Kulturarven som app på mobilen

Hvor skal Europas sårt tiltrengte vekstimpulser komme fra? Forhåpningene til åpne, offentlige data som økonomisk råstoff øker. Ikke mindre enn 300 milliarder kroner i årlig ny verdiskaping kan utløses dersom offentlig sektor i EU-landene konsekvent frigir datakilder for gjenbruk, ifølge en rapport laget for EU-kommisjonen. 

I Kommisjonens planer, spiller nå institusjonene som forvalter Europas kulturarv - arkiver, biblioteker og museer - en ny rolle. Institusjonene har i dag unntak fra direktivet om offentlig sektors informasjon, den viktigste brekkstangen for å åpne opp det offentliges datakilder (se tekstboks). I et forslag til endring av direktivet vil Kommisjonen oppheve dette unntaket. Det danske formannskapet i EU har erklært forhandlingene om direktivet som prioritert sak.

Går endringene gjennom, vil utviklere av apps og nye IT-tjenester få tilgang til digitaliserte verk og dataene som beskriver dem. Det økonomiske potensialet er stort, tror Spencer Hyman, gründer og sjef for London-baserte Artfinder, en av oppstartsbedriftene som forsøker å lykkes i skjæringspunktet mellom kultur og IT-utvikling.  Artfinder vil guide folk frem til utstillinger de vil besøke eller kunst de vil kjøpe, og fikk nylig inn nordiske Northzone som venture-investor.

– To helt nye forutsetninger er nå til stede for kulturlivet. Folks deling av informasjon på nettet gjør for kunsten hva radio har gjort for musikk. Og skjermene, som på iPhone og iPad, er blitt veldig gode, slik at opplevelsen av innholdet blir en annen. Det gjør det mulig å markedsføre kunsten og få folk til å forholde seg til den på nye måter, sier Hyman til Mandag Morgen. 

I neste omgang kan dette bidra til å skape et massemarked for kunst av høy kvalitet, mener Hyman.

– Hvis man kan gjøre kunsten mer tilgjengelig, kan det åpne opp en helt ny, stor industri, sier han.

Mandag Morgen har snakket med europeiske nøkkelpersoner og eksperter om konsekvenser av å åpne opp kulturarv-sektoren. Hovedpunkter:

• Institusjoner i forkant: Sentrale institusjoner omfavner åpne data og kommer nye krav i forkjøpet.
• Mentalitetsendring: Å gi fra seg kontroll er tungt for mange institusjoner, men kan lønne seg.
• «Kultur-hacking»: Nyskaping kan forseres ved målrettet samarbeid – utviklere inviteres til «hackatons».

Appenes betingelser

Et maleri i museumsutstillingen fanger din interesse. Du vil finne ut mer om det. Du knipser et bilde med smarttelefonen din, appen Art4Europe matcher det med en database, og returnerer umiddelbart en omfattende beskrivelse av kunstverket.

En slik app finnes - i hvert fall i demoversjon. Art4Europe vant prisen for applikasjonen med størst kommersielt potensial under Hack4Europe, en konkurranse arrangert av kulturarvportalen Europeana i fjor. 

To forutsetninger må oppfylles for at IT-utviklere skal kunne gjøre kulturarven tilgjengelig på nye måter som dette: Arkiver, biblioteker og museer - abm-sektoren - må stille sine datakilder til disposisjon for eksterne aktører. Og dataene må ha lisenser som tillater kommersiell viderebruk.

Til nå har standardinnstillingen i mange abm-institusjoner vært å lukke dataene inne. Det gjør at innovatører som de polske utviklerne bak Art4Europe ikke kan tilby appen sin på markedet. Men mye tyder nå på at abm-sektoren i Europa står foran et tidsskille. Ledende abm-miljøer, som det nederlandske Rijksmuseum og Europeana, endrer innstilling fra «lukket» til «åpen». Rijksmuseum har på kort tid oppnådd oppsiktsvekkende resultater (se tekstboks).

I dag har altså arkiver, biblioteker og museer unntak fra hovedregelen som gjelder for resten av offentlig sektor: Dokumenter og data skal gjøres tilgjengelig for viderebruk. I tillegg til å fjerne unntaket ønsker EU-kommissær Neelie Kroes at materialet skal gjøres tilgjengelig i maskinlesbar form. Det vil bidra sterkt til å effektivisere applikasjonsutvikling.

– Den trolig viktigste konsekvensen er at dette vil øke bevisstheten i sektoren om nødvendigheten av å vurdere viderebruk av digitaliserte verk. Institusjonene må innse at de ikke alltid vil ha ressurser til å gjøre fantastiske ting med materialet selv. Det er derfor det er så bra å gjøre det tilgjengelig for andre, sier direktør Jill Cousins i Europeana.

De siste årenes internasjonale erfaringer fra mange sektorer viser at offentlig sektors data er et viktig råstoff for produksjon av nye digitale tjenester. De hurtig voksende markedene for applikasjoner til smarttelefoner og nettbrett har skapt ny dynamikk og økt forventningene.

Europeana har lenge arbeidet med å samle inn metadata fra tusenvis av samarbeidende institusjoner. Norske institusjoner er blant de flittigste bidragsyterne. Metadataene inneholder en standardisert beskrivelse av gjenstandene i den enkelte institusjon. Fra sommeren 2012 skal dataene være tilgjengelig under lisensen CC0 - det vil bl.a. si at institusjonene fraskriver seg opphavsrettighetene. I Norge arbeides det med å frigi dataene fra de norske institusjonene, forteller seksjonsleder for e-kultur Gunnar Urtegaard i Kulturrådet.

Ytterligere et viktig grep er tatt av Europeana: Dataene blir tilgjengelig via et API - et programmeringsgrensesnitt. For utviklere effektiviserer dette arbeidet med å lage tjenester som Art4Europe. Interessen for å bruke API-et er til stede, merker Europeana.

– Vi har til nå måttet avslå 48 forespørsler fordi de kunne innebære kommersiell bruk. For eksempel ville Artfinder ha tilgang, men vi kunne ikke gi dem det fordi det er en kommersiell virksomhet. Vi har måttet si nei til diverse blogger, og Wikipedia kan heller ikke få tilgang. Bakgrunnen for å gi metadataene CC0-lisens er å legge til rette for slike aktører, sier Cousins.

Kulturrådet deler målsettingen.

– Vi prøver å arbeide for mest mulig åpne datakilder, mest mulig gjenbruk og størst mulig spredning av data, sier Gunnar Urtegaard.

Konflikter om frie verk

Håndteringen av digitaliserte verk som har falt i det fri  – etter at opphavsretten er utløpt – skaper stadig konflikter i abm-sektoren. Enkelte institusjoner holder slike verk tilbake eller merker dem på en måte som i praksis hindrer at de kan bli brukt fritt. For noen institusjoner er inntekter fra salg av slikt materiale en biinntekt.

Men forkjempere for åpne data ser også her ut til å ha vinden i ryggen. Kulturrådet presenterte nylig en veiledning om forvaltning av fotografier. Rådet oppfordrer abm-institusjoner sterkt til å medvirke til «maksimal spredning og bruk av fritt materiale fra egne arkiver og samlinger.»

– Mange kulturinstitusjoner sitter på store samlinger med bilder fra 1870 og fremover. Det er mye materiale som kan gjøres fritt tilgjengelig hvis institusjonene selv ønsker å legge seg på den linjen, sier Urtegaard.

Forslaget til endringer i EU-direktivet inneholder ikke et eksplisitt krav om at abm-institusjonene skal gjøre digitaliserte versjoner av verk som har falt i det fri tilgjengelig. Flere aktører, som Europeana og foreningen Communia, arbeider for at et slikt krav blir tatt inn før direktivet vedtas.

– Disse verkene tilhører publikum. Det burde ikke være opp til offentlige institusjoner å bestemme om de ønsker å gjøre dem tilgjengelig for viderebruk eller ikke, sier Paul Keller i Communia.

Dersom et slikt krav inkluderes, vil alle kunne kreve innsyn i digitaliserte versjoner av verk som er falt i det fri. Direktivet utløser derimot ikke noen nye krav til institusjoner om å digitalisere verk de forvalter. Slike beslutninger vil fortsatt tas som del av nasjonal kulturpolitikk og i institusjonene selv. Verk som er beskyttet av opphavsrett inngår heller ikke i direktivet.

Slipper hackerne løs

Abm-institusjonene kan trekke på erfaringer i andre deler av offentlig sektor som nå går gjennom samme prosess med åpning av datakilder. Én viktig lærdom er at det må arbeides aktivt for å gjøre datakildene og mulighetene som åpner seg kjent. Tett samarbeid mellom de ulike aktørene involvert i kreative næringer er en viktig suksessfaktor (se analysen av potensialet i Europas kulturnæringer i Mandag Morgen nr 8, 2012).

Europeana arrangerte i fjor flere «hackatons» rundt om i Europa, der utviklere, designere, journalister og andre interesserte møttes for å samarbeide intensivt om nyskaping basert på tilrettelagte datasett. Et av resultatene var Art4Europe, flere kan sees på nettsiden pro.europeana.eu. I 2012 fortsetter Europeana med hackatons, med materiale fra første verdenskrig som tema.

Kulturrådet kommer også til å arrangere hackatons i norsk eller nordisk setting, og det kan godt være at det kommer i år, forteller Gunnar Urtegaard.

Det er ikke uproblematisk for institusjoner å åpne opp data for innsyn, og abm-sektoren kommer også til å støte på utfordringer. 

– Det kommer til å bli en del motstand. Du åpner det du har arbeidet med i alle år, og det vil ligge en del støy og gammelt rusk i databaser som må ryddes opp i, sier Robert Engels, forsker og konsulent for abm-sektoren. I en rapport han skrev for ABM-utvikling i 2010 formulerte han minimumskrav til fremtidsrettet digitalisering av kulturarven. 

Institusjonene må innse at alt ikke behøver å være perfekt i starten. De bør prioritere det viktigste - å sjekke personvern, datasikkerhet og opphavsrett, sier Engels. 

Må leve med tap av kontroll

Europeana møter stadig motforestillinger ute i institusjonene, men har havnet på et klart standpunkt for åpning av data. En rapport offentliggjort i høst blinker ut tre hovedargumenter for at institusjonene bør åpne data:

• De får økt sin relevans i det digitale samfunnet
• De oppfyller bedre sin forpliktelse om å gi fellesskapet tilgang til kulturarven
• De når nye brukere som blir nysgjerrig på verkene via digitale løsninger

Frykten for hva som kan komme til å skje hvis data og verk gjøres tilgjengelig på nett, er likevel fortsatt levende, erkjenner Jill Cousins. Dette er et grunnleggende faktum institusjonene må leve med, og forholde seg konstruktivt til. Europeana foreslår å endre hvordan suksess måles i institusjonene, for på den måten å vektlegge aktiviteten åpne data og innhold skaper andre steder på nettet, ikke bare på institusjons eget nettsted. Også finansieringsmekanismer bør revurderes.

– Vi prøver å få institusjonene til å forstå at når de har lagt ut noe på nettet, så har de faktisk mistet kontroll. De må tenke gjennom hva de legger ut i første omgang, og sørge for at det de publiserer er åpent og fritt tilgjengelig og har korrekt informasjon om rettigheter, sier Cousins.

For Artfinder er det ekstremt viktig at data og innhold fra abm-sektoren gjøres tilgjengelig for viderebruk, er den klare meldingen fra Spencer Hyman. Også for institusjonene selv vil det være en stor fordel, mener han. 

– Du må være der samtalen foregår. Du kan ikke være en mørk stjerne som absorberer alt lyset og håper at alle vil komme til deg. Isteden må du forsøke å lyse opp samtalen med ditt fantastiske innhold. n

En kortere versjon av artikkelen blir også publisert i tidsskriftet
«Bok og Bibliotek».