniører, mener han. – Politikk er liksom en øvelse hvor han kommer med tegningene om hvordan det skal se ut. Jagland fikk ingen god sorti som statsminister. Men han var mer ydmyk: han sa vi har ikke klare løsninger, vi må være forsiktige. Kontrasten Jagland og Gro var det skråsikre versus det ydmyke.  

Sosial ingeniør

Støre «valset opp» med regjeringens nummer to, finansministeren, fordi hun ikke spiste israelske appelsiner. Han «hang ut til tørk» en fylkeskommune i Sør-Trøndelag som ville boikotte appelsinene. Da kom det brev fra «oven» med ordre om å ta seg sammen. Støre er veldig opptatt av den hierarkiske orden i politikken, sier professoren.

– Støre, denne selvsikre maskinen, ruller i vei. Jada, han inviterer til dialog, og vil vise at han lytter – men det blir litt skinnaktig og mer høflighet enn reelt. Det blir akkurat som å diskutere medisinske spørsmål med en lege: han vet best og har bestemt seg på forhånd. 

Støre har og får ofte rett, han er for skråsikker og kontant. Han tillater ikke ulikheter og uenigheter, mener statsviteren. Han får støtte fra en av Støres tidligere samarbeidspartnere, som synes han er litt harmoniserende. 

Med Støre har Norge fått en profesjonalisering av politikken der Ap har blitt Administrasjonspartiet, mener statsviteren. Politikk utvikles til et fag, der styring blir et håndverk- uavhengig av hvilke verdivalg som ligger til grunn. Men politikk som gjemmes under profesjonalitet og administrativ flinkhet unndras demokratisk debatt og vi ser ikke at verdivalg allerede er tatt, mener han. 

– Et demokrati handler om representasjon. Men Støre er så opptatt av at han teknisk sett har rett, heller enn å representere folkets syn og verdier. Flinkhet er utilstrekkelig til å vurdere politikere – evnen til å skape tillit er kjernen i ethvert demokratisk system. 

Men «aristokratiske» Støre er en mann fra salongen, ikke fra gulvet, og med sin elitebakgrunn mister han tillit som en representativ mann av folket, mener statsviteren. Støres fremtoning gjør at han passer mer inn i Frp eller Høyre. At han befinner seg i Ap er et mysterium, samtykker en hodejeger. 

Hans milliontunge aksjeformue stammer fra morfaren, som gjorde Jøtul til en suksessbedrift. 

– Hadde Støre satt seg ned i kantina til smelteverket på Tinnfoss hadde det sett kunstig og påtatt ut. Han hører ikke hjemme der. Han hører hjemme på universitetsbiblioteket på Sorbonne, hos FN og Verdensbanken. Han har lagt til seg en aristokratisk mine – han er den engelske Prince Charles light. Det er dumt – for ellers kunne han blitt Norges neste statsminister, sier hodejegeren og legger til: 

– Han er litt for «nerdete» – han representerer «the revenge of the nerds.»   

Men en utenriksredaktør mener tvert om at hans profil slår an i en stadig mer urban norsk befolkning. 

Får alltid ja

– I motsetning til våre politikere uten skolering og trønderne Giske og pølsehansen som plumper ut med ting, fremstår Støre som en analytisk, talefør person som tenker før han snakker. Folk sier «endelig har vi fått en politiker vi kan være stolt av,» sier en hodejeger og påpeker:

– Støre representerer «Statemanship» – han kan håndverket å være statsmann. Støre konsentrerer seg om de store ting og driver ikke med dilldall.   

– Han er så sjarmerende, vellykket og overbevisende. Det var en kollega som sa: det er ingen som sier nei til Støre. Han har alltid fått folk til å si JA, sier en medarbeider og fortsetter:  

– Støre er alltid den flinkeste – og derfor ikke den flinkeste til å takle kritikk eller få et nei. Det fikk han en gang. Det var en person som ikke følte at han fikk nok gjennomslag og dermed bestemte seg for å slutte. Her fikk Støre et nei – det var en som ikke ville jobbe får han. Da ble Støre ble litt furten.

 – Når en person er vant til å få det som han vil i 98 prosent av tilfellene, vil han liksom også ha de siste restene.

Støres perfekthet kan ende i hybris, sier en annen.

– Fallhøyden er veldig stor med et slikt inntrykk og tilhørende forventninger. Da skal det lite til. Bøller er mindre sårbare – perfektheten gjør ham sårbar, sier en tidligere nær kollega.   

Men vi skal ikke alltid lete etter kritikk. At folk er «perfekte» skal de ha kreditt for – og vi skal kose oss med det, sier noen andre tidligere medarbeidere.  

– Janteloven? Ja, ok så er politikken forførelsens kunst. Men må man være bevisst på at man blir forført, eller blir man et «billig offer i baren,» sier statsviteren.

Etterlyser karisma

Men Støre burde vise seg med et blidere oppsyn og en lettere tone, oppfordrer en hodejeger.

– Han fremstår så dønn alvorlig og noe pompøs. Han har et scoolmaster-oppsyn og ser så bekymret ut. Ingen botox fjerner den rynken i pannen. Han bærer liksom hele verden på sine to skuldre. Han har liksom ikke funnet løsningen på 3. verdensproblemene og atombomben ennå.  

– Støre minner om Bresjnev og Kosygin – så dønn alvorlige med rynke i pannen og et bein i graven, sier han og mener Støre bør appellere mer til hjertene, i stedet for bare til hjernene. Støre er «all brain.» Han burde lære av Clinton og John F. Kennedy, de virkelig karismatiske med litt mer smil og ydmykhet.      

En statsviter medtykker: – Hvis han tror verdens problemer handler om rasjonelle løsninger, så er bordet dekket for konstante frustrasjoner for ham. Som Johan Galtung påpeker: Norges utenrikspolitiske rolle er noe dyktige folk bør holde seg lang unna. Norsk utenrikspolitikk er å være underdanig og nettopp dilte etter de store, sier han og legger til:  

–Nå driver han med dobbelt bokholderi. Å si hjemme at Norges innsats i Afghanistan handler om å være humanitære og å sende ned noen brødskiver blir pinlig når man ikke kommer utenom at det er krig det handler om. 

– Han er så dønn saklig og løsner ikke på slipset. Men – det er nettopp dette som understreker seriøsiteten og troverdigheten hans, påpeker en PR-ekspert.

En rubikskube 

Støres hjerne er som en rubikskube. Han slutter visst aldri å vri på den. Og når man sitter og snakker med ham, sier han gjerne «her fikk jeg en assosiasjon,» «dette er et interessant begrepspar,» eller «bare for å ta en parentes». Slik holder han på. 

Støre er retorikkeksperten og har aldri bommet på en uttalelse, sier en redaktør. Som den ultimate akademiker han er, skrider retorikken fram, akkurat som et skoleeksempel på et akademisk essay. Først kommer argumenter på den ene side, så på den andre – deretter konklusjon. Han skaper spenning undervis – hvor bærer det hen?

– Mens statsminister Jens Stoltenberg skaper begeistring, skaper Støre beundring, sier redaktøren. Jens klemmer gamle damer, tar tommelen opp i været og er mannen for kompromissene – Støre er den som skaper den overbevisende retorikken rundt det.  

Elegante Støre fascinerer og bergtar. Han er som når Høyres Inge Lønning med dobbel doktorgrad kom inn i rommet: da skled de andre inn i skyggens dal. 

Mens noen mener Støre får Stoltenberg til å se bra ut, mener andre statsministeren blir mindre synlig i skyggen av Støre.   

Alltid kvalifisert – aldri nær

Han snakker ikke i tide og utide. Uttaler han seg, er det alltid fra et kvalifisert ståsted. Han tar aldri fokuset vekk, påpeker flere. – Han hopper ikke på fjas, deltar i privatkrafsing eller uttaler seg om kokkekunst og sånt utenfor sitt felt. Han er ingen synser, sier kilder.  

Støre skiller mellom jobb og privat, og deltar der han er kvalifisert. – Jeg synes det er positivt, for det har noe med fokus å gjøre, sier en UD-kollega. 

Han er hyggelig og bryr seg om folk, men det blir en profesjonell tilnærming som forhindrer nærhet, kommer det fram i vår undersøkelse.   

– Man slenger ikke innom bare for å sludre. Han er ikke den man liksom slår seg ned hos og betror seg til, sier flere medarbeidere. 

–Man må faktisk ha mot for å gå til han. Ting går i ett kjør, og han er nok heller opptatt av fag enn av personer. Han er egentlig varm, men kan fremstå som kjølig. Han er så uhyre profesjonell i enhver situasjon, sier en tidligere medarbeider. Til og med medarbeidersamtalene blir for profesjonelle. 

– Han stiller stramme krav til å andre om å være så presise som han selv. Man kommer ikke slengene inn på møter med Støre. Han krever så høy grad av profesjonalitet at det tar litt bort den spontante omgangsformen, sier en annen UD-medarbeider. 

Støre kan virke så flink og ordentlig at folk kan kvie seg for å gå til han, sier flere. – Det gjør det vanskelig for andre rundt ham å tro de er gode nok. Det hele kan hindre at andre kommer med ideer og forslag, fordi blendende Støre liksom alltid kommer med det beste, sier en tidligere kollega. 

Hvem er Støre?

– Han blir en fremmed fyr, som folk har tillit til grunnet dyktigheten. Han er ikke helt Hanna Kvanmo fra SV – bildet på den folkelige romsligheten, sier en statsviter.

– Han spiller utenriksministeren – men hvem er egentlig personen Støre, spør en hodejeger. 

– Han er ikke interessert i small talk. Han skiller tydelig mellom privat og profesjonell omgang, han er klar på at arbeidsstedet ikke er en kosegruppe og ville ikke sosialisere med folk fra sin profesjonelle sfære. Men dette har jeg respekt for – han trenger et fristed, sier en tidligere samarbeidspartner

Støre scorer høyt på profesjonell sosial teft og er god på å pleie nettverket sitt. Men han scorer lavt på det personlige: – Han byr ikke på seg selv. Folk vil gjerne kjenne sine ledere, sier en UD-kollega.   

Som leder scorer han høyest på å være innovativ, motiverende og visjonær, og overlegent høyest på omdømme. Som nytenkende kobler han politiske områder og folk på nye måter som andre ikke har tenkt på før. Han er ikke redd for å kombinere ulike syn og tradisjoner inn i en syntese, sier flere. I arbeidet med vaksinefondet i WHO omdefinerte han samarbeidet mellom friville, offentlig og næringsliv, i Røde Kors- omformulerte han frivillighet.   

Alle føler seg særlig bemerket, sett og verdsatt. Han er flink til å møte alle ansatte på sine besøk i utlandet. – Dette har ingen utenriksministre gjort før han. Ambassadørene blomstrer når han er på besøk, sier en UD-ansatt. 

– Han er en fantastisk sjef, inspirerende, gir stort ansvar og er god til å delegere – og stiller deretter lojalt opp for andres beslutninger og viser dem stor tillit, sier en.

En regjeringsfelle fra SV mener Støre er flink til å gi ros på en inkluderende måte. Han gjør ikke motparten SV til noen taper i regjeringssamarbeidet. Han viser respekt for meningsmotstandere og skaper en inkluderende atmosfære.  

Kilder betegner ham som en leder med autoritet, stødighet og trygghet som inngir til tillit. Hans kunnskapsrikdom kombinerer han med lederegenskaper. Han er tydelig, strategisk, troverdig, empatisk, og jobber etter sin fulle overbevisning med høy etisk integritet. Han kan også lire av seg morsomheter, forteller noen.    

– Han jobber intenst med et morderisk tempo, og slurver aldri. Av Støre får du energi, sier en tidligere medarbeider.  

Dette vil Støre i utenrikspolitikken: 

Foto

Foto: Lise Åserud/Scanpix

1.   Vil styrke den internasjonale rettsorden. Gir sterk støtte til FN, samt nært samarbeid med EU og NATO.
2.   Sterkt engasjement for å løse konflikter og bidra til fred og sikkerhet. Foretrekker humanitære fremfor militære løsninger
3.   Vil øke Norges u-landshjelp slik at den kommer opp i en prosent av BNP.
4.   Ønsker nært forhold til nordiske naboer, til Russland, Europa og USA.
5.   Konkrete utfordringer: Konfliktene i Midt-østen, Afghanistan, klimaspørsmål og nordområdene.

Skranter på omorganiseringer

Lavest scorer Støre på evne til omstilling, å bruke makt, løse konflikter og å skape nærhet. Flere tviler på hans gjennomføringsevne, særlig knyttet til organisasjonsutvikling. 

I omorganiseringen av Røde Kors var han genial på designet, mens slapp det litt i gjennomføringen, sier en tidligere samarbeidspartner. Tilsvarende gjelder i UD, mener de fleste.  

Dessuten påpeker flere at Støre er konflikt- og maktsky. Han har så ulyst på å være brutalt maktmenneske at det kan stoppe ham fra å få gjennom og gjort ting.

– Han vil være besluttsom, men blir hemmet av sin høflighet og korrekthet – det hemmer dynamikken, sier en UD-ansatt.  

En tidligere medarbeider fra Røde Kors forteller hvordan Støres konfliktskyhet i forbindelse med organisasjonens omorganisering hemmet resultatet: 

–Han lot de ligge og ulme, og det stjal energi og engasjement i organisasjonen. Vi fikk ikke gjort det vi skulle ha gjort. Han hadde gode ideer men de ble ikke helt gjennomført.  

Støres snuoperasjon i UD for å rette på dårlig arbeidsmiljø er ikke i mål. Men forklaringen skyldes den vanskelige oppgaven, snarer enn Støre, mener flertallet i vår undersøkelse. 

– Jeg tror det var tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg som sa litt spøkefullt: «du kan gjøre hva som helst – men forandre UD – det er for vanskelig,» sier en UD-medarbeider. 

Men han baserte for mye på at motivasjon alene skulle gjøre jobben.   

– UD er et håpløst departement, et tungrodd system og usedvanlig dårlig fungerende embetsverk. Støre har mislyktes i UD fordi han fanet for høyt flagg i starten som han ikke klarte å innfri. Han baserte seg på at motivasjon skulle gjøre jobben og undervurderte de machiavelliske strukturene i UD, sier en tidligere kollega, som påpeker at med ny utenriksråd og ny personaldirektør, er det nå bevegelse i gang.   

Schizofrent i UD 

Status på problemene nå er at det går sakte, sier en UD-ansatt.  

– Det er en schizofren stemning i UD nå – vi er stolte av vår leder – han representerer det bra med UD, men det har oppstått en utålmodighet. Vi vil at ting skjer raskere og etterlyser mer politisk vilje til dette. Vi mangler det presise signalet for å gå i gang. 

Dette til tross for at tillitsvalgte forslo fire strakstiltak, som var en gavepakke til Støre, mener vedkommende. 

– Når man går høyt ut og sier at de ansatte skal synge og plystre på vei til jobb, og det i en kultur der 230 medarbeidere føler seg mobbet på arbeidsplassen, er forventningene og fallhøyden stor, sier en tidligere samarbeidspartner. 

– Han har overlatt til embetsverket noe der han selv burde ha hånden på rattet, sier en UD- ansatt. 

En annen kollega av Støre i UD er uenig. Ut ifra hva som var Støres rolle og mandat, samt at prosessen krever tid – har Støre lykkes med sin del, mener han. 

– Støre har satt saken på agendaen. Han har staket ut kursen veldig klart – og utført sin rolle. Oppfølging ligger hos embetsverket, sier han og mener at embetsverket nå må ha eierskap til gjennomføringen – det er viktig at huset selv tar tak i det.

– Å gå ned på detaljnivå er ikke Støres bord – det vil undervurdere autoriteten til embetsverket. Han kan ikke, skal ikke og bør ikke blande kortene. Man må huske at politikere går – UD består, sier han. 

Folk er ellers det viktigste styringsverktøyet en leder har, og vi er nå under et interessant skifte med skifte av utenriksråd, tilføyer han.   

Kollegaen hevder det er en åpenhet rundt ledermøter «på en revolusjonerende måte» i UD: nå har flere tilgang på utenriksministeren, og flere har direkte kontakt med ham. 

Til tross for dette var imidlertid værhårene til UDs pressekontor raskt og sensitivt ute da denne avis ringte rundt i UD for å intervjue medarbeidere til denne artikkelen.    

– Personlig mener jeg mobbesaken i UD er overdrevet, sier en utenriksredaktør, som kjenner mange i UD-systemet. Det vil alltid være noen som er misfornøyde. Det er de forsmåddes røst som har kommet fram, mener han.   

Flyter inn i det store

Støre spiller rollen som garantist overfor skeptiske borgerlige velgergrupper i Ap som er ubekvemme med det røde samarbeidet, mener utenriksredaktøren.  

– Støre har funksjonen som en «svigermors drøm» langt inn i borgerlige kretser, for en regjering som for første gang har den utenrikspolitiske opposisjon – SV og Sp – som del av sitt livsgrunnlag. 

Han har fått til en utenrikspolitikk som både SV, Ap og Sp kan støtte opp om, som er en kunst i seg selv. Regjeringen erklærer at «bærebjelkene» for Norge er NATO og EØS-avtalen, en avtale SV og Sp motsetter seg. Dette begrenser hans handlingsrom, sier han.  

En kilde sentralt i regjeringen mener Støre kan vise til konkrete seire i saker som hjemfallsretten, differensiert arbeidsgiveravgift, og monopol på spilleautomater. – Han nærmer seg målet med å øke u-landsbevilgninger til en prosent av BNP, og har fått NATO til å anerkjenne at det ikke bare er militære, men også humanitære løsninger i Afghanistan.

Dessuten har Støre gjør Norge større, påpeker hun. I fjor ble Norge om lag 130.000 kvadratkilometer større ved en utvidelse av havområdene – noe som tilsvarer rundt 60 prosent av Norges landområder. Selv mener Støre dette er et av hans største bragder som utenriksminister.    

Men Støre «dilter ikke etter de store» som USA og EU, den retorikken fra SV har forsvunnet etter at de kom i regjering, mener utenriksredaktøren. 

– Det er en god ting at han vender seg mot dem for samarbeid, og at han vil anerkjenne Hamas viser at han er ikke tannløs – men klarer å gå imot uten å provosere. Men under striden rundt Muhammed- tegningene plumpet han.

Støre opererer trygt på den internasjonale scenen, og har skaffet seg omdømme som en samtalepartner det lønner seg å møte. Strømmen av tyngre politikere til Oslo har økt, sier utenriksredaktøren.   

Men de politiske temaer som ligger nærest Støres hjerte er de store verdenspolitiske og humanitære spørsmålene. 

– Han bruker mest energi på globale spørsmål der Norge kun har marginal innflytelse, mer enn der Norge har en innflytelse som betyr noe håndfast, som Nordområdene, mener han, og legger til:

– Dette gir han litt flukt. Slik kan han kjøpe seg bra omtale, heller enn å fronte vanskelige konkrete spørsmål.