Lerø om Støre: Mer beundring enn begeistring

• BAKGRUNN: Toppsjefanalysen - Jonas Gahr Støre

Gro Harlem Brundtlands tidligere koffertbærer, går helt til topps i Ukeavisen Ledelses toppsjefvurdering. Han får 79,5 poeng. Det er 3,5 poeng høyere enn Kristin Clemet og fem poeng bedre enn sin politiske læremester, Gro Harlem Brundtland. 

Støre er landets beste når det gjelder å gi den virksomheten han leder et positivt omdømme (9) og når det gjelder å motivere og skape lagånd som fremmer innsats og virketrang (8,5). Støre utmerker seg også ved at han er bedre å løse konflikter enn en gjennomsnittlig god toppsjef (7,5). Når det gjelder kreativitet og nytenkning, er det kun Kjell Inge Røkke som slår ham med ett halvt poeng (8,5). 

Politiske toppsjefer bruker ikke makt i utrengsmål. Støre kan hvis han må (7,5). Han viser en sterkere egenmarkering og vilje til å sette makt bak kravene enn Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik (6 og 5,5). Gro Harlem Brundtland og Kristin Clemet er begge tøffere og sterkere. De har 9 i maktbruk. 

Støre satser på ordets makt. Han er en mester til å overtale, et funn når det gjelder å forklare, en retorisk mester i å argumentere. Når Støre tar ordet, fanger han oppmerksomheten. Støre blir lyttet til. Han har en insisterende kraft som vanligvis er tilstrekkelig til at han oppnår det han vil. 

Jonas Gahr Støre er først og fremst en «tenker» og en «taler», i mindre grad en «gjører». Det er samtidig ikke helt dekkende. Han er ingen politisk filosof, ikke en ideolog ala Thorbjørn Jagland og Kristin Clemet. Støre tenker operasjonelt. Det er analysen og hva som bør skje for å oppnå det man er ute etter han leverer i forhold til. Han er en glimrende administrerende direktør for norsk utenrikspolitikk, på samme måte som Gro Harlem Brundtland var adm. dir for Norge.   

Det var ved ordets makt, ved motivasjonens kraft, ved oppfordringer om å løfte blikket og se de nye muligheter, ved å mane fram den nye tids forlokkende perspektiver han introduserte endringene i UD kort tid etter at han tiltrådte. Da Støre samlet alle de UD-ansatte og snakket om at de snart skulle begynne å synge på vei til jobben, hentet han fram sider av seg som ikke så ofte er synlige. Han talte til hjertene, han ville utløse begeistring. Støre taler best til hodene. Han høster mer beundring enn begeistring. 

Støre lyktes som sjef for Røde Kors. Her nådde han fram til hjertene og knyttet bånd både til ledere og ansatte. Det var noe av det samme han ville oppnå i UD. Men UD er ikke Røde Kors. UD strutter av kompetanse og utfordringer, men det er også et reir for rivalisering og gammelt byråkratisk tankegods som det ikke er så lett å kvitte seg med. Alt tyder på at Støre har lagt listen for høyt. Det er fare for at det kan bli sagt om ham: Han fikk til det meste, men kulturen i UD maktet han å gjøre fint lite med.

Dette irriterer Støre, vil vi tro. Han er vant til å lykkes og være den flinkeste. Det plager han at noen har noe å utsette på ham. Derfor opptrer han korrekt, skikkelig og gjennomtenkt i alt han fortar seg. 

Støre vil ikke si om seg selv at han forsøker å være perfekt. Men det er slik han oppfattes. 

Vår utenriksminister er en leder som fremstår praktisk talt kun med sterke sider. Han scorer litt bedre eller betydelig bedre enn gjennomsnittet på alle de parametrene vil måler toppsjefene ut fra. Hans svakeste side er sosial teft og nærhet (7). Han er omtrent et poeng bedre enn Gro Harlem Brundtland og Kristin Clemet, men to poeng bak Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik.

Det er på dette området meningene om Støre er mest delte blant de 14 vi har snakket med.   

De fleste som jobber tett på ham, savner en nærhet. Det har sammenheng med Støres flinkhet. Det virker som om han mestrer alt selv. Man føler seg lett som nummer 2, eller 3, i møte med Støre. Ens eget smårusk blir jo ikke så viktig sammenlignet med de store sakene Støre jobber med.

Han blir aldri noen velgermagnet. Han har ikke Kjell Magne Bondeviks folkelighet eller Jens Stoltenbergs sjarm og slentrende romslighet. Mens Jens Stoltenberg stopper opp og gir damene en klem, vil Støre til nød slå av på farten og besvare en replikk. Kjell Magne Bondevik dro til Molde for å se fotballkamp. Støre hadde heller blitt hjemme for å gjøre ferdig en gjesteforelesning han skulle holde ved et amerikansk universitet. 

Støre vil aldri oppleve at velgerne sier: «du er en av oss»- de vil ikke gå lenger enn å si: «du er en for oss». 

Støre kommer til å skrive seg inn i historien som en av landets mest betydningsfulle utenrikspolitikere. Det er bred enighet om at han er den beste «for oss» når det gjelder å representere et lite land i den store verden. Også internasjonalt er Støre i ferd med å skaffe seg en posisjon. Det er kombinasjonen av Støres kompetanse og personlighet som gjør at han har gjennomslag – der han er.