Livet innenfor kunsten

– Hvorfor ikke gjøre et nummer ut av at vi ikke har noe kunst på veggene, fordi hele arbeidsplassen er et kunstverk i seg selv … 

Forslaget kommer fra informasjonssjef i Gyldendal Norsk Forlag, Bjarne Buset i det han takker ja til å bidra i Kunst på jobben. Og mannen bak kunstverket, som denne gangen er Gyldendals hovedkontorer på Sehesteds plass i Oslo, er Sverre Fehn (1924-2009). Han er Norges kanskje mest internasjonalt anerkjente arkitekt, med en særegen, nordisk modernisme knyttet til seg.

En grunntanke bak Gyldensdals hovedkontorer er da også å la huset få fremstå mest mulig slik det var tenkt fra arkitektens side. For selv om Fehn nok ikke la noen konkrete føringer på hva som skulle pryde bygget innvendig, finnes det en slags implisitt kontrakt mellom arkitekt og byggherre, forteller Buset.

– Har man først bestilt Norges fremste arkitekt, blir det også viktig å la bygget få fremstå slik det er – som en helhet. Over tid må man jobbe med forståelsen av dette. Det skjer endringer og omlegginger i bedriften, og det kan være fristende å sette opp en ny vegg. Men å ikke ødelegge det opprinnelige preget er en verdi i seg selv. 

Slørete betong

Bjarne Buset har jobbet i Gyldendal siden 2000, og er en av dem som har fulgt prosessen med nybygget som ble tatt i bruk i 2007. Da hadde de gamle kontorbyggene til Gyldendal gjennomgått en innvendig transformasjon. Materialene er i hovedsak betong, tre og glass – Fehns egne favoritter. Og Fehns arkitektur har hatt en sterk virkning på Buset.

– På forhånd hadde jeg litt vondt for å se dette med arkitekturens betydning – det virket litt «svadapreget». Men bygget er virkelig en daglig inspirasjon – en påminnelse om kvalitet og betydningen av kvalitet.

– Er det noen spesielle elementer i arkitekturen du vil trekke frem?  

– Det er de brutalistiske elementene – betongen som knapt nok er pusset. Avtrykket av forskalingene som står igjen på veggene. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle  forelske meg i en vinduskarm i betong ... Du kan se sporene etter skapelsesprosessen og arkitektens tenkning i veggene, svarer Buset. 

Selv om kontorlokalene ligger klemt inn midt i byen, og materialet et tett betong, gjør bruken av glass at det naturlige dagslyset sterk til stede.

– Det er imponerende hvor mye lys som siver inn her. Den tunge betongen blir til et slør av gjennomsiktig bygningsmasse.

Nåtid og fortid

I den moderne arkitekturen finnes også klare referanser til forlagets historie, som i norsk sammenheng strekker seg tilbake til 1904. I Ibsenhallen i hjertet av hovedkontoret ligger Danskehuset. Her har Fehn beholdt fasaden på et bygg som lå i bakgården inn fra Universitetsgaten. Dette ble opprinnelig bygget i 1916, som en replikk til et hus som fortsatt står i Dansk Gyldendals hovedkontorer i København.

– Historien er viktig for forlaget. Vi skal videreføre en litterær arv i moderne lokaler, understreker Buset.

Han peker på at kreativiteten i Fehns arkitektur også korresponderer med arbeidet som utføres i Gyldendal, og med forfatterne som utgis der. Samtidig mener han at omgivelsene har en klar innvirkning på arbeidsmiljøet.

– Det var også ledelsens visjon at byggverket skulle virke inn på miljøet. De ansatte har sikkert varierte opplevelser, men jeg tror de fleste synes virkningen er god. Det er som å jobbe i en katedral. Børs og katedral, det er jo oss, smiler Buset.