– Det kunne ikke fortsette. Jeg fryktet for helsa

Espen Eriksen forteller at han jobbet ekstremt mye mer tidligere; opp mot 70-80 timer i uka på det meste. 51-åringen fra Bergen har hatt flere ulike lederstillinger opp gjennom årene. Nå er han daglig leder av Trapperingen AS.

– Når man er ung og ambisiøs så jobber man mye vet du, for å skape resultater. Etter hvert som man utvikler karrieren sin og ønsker å påta seg nye oppgaver, og ender opp med å få ledelsesansvar, så blir det jo mye jobbing, sier Eriksen.

• LES OGSÅ | Se opp for tegn på utbrenthet

• LES OGSÅ | Arbeidspsykologen: Viktig å finne balansen

Han kom inn i et mønster som nok er kjent for mange ledere: 10 til 12 timer gikk fort i ukedagene, og i tillegg jobbet han alltid noen timer i helgene. I tillegg kom reisevirksomhet og møter – og så var det alt det han skulle ha gjort, før og etter møtene.

– Sånn er det, og det var det jeg opplevde også, sier Eriksen.

Han har alltid hatt bopel i Bergen og har vært vant til å pendle mye i jobben; blant annet til Oslo, Stockholm og Helsinki. Han kjente at også reisevirksomheten begynte å ta på kroppen. Blant stillingene han har hatt, kan nevnes: Key account manager i Procter & Gamble, regional salgssjef i Kraft Foods, kjedesjef i Ica og nordisk kategorisjef i Läntmannen.

Kroppen sa stopp

I en periode på om lag 20 år jobbet Eriksen veldig mye, og han anslår at han hadde 60 timers-uker i gjennomsnitt. Til tider så mye som 70-80 timer. Men en dag merket han at dette ikke kunne fortsette. Kroppen sa rett og slett stopp.

– Jeg merket at det hadde begynt å gå utover helsa, og fryktet for konsekvensene. Kroppen trivdes ikke med hardkjøret, og jeg sov ikke godt om natta. Jeg spiste usunt også; det ble sene middager og uregelmessige måltider. Ikke hadde jeg overskudd til å trene, og sofaen ble min beste venn straks jeg kom hjem fra jobb. Jeg kjente at jeg var nødt til å ta tak, sier Eriksen.

Kroppen trivdes ikke med hardkjøret, og jeg sov ikke godt om natta. Jeg spiste usunt også; det ble sene middager og uregelmessige måltider

Så for 10 år siden sluttet han i sin daværende jobb i Ica, og tok et friår. Tiden ble brukt med familien, trening, samt at han jobbet litt med egne prosjekter. Eriksen merket at overskuddet kom tilbake. Når han så begynte å jobbe fullt igjen, var det tilbake til mye av det samme; mange timer, lange dager og mye reising. Senest inntil da han byttet jobb for to år siden.

– Da bestemte jeg meg for at nå skal jeg ha mer balanse mellom arbeid og fritid, forteller Eriksen.

For en som lett kunne bli oppslukt av arbeidet sitt, var det imidlertid ikke bare enkelt.

– Det blir jo en vane å jobbe mye, og jeg er jo glad i å være på jobb. Det hender fortsatt at det blir lange dager, men jeg prøver å balansere det litt mer, sier han.

Mer tid med familien

Foto

I dag jobber Eriksen rundt 40-50 timer i uka.Eriksen mener at dette timeantallet er håndterbart og helt greit, og det fungerer godt for hans del. (Foto: Privat)

I dag jobber Eriksen rundt 40-50 timer i uka. I hans bransje er det variasjoner gjennom året, og det er aller mest travelt på våren, høsten og vinteren. Eriksen mener at dette timeantallet er håndterbart og helt greit, og det fungerer godt for hans del.

– De som merker forandringen best, er nok familien min. Jeg får høre at jeg er mer uthvilt og i bedre humør, også har jeg jo mer tid til dem. Det er vinn-vinn, mener Eriksen.

51-åringen er glad for at han lyktes med å legge om sin arbeidshverdag, og fant en bedre balanse mellom arbeid og fritid.

– Jeg har innsett at å jobbe så mye som jeg gjorde, ikke er bærekraftig på sikt. Du lurer deg selv. Du tror at du gjør selskapet en tjeneste, men tvert imot så gjør du situasjonen bare verre. For hva skjer den dagen du blir syk? Hvem skal gjøre jobben din da? spør Eriksen retorisk.

Man er også nødt til å være bevisst på hvilke konsekvenser det kan gi å jobbe for mye, mener han:

– Hvis man brenner lyset i begge ender og fortsetter å jobbe 60-70 timer per uke ... På et eller annet tidspunkt vil det få konsekvenser, enten helsemessig eller familiært, tør jeg påstå. Eller du oppdager at du kanskje ikke er så produktiv som du trodde, sier Trapperingens daglige leder.

Færre møter og kortere frister

Nå føler bergenseren at han får gjort mer per time, i de timene han faktisk er på jobb. Han har tatt en rekke grep for å kunne jobbe smartere, men færre timer.

– Man kan faktisk få gjort utrolig mye i løpet av en arbeidsdag på 8 til 10 timer. Det handler om å prioritere knallhardt, planlegge godt og å beholde fokus, sier Eriksen.

Han er også blitt mye tøffere på å sette frister for seg selv. Et av grepene han gjorde for å korte ned på arbeidstimene, var å kutte ned på antall møter – samt å sette en klar og tydelig agenda for hvert møte. Det er viktig å fastsette på forhånd hva møtene skal inneholde, samt varigheten, påpeker Eriksen. Han besluttet at møtene aldri skulle vare mer enn én klokketime.

– På den måten setter du fokus med én gang. Det er selvsagt også viktig at alle møtedeltakere må komme presis. Og man bør eliminere småprat, tilføyer Eriksen.

Generelt sett mener han at det brukes altfor mye tid på møter i norsk næringsliv.

– Det er mange som kaller inn til et møte fordi det er hyggelig å ha møter, humrer han.

Lange dager gir synkende prestasjoner

Foto

Morten T. Hansen er en internasjonalt anerkjent ekspert på ledelse. Hans beste tips er: Vær knallhard på prioritering. (Foto: Berkeley)

At det er mulig å jobbe mindre, men smartere, har Morten T. Hansen, norsk professor ved University of California, Berkeley, funnet i forskningen sin. Hansen er høyt anerkjent som ekspert på ledelse internasjonalt. Han har skrevet boken «Great by choice», basert på en studie av over 5000 ledere og ansatte. Hansen konkluderer med at vi ikke trenger å jobbe flere timer for å bli bedre – men vi må jobbe smartere.

– Hvor mange timer bør en leder jobbe, optimalt sett?

– Det er ingen fasit på dette. Mine tall er fra USA, hvor det stort sett jobbes mer enn i Norge. Forskning viser at man øker prestasjonene jo mer man jobber, til et visst punkt, hvor prestasjonen så avtar. I USA lønner det seg å jobbe opp til 50 timer i uken; etter det øker prestasjonen noe, men i synkende grad. Etter 65 timer i uken får man en negativ effekt, sier Hansen. Han understreker:

– Ledere må nok jobbe mer enn andre, og spesielt i krisesituasjoner og omstillingsfaser. Lederjobber er som oftest ikke åtte til fire-jobber. Man må også være fleksibel, for eksempel jobbe over helgen når det kreves.

Tenk som idrettsutøverne

– Si litt om hvorfor man ikke bør jobbe så mye som 65 timer i uka?

– Når man jobber ekstremt mange timer i snitt over lang tid, så kan det gå utover kvaliteten på det man gjør. For eksempel sitter man og halvsover i møter, og det legger jo andre merke til. Prestasjonene i viktige møter og samtaler blir dårligere, sier Hansen og legger til:

– Ledere bør tenke mer som eliteutøvere i idretten, de sover mye og satser alt på å prestere når det virkelig gjelder. Som leder kan du spørre deg selv: Er du uthvilt og forberedt på de viktige samtalene?

Forskning viser at man øker prestasjonene jo mer man jobber, til et visst punkt, hvor prestasjonen så avtar

Hva er så ekspertens beste tips for å jobbe mindre, men smartere? Hansen sier det handler om å velge seg ut et begrenset antall oppgaver, og satse på å gjøre disse oppgavene best mulig.

– Du må være knallhard på prioritering, og nedprioritere de mindre viktige oppgavene. Velg dine prosjekter med omhu, og si nei til det som ikke oppleves som produktivt, tipser han.

Henter energi på havet

Espen Eriksen i Bergen sier han har fått bedre livskvalitet etter å ha redusert antall arbeidstimer. Han mener dette er en god investering, som vil gjøre han mindre utsatt for sykdom og stress på lang sikt.

Nå har 51-åringen mer tid til å gjøre andre ting. Plutselig kan han dyrke hobbyene sine igjen, og tilbringe mer tid med sin kone og deres to voksne barn.

– Jeg merker at dette har en positiv effekt, også mentalt sett, sier han. På fritiden er han glad i trening, samt turer i skog og mark. Og ikke minst seiling, en hobby han brukte mye tid på i sin ungdom. Seiling er en aktivitet som gir han mye, også mentalt sett.

Det at han henter energi slik, gjør at han har mer å gi de timene han er på jobb. Det er han ikke i tvil om. En del ting er også direkte overførbart mellom seiling og det å arbeide som leder, mener Eriksen.

– Det er slik at seiling består av en rekke riktige valg du må ta, for å få fart på båten. Når du seiler regatta, må du tenke strategi og taktikk oppi det hele. Ting skjer fort. Og mange av disse tingene er direkte overførbart til det å jobbe som leder; både det å drifte virksomheten, samt det å coache og utvikle andre. Så det har vært veldig nyttig, avslutter Espen Eriksen.