138435822_1016b.jpg
«Kystlandskap» av Ørnulf Opdahl.

Et lys i hverdagen

Publisert: 30. april 2010 kl 13.18
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.13

Kreftavdelingen i Ålesund er helt spesiell. De har over 100 kunstverk som pryder veggene både i fellesarealer og inne hos pasientene. Jorun Bøyum mener at kunst gjør hverdagen lysere for både pasienter og ansatte.

– Jeg har valgt dette bildet fordi det viser det vakre kystlandskapet vi har her og fordi kunstneren har klart å skape et så vakkert lys i det mørke landskapet. Bildet er beskrivende for hvordan vi tenker her på Kreftavdelingen: å fokusere på det positive, på lyset. På vår avdeling er det mye liv, men også mye død. Derfor har vi et sterkt ønske om å løfte frem det positive i en - for mange - tung hverdag.

– De fysiske omgivelsene betyr mye her, fordi mennesker som befinner seg i den situasjonen som våre pasienter er i, blir mer følsomme for det de ser rundt seg. Derfor prøver vi å skape en god atmosfære ved hjelp av kunst, rikelig med naturlig lys og blomster. Man møter ulike skjebner, uansett dagsform, og trenger noe som holder humøret oppe. Avdelingen vår er bare seks år gammel og ble tegnet slik at det kommer mye lys inn. Vi har en fantastisk utsikt over fjord og fjell som vi kan nyte optimalt. Dette bidrar også til god atmosfære og ro.

– Vi har over 100 kunstverk her og vi eier alle. Verkene er donert av kunstnere på Sunnmøre, men også fra andre steder. Kunstsamlingen vår kaller vi «Artoteket» og bilder av alle verkene er samlet i kunstpermer. Pasientene får mulighet til å bla i permene og velge ut hvilket kunstverk de vil ha på rommet sitt. De ansatte kan gjøre det samme. Mange er veldig engasjerte og bytter ut kunsten ofte, mens noen ikke er så opptatt av det. De fleste benytter seg likevel av muligheten og setter stor pris på kunsten vår.

– Det er helt klart at kunsten påvirker oss positivt. Alle her har et forhold til den på en eller annen måte. En av våre ansatte så en gang en mor som våket over sitt syke barn midt på natten. Hun følte for å gi henne styrke og gikk bort til henne og sa; «Jeg vil gjerne gi deg en rose». Så tok hun henne med seg ut til trappene hvor moren fikk se et stort vevd teppe av en rose. «Denne rosen er til deg», sa den ansatte til moren. Slike øyeblikk betyr veldig mye for oss her, det er de små tingene som teller.

Saken fortsetter under annonsen