Kriseledelse: – Kan lære av det private

- Etter kommisjonens mening handler disse lærdommene i større grad om ledelse, samhandling, kultur og holdninger – enn mangel på ressurser, behov for ny lovgivning, organisering eller store verdivalg.

Disse ordene ble stående som et symbol på regjeringens forbedringspotensial etter terrorhandlingene 22. juli 2011. 

Ifølge 22. juli–kommisjonens leder, Alexandra Bech Gjørv, har problemene knyttet til samhandling, kultur og holdninger også mye å gjøre med forskjellene mellom privat og offentlig sektors forutsetninger for å håndtere sikkerhet og ledelse. 

Gjørv holdt nylig et foredrag hos KPMG om hva næringslivet kan lære av 22. juli. På spørsmål fra Ukeavisen Ledelse understreker hun at offentlig og privat sektor har ulike forutsetninger for sitt sikkerhetsarbeid, men at det offentlige også kan profittere på å ta i bruk styringsverktøy fra det private næringsliv:

– Det er store forskjeller. Næringslivet har definerte mål å jobbe etter, mens det offentlige preges av målkonflikter. Politiske realiteter har motstridende interesser, og dette kommer tydelig frem når man ser på hvordan det prioriteres, sier hun til Ukeavisen Ledelse.

Hun legger til at arbeidet med å forebygge og håndtere kriser i det offentlige er vanskelig, blant annet på grunn av at enkeltsaker får for stor oppmerksomhet i offentlige virksomheter, sett opp mot behovet for en risikobasert tilnærming til sikkerhets- og beredskapsarbeid.

– Det er mange forbedringsområder Et av dem er behovet for raskere beslutningsprosesser, sier hun.

Som kommisjonsleder var mandatet hennes å se nærmere på myndighetenes og samfunnets evne til å avdekke planer om– og avverge angrep, å beskytte seg mot og redusere konsekvensene av angrep, å håndtere situasjonen under og etter slike hendelser samt ivaretakelsen av skadede og pårørende 

Mangler samsvar

Til tross for et klart forbedringspotensial, pekte Gjørv på at kommisjonen mente at regjeringen og Stortinget har utarbeidet en klar overordnet overordnet organisering av samfunnssikkerheten. Dessuten gir stortingsmeldinger og lovverk rimelige avveininger mellom åpenhet og sikkerhet, og fornuftige ambisjoner for sikkerhetsnivået i samfunnet. Utfordringen ligger imidlertid i å skape bedre samsvar mellom ord og handling, skrev kommisjonen. 

Utfordringer i politiet

Der vises det også til at politiet har utfordringer, for eksempel knyttet opp mot koblingen mellom mål, økonomi og personalressurser, sett opp imot aktivitetene etaten utfører.

Konklusjonen er at det er mange mål, men at få av dem er knyttet til politiets operative virksomhet. Politietaten har pekt på utfordringer, men har i for liten grad arbeidet med å ta styringen over det de kan styre på sitt eget organisatoriske nivå.

Prioriteringer

Før man kan ta stilling til ressurssituasjonen, mente kommisjonen at  aktørene i vesentlig større grad må foreta prioriteringer, sette mål for sikkerhets- og beredskapsoppgavene, styre de betydelige personalressursene de faktisk besitter, og følge opp at det oppnås resultater. I politiet teller ressursene, men det er bruken av dem som avgjør.

– Der det pekes på behov for økte bevilgninger, mente kommisjonen at det samtidig måtte sikres at ressursene styres bedre enn hittil, slik at beredskapen faktisk økes, sier hun.

Resultatorientert lederskap

Gjørv-kommisjonens viktigste anbefaling var at ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk arbeider med å styrke sine egne og organisasjonenes grunnleggende holdninger og kultur knyttet til risikoerkjennelse, evne til gjennomføring, samhandling, utnyttelse av IKT og resultatorientert lederskap.

Det stilles spørsmål ved om mangelen på straffesanksjoner kan ha innvirkning på hvordan offentlige virksomheter utfører sin krisehåndtering. På spørsmål om dette ønsket ikke Gjørv å spekulere i om dette er en av årsakene til at næringslivet oppfattes som mer beslutningsdyktig og målorientert i sin kriseledelse enn det offentlige.

Handlingsrom

For å skape det nødvendige handlingsrommet for god utøvelse av ledelse og sikkerhetshåndtering, anbefaler Gjørv og kommisjonen at virksomheten må jobbe med å skaffe seg innsikt i kjerneoppdraget og at det meisles ut en retning:

I tillegg må det være en sammenheng mellom prioriteringer, mål, ressurser og oppgaver. Det må også utarbeides systemer og rapportering som skaper dialog om status og nødvendige tiltak på alle nivåer - og i flere dimensjoner.

Bred bakgrunn

Alexandra Bech Gjørv har tidligere vært konserndirektør i Hydro, med ansvar for HR, HMS, CSR og integritet. Hun har også hatt linjelederansvar i Hydro og Statoil, samt flere styreverv. I dag har hun ansvar for krisehåndtering/gransking samt arbeidsrett og energi i Advokatfirmaet Hjort.