– Dama mi

– Ja, jeg haren levende dame også altså, men hun her er dama mi hun også, ler han.

Og man kan si at denne damen har vært med på litt av hvert. I 1952 stod hun modell, bildet var altså utstilt, men ble aldri solgt. Da kunstneren mange år senere døde var dette et av bildene Erik Anderson valgte seg. Han er nemlig barnebarn av kunstneren Yngve Anderson som også var kunstneren bak festtelegrammet som vant førstepremien i en konkurranse som Den Norske Nationalforening mot Tuberkulosen og Norske Kvinners Sanitetsforening arrangerte i april 1929.

– Jeg liker dette bildet så godt. Det er sånn … litt småfrekt liksom. Dama mi, hun har jeg hatt med på bar til og med!

– Jaha?

– Ja, jeg syntes hun måtte få lufte seg litt. Hun ser jo ut som hun er klar for en bar-tur, svarer han.

Bildet "Gin Fizz" henger på kontoret til Anderson i Oslo, men det er bare en reproduksjon, originalen har han hjemme.

– På kontoret synes jeg dette bildet er et deilig avbrekk. Vi driver med sykkel- og fotturer og bildet er jo i sterk kontrast til dette, ler han.

Kontrasten er påfallende.

– Drømmen er egentlig å få henne ut i bar på permanent basis, avslutter han.