Vi er gjennominspirert av USA av politiske grunner, også når det gjelder innovasjon, mener professor Sjur Dagestad.

Foto

Bård Andersson

– Kan stå overfor en av-amerikanisering

Publisert: 17. september 2018 kl 10.46
Oppdatert: 17. september 2018 kl 10.58

Dagestad mener at vi er påvirket av politikken i demokratiske land. Dette har tradisjonelt forplantet seg i innovasjonsarbeidet vårt.

– Vi lever i en verden der vi er påvirket av amerikansk innovasjon, sier han.

Sjur Dagestad er professor emeritus i innovasjon og partner i innovasjonsrådgivningsbedriften Innoco. Han har blant annet vært innovasjonsdirektør i Tomra Systems, utviklingssjef i HTS (Bilbarnestoler med mer) og FoU–direktør i Auragruppen (Ventilasjon). Dagestad var også den aller første vinneren av Reodorprisen.

Demokrati eller diktatur?

Han mener det ikke er lett å komme seg ut av filosofien som råder, men har også et par eksempler på amerikanske gründere som har operert i grenseland.

– Hvordan Thomas Edison i sin tid skaffet seg mer enn 1000 amerikanske patenter kan vi bare spekulere i. Kanskje Elon Musk er en slags Edison av vår tid, smiler han.

Til tross for påvirkningen mener Dagestad at noen ting bør forbli forskjellige mellom Norge og USA.

Saken fortsetter under annonsen

– Jeg hadde med ledere fra Siva til Silicon Valley etter å ha provosert organisasjonen med å påpeke hvor slapt de håndterer norske gründere. Det interessante er hvor kort tid man har på seg til å lykkes i endel amerikanske rugekasser. Etter tre måneder er det over og ut i Silicon Valley – for de fleste. Her hjemme kan vi flikke på prosjektene våre i flere år, uten å ha noen anelse om hvordan vi ligger an, sier han.

Bedre arbeidsliv

Arbeidslivsbestemmelser er også en del av gründerlivet. Der har amerikanerne mye å lære av Norge, mener Dagestad.

– Mitt inntrykk er at vi er mer produktive på jobb i Norge, selv om amerikanerne bruker mer tid på kontoret. Velferdsordningene våre gjør det enklere å starte opp noe. I tillegg mener jeg nordmenn bedre klarer å kombinere arbeid, fritid og familieliv. Alt dette er viktig for helheten, også i innovasjon, sier han.

En av Sjur Dagestads kjepphester handler om patenter. Patenter må ikke forveksles med innovasjon, mener han.

– Patenter er ikke innvoasjon. Det blir som å si at du har sex, bare fordi du har kjøpt et kondom. 1960–tallet var preget av lukket innovasjon, på 1990–tallet kom Stig og Stein, med idéutvikling og kreativitet og på 2000–tallet kom verktøyene. Da var grunnlaget lagt for åpen innovasjon. I 2014 åpnet Elon Musk alle Teslas patenter. De ble fjernet i den åpne kildekode–bevegelsens ånd, for videre utvikling av elbil–teknologien. Det har skjedd mye på innovasjonsfronten, det skjer mye akkurat nå og mye vil skje. Det er ingen tvil om at vi har mye amerikansk med oss i kofferten, utdyper han.

Vi er vi ferd med å bli voksne nå, og det skjer en viss av–amerikanisering

Saken fortsetter under annonsen

– Nå blir vi voksne

Men nå kan amerikaniseringen komme til å avta. Ifølge Dagestad er innovasjonsfaget i ferd med å vokse ut av ungdomstiden. Men fortsatt har vi ikke latt oss påvirke nok av eksempelvis tysk og fransk innovasjonskultur.

– Vi er vi ferd med å bli innovasjons–voksne nå, og det skjer en viss av–amerikanisering. Vi vil nok være påvirket i mange år fremover, men jeg tror at forskjellene mellom landene – som demokratier – vil manifestere seg i fremtiden, også innen innovasjon, sier han.

Laget verdens første innovasjonsbok for dyslektikere

Sjur Dagestad har fått mye oppmerksomhet for sin innovasjonsbok Innovatører i praksis. Den tok høyde for at også dyslektikere skulle kunne få faglig utbytte av boken. Derfor ble den laget i tegneserieform. Dagestad kom over forskning som viste at 19 prosent av alle engelske gründere, og hele 35 prosent av alle amerikanske gründere, har dysleksi. Det er altså en høyere sannsynlighet for at folk med dysleksi starter egne bedrifter.

– Dette er verdens første innovasjonsbok i tegneserieform, og den ble laget i Norge, ikke i USA, smiler han.