Kulturhus-kø til 10 milliarder

Stavanger åpnet dørene til sin kulturelle storstue Stavanger konserthus for noen måneder siden. «Kilden» i Kristiansand stod ferdig i 2011, og er blitt byens nye stolthet. I mindre bykommuner er det de siste fem-seks årene blitt åpnet nye kultur/flerbrukshus blant annet i Mandal, Lyngdal, Vennesla, Larvik, Lørenskog, Kolbotn og Os. 

Resten av landet vil ikke være noe dårligere: På Hamar og i Bodø bygges det så flisa fyker, mens planleggingen pågår i Stjørdal, Nittedal og Kristiansund. Rundt 40 kulturhus av ymse slag er under bygging og planlegging over hele landet viser en oversikt Kultmag og Agenda Mandag Morgen har utarbeidet i samarbeid med kulturhuskonsulent Rune Håndlykken i selskapet Kulturhusplan (se figur).  De totale kostnadene vil beløpe seg på rundt 10 milliarder kroner, ifølge vår analyse. Og selv om staten vil tre støttende til ved flere av prosjektene, vil fylkeskommuner og kommene selv måtte ta en stor del av regninga. Dessuten vil driftsansvar forbli på kommunale hender – og det kan bli en dyrkjøpt kulturopplevelse for en lang rekke norske kommuner, mener eksperter KultMag og Agenda Mandag Morgen har snakket med. 

Ingen oversikt

Men ingen, heller ikke den allmektige stat, har noen komplett oversikt over hvor mye og hva som faktisk bygges, hvor mye penger som er investert så langt eller hvor mye som skal investeres. Staten har kun oversikt der Staten har kontroll. Derfor hefter det en smule usikkerhet ved listen Kultmag/Agenda Mandag Morgen har utarbeidet. Det vi faktisk vet er at i Statsbudsjettet for 2013 foreslår Kulturdepartementet en støtte på 195.5 millioner til 14 kulturrelaterte bygg over hele landet, men hvor 8 av dem faller inn under kategorien museer, som ikke er med i vår oversikt. Desidert mest penger i år får fortsatt Kilden i Kristiansand med 64 millioner, av et samlet statstilskudd på 408 millioner kroner. Selv om bygget er ferdig, gjenstår det totalt 125 millioner frem til 2015. Det største pågående byggeprosjektet er Kulturkvartalet i Bodø, som ferdigstilles i 2014 med en kostnadsramme på vel 1,2 milliarder kroner. Dernest kommer kulturhusene på Hamar, i Porsgrunn, Kristiansund, Kongsberg, Fredrikstad, Sarpsborg og Nittedal. Men av disse er det bare Stormen kulturhus i Kulturkvartalet i Bodø som kan sies å være i samme signalbyggliga som Kilden i Kristiansand og Stavanger konserthus. For da Norges nye nasjonalopera endelig stod ferdig i 2008 var det åpenbart at mange ordførere hadde lokalbefolkningen i ryggen da se sa:«Noe sånt vil vi også ha.» De fikk det i Stavanger og Kristiansand, de får det i Bodø, og høyrøstede og patriotiske bergensere vil gå «maaan» av huse for å støtte eks-ordfører og kaffebaron Herman Frieles kongstanke: et nytt operahus ved innseilingen til Vågen i Bergen. 

Har byggekåte ordførere i det nye årtusenet, i landet som renner over av melk og honning, fullstendig forelsket seg i gullkalven for å satse på steds- og byutvikling, attraksjonsutvikling, jakten på nye innbyggere og forlest seg på Richard Florida - eller er de bare hekta på kultur? Det er ingenting som tyder på det siste. En begrunnelse for det andre behøver ifølge leder av Norsk Kulturhus Nettverk, Thor-Olav Fjellhøy, ikke være noe problem, men: 

– Det medfører mange «fallgruver» som dessverre flere utbyggere og kommuner har gått i: Uavklarte mål for innhold/behov og synergier av huset, urealistiske forventninger til inntektspotensialet i kulturbasert aktivitet, mangel på rammer til drift av huset (gjelder både teknisk drift/vedlikehold og midler til å skape innhold) og liten evne/vilje til å se utover sin egen kommune i forhold til tettheten mellom kulturhusene, sier Fjellhøy, som også er kulturleder i Ål kommune i Hallingdal.  

Med nesten 100 medlemmer er Norsk Kulturhus Nettverk nå en sentral interesseorganisasjon i det som er den mest populære øvelsen i Kultur-Norge for tiden: Byggingen av (helst) et nytt kulturhus. For blant de om lag 5000 forsamlingshusene – ungdomshus, Folkets hus, religiøse forsamlingshus, helsehus – som nå mer eller mindre råtner på rot rundt i hele Norge, er det bare noen få som møter dagens krav til teknikk og ikke minst publikumskomfort. 

En oversikt Norsk Kulturhus Nettverk utarbeidet for om lag tre år siden, viste at den nominelle verdien av kulturhusene som da var under oppføring var ca. 10 milliarder kroner, hvor snittprisen på bygg oppført etter 2000 var 126 millioner kroner. I forhold til oversikten Kultmag/Agenda MandagMorgen har uarbeidet er prislappen nå på 293 millioner kroner i snitt per bygg.  

På spørsmål om det nå bygges for mye svarer Fjellhøy, kanskje noe overraskende, følgende:

– I lys av at det finnes regioner hvor det er for tett mellom kulturhusene i forhold til behov og marked, bygges det for mye, ja! 

Ifølge Fjellhøy er de nå svært opptatt av at de større, regionale kulturhusene etableres og driftes på grunnlag av gjennomtenkte behov og løsninger og ikke minst forutsigbare rammevilkår, som tilskudd, marked og konkurransevilkår slik at kvaliteten og synergien blir som forventet. Han mener derfor at enhver byggherre av kulturhus (ofte kommunene) burde være forpliktet til å følge opp investeringen med forutsigbare og bindende rammevilkår for drift og innhold for å utløse statlige tilskudd. Erfaringsgrunnlaget som finnes bl.a. knyttet til NKN sin medlemsmasse, burde i mye større grad vært benyttet i den sammenheng, mener han. 

Dette er et syn som langt på vei støttes fra en av dem som vet mest om dagens kulturhus og ikke minst om veksten de senere årene, analytiker i analysebyrået Oxford Research, Aase Marthe J. Horrigmo. I november avla hun doktorgraden ved UiO («Cultural connections. Culture as a tool for regional development in Nordic local and regional governments»). 

– Paradoksalt nok er det kanskje slik at i de områdene der det er størst behov for mindre kulturhus for å i det hele tatt kunne ha et kulturtilbud, vil de samme kulturhusene være for dyre å drifte for kommunen og samtidig ha minst betydning for å få folk til å flytte dit. Men, kulturhus skaper sosiale møteplasser og kan gi folk et godt kulturtilbud og gode opplevelser. Det er jo også viktig i samfunnsregnskapet, sier hun.

I argumentasjonen for å reise nye bygg, er det nå gått inflasjon i begreper som attraksjon, stedsutvikling og profilering etter at den amerikanske samfunnsforskeren og jet-set akademikeren Richard Florida i 2004 frelste kommune-Norge med sitt budskap om Den kreative klassen. Floridas hovedtese er at det er kreative menneskene i alle kategorier og fasonger som er de virkelige motorene i vår moderne kunnskapsøkonomi. Han snakker ikke spesifikt om kunst og kultur, men hvordan kreativitet, gjennom å tiltrekke seg investeringskapital, andre kreative personer, innovative miljøer osv., skaper vekst. Og vekst er grunnlaget for velstandssamfunnet slik vi kjenner det i dag. De stedene som klarer å skape slike miljøer, blir også morgendagens vinnere. 

Jakter i flokk

Men dette er en teori som nå slår sprekker – i all fall i Norge. Ifølge professor Arne Isaksen ved UiA er det lite som tyder på at Den kreative klassen i stor grad flytter etter kulturtilbud i Norden. I en artikkel i Stat og styring hevder han det er lite trolig at kulturhus kan fungere som kreativitetsmagneter i byer med mindre enn 100.000 innbyggere. Per dato har Norge seks såkalt urbane regioner – byer med omland som omfatter mer enn 100.000 innbyggere: Oslo, Bergen, Stavanger/Sandnes, Trondheim, Fredrikstad/Sarpsborg og Drammen. 

For de fleste andre områder er arbeid viktigste årsak til hvor folk flytter. Dette stemmer også med det bildet både NIBR og Telemarksforskning har dokumenter i ulike rapporter.

– Kulturhus kan dermed kanskje spille en rolle i de aller største byene i Norge, samtidig som dette er byer som allerede har et visst tilbud, slik at kulturhuset dermed blir ett av flere allerede eksisterende tilbud, sier Horringmo. 

Hun mener norske kommuner er lite originale når de går i flokk og satser på like kulturelle løsninger. Hun mener denne satsingen med fordel kunne vært bedre koordinert kommunene imellom. Ved at en kommune satser på bibliotek og nabokommunen velger teater, vil man få en bedre kulturell differensiering, påpeker Horringmo.

– Sett fra her jeg sitter, har vi de siste årene fått kulturhus i Kristiansand, Vennesla, Mandal, Lyngdal og Arendal - med noen mils avstand mellom hvert bygg. Her kunne kommunene med fordel ha planlagt differensiering ved at man ett sted hadde satset på musikk, et annet sted teater, et tredje sted kino og bibliotek, sier hun.  

For Horrigmo er det et stort paradoks at jo større bygg kommunene planlegger, jo mer statlig støtte vil de få.

– Med andre ord lønner det seg å bygge stort. Men er man sikker på at det kommunen trenger er et stort kulturhus som skal driftes i mange år og være en betydelig post på budsjettet? spør hun retorisk. 

Statlig tilstedeværelse og koordinering

Alle aktørene Agenda Mandag Morgen har snakket med etterlyser en langt sterkere statlig tilstedeværelse.  

– Norsk Kulturhus Nettverk har i en årrekke påpekt behovet for en overordnet plan, et Norgeskart, i forhold til etablering av regionale kulturhus og mandatene som skal følge disse. I dag er det for dårlig koordinering mellom etableringene. Derfor mener vi det er behov for en nasjonal politikk hvor kulturhusene settes inn i en større sammenheng i forhold til rolle og mandat. Staten har, slik vi ser det, ingen uttalt politikk for hvilken rolle kulturhusene skal spille sett ut fra et nasjonalt, kulturpolitisk ståsted. Så, ja, vi ønsker et langt sterkere engasjement fra staten her, sier Thor-Olav Fjellhøy i NKN. 

Han får støtte av en av nestorene i innenfor norsk kulturpolitikkforskning, Georg Arnestad ved Høgskulen i Sogn og Fjordane:

– Etter mitt syn burde vi snarest få utført en samlet nasjonal, kvantitativt basert studie av de mange kulturhusprosjektene i Norge siste tiåret. Kulturdepartementet sitter med det overordna ansvaret for at det er en sammenheng mellom etterspørsel og offentlig tilbud på kulturfeltet, sier han.

Arnestad mener vi nå står i fare for å få et betydelig offentlig finansiert overskuddstilbud, noe han mener bør bekymre oss. 

– Den viktigste økonomiske virkningen av et storslått kommunalt kulturhus, er at den kommunale lånegjelden øker betydelig. Dessuten vet vi at driften av huset vil belaste det kommunale driftsbudsjettet langt mer enn det man regner med, sier han. 

Så på hvilken konto skal man, ideelt sett, plassere byggingen av nye kulturhus? 

Direktør i Harstads kulturhus og avgående styreleder i Norsk Kulturhus Nettverk, Ola Løkholm, mener at mange i debatten som nå pågår undervurderer hvilket oppsving et etablert kulturhus gir det lokale kulturliv. 

– I mange kommuner ser vi at de best besøkte arrangementene er egenproduserte, lokale forestillinger og konserter. Rundt et aktivt kulturhus utvikles det nye fagmiljøer innenfor kulturproduksjon, for eksempel sceneteknikk, scenografi, regi, koreografi, sminke/maske. Dette er viktige bidrag for å gi utøverne større glede og publikum større opplevelser. I enkelte kommuner har vi sett at høgskoler har utviklet nye utdanningstilbud innenfor fagområder som direkte kan relateres til nytt kulturhus, sier han.