Lag på lag

Erica Grunnevoll er ikke i tvil når Ukeavisen Ledelse spør henne om hun kan bidra til den faste spalten kunst på jobb.

– I CoachTeam – House of leadership har vi et overordnet mål både som konsulenter og som coacher. Det er å dyktiggjøre mennesker i å lede seg selv og andre på en best mulig måte. Vi er opptatt av å skape resultater, vi er opptatt av at mennesker får frem det beste i seg selv. For å få dette til er det viktig at mennesker forstår mønstrene i eget liv, hva som styrer valgene deres, hva som påvirker samspill og kommunikasjon, sier hun engasjert.

Hviskeren

På veggen bak henne henger det abstrakte maleriet.

– Derfor er dette maleriet av Mette Mygland mitt førstevalg. Det heter "Hviskeren". Se på hviskeren som sitter på skulderen til personen. Hva sier hviskeren? Er det utviklende, styrkende tanker og fremtidsrettete tanker – eller er det fordømmende, negative, kritiske hviskeord. Sterkt, ikke sant?, sier hun.

Bildet hun har valgt seg henger på rommet de kaller coachingrommet.

Visuell bevissthet

– I coaching kommuniserer jeg ofte bevisst med kunst og med det visuelle. Det har vært mange personer innom dette rommet. Mange strever med sine roller, med troen på at de er dyktige og gode nok, mange har store utfordringer både privat og på jobb. For å si det litt banalt; - de kan gjerne ha tittel administrerende direktør og likevel tappes for entusiasme og glede ved at ikke er administrerende direktør i eget liv. De har da sett på «hviskeren» og derigjennom fått hjelp til en bevisstgjøring i forhold til seg selv, sine forskjellige roller og sine egne hviskere, sier hun.

Symbolikk

– Mange av Mette Mygland sine bilder har sterk symbolikk. Også dette. For meg er det en enorm dybde i hennes enkle penselstrøk. Jeg oppdager hele tiden noe nytt, det er liksom lag på lag – flere dimensjoner ved det menneskelige liv. Maleriet får meg til å reflektere, det setter i gang tanker hos meg – om det menneskelige samspill, om meg selv og mine relasjoner . Bildet er så enkelt – det har noe barnlig lekent over seg samtidig bærer det i seg alvor og dybde, avslutter Grunnevoll.