Kina og Mikke Mus redder europeisk fotball

Italiensk fotball er for tiden synonymt med skandalenes spill. Serie A, engang verdens beste liga, er i fritt fall; underskuddene øker, publikum svikter og de sportslige resultatene er så svake at landet i år bare har to direktekvalifiserte lag til Champions League; Juventus og Milan.  

Det tvinger seg nå frem en ny eierstruktur i italiensk fotball. Landets første utenlandske klubbeier, amerikaneren Thomas DiBenedetto i AS Roma, tror at italienernes nasjonalsport fortsatt kan skape begeistring. Han ser på fotball som et underholdningsprodukt, og på Disney som en naturlig businesspartner. Og med sine italienske røtter er han genuint opptatt av å gjenopprette fotballens ære. 

Om vi ser bort fra at Muammar Gadaffi for noen år siden eide 7,5 av aksjene i Juventus, har italienerne holdt seg med nasjonale eiere. I motsetning til i England – der storklubbene eies av styrtrike russere, arabiske sjeiker og amerikanske og indiske forretningsmenn – er Serie A-klubbene eid av rike italienske industri- og finansfamilier. Men gammel rikdom er ingen vaksine mot dårlig drift og tyngende gjeld. Klubbenes og nasjonens finansielle situasjon gjør at AC Milan-sjefen Adriano Galliano i sommer sa det rett ut: «Serie A er på god vei til å bli en europeisk B-serie.» Milan, som er eid av Silvio Berlusconi, måtte i sommer selge sine to beste spillere for å holde seg økonomisk flytende. Nå ønsker Berlusconi at hans gode venn Vladimir Putin skal bli medeier i klubben. Men Milan er fortsatt i pengenød, og Berlusconi skal ifølge den italienske sportsavisen Gazzetta dello Sport være villig til å selge 25 prosent av klubben for 1,3 milliarder kroner.Også Inter, Milans byrival, gjør sitt for å forbedre økonomien, og tidligere denne måneden solgte klubben 15 prosent av aksjene for 500 millioner kroner til et kinesisk investeringsselskap som kontrolleres av China Railway Construction. Inter mener at Kina er fremtidens fotballmarked.  

I fjor vår kom DiBenedetto inn som Romas redningsmann. Sammen med den italienske banken UniCredit bladd han opp 510 millioner kroner, og sikret seg kontrollen, og forretningsmannen fra Boston definerer nå USA som et egnet sted for å redde bunnlinjen.

Uten UEFA-millioner

Hovedgrunnen til at de italienske toppklubbene plutselig ser seg om etter utenlandske investorer, er at UEFA fra 2013-14 sesongen truer med å stenge klubber med store underskudd ute fra både Champions League og Europe League. I en sesong der Roma ikke er kvalifisert for spill i Europa og dermed går glipp av millionbidrag fra UEFA, kan det være greit å begynne med å sikre seg eksponering og fortjeneste på en annen måte. Derfor er DiBenedetto svært fornøyd med at klubben nå utvikler et forretningssamarbeid med Disneys sportskompleks, ESPN Wide World of Sports Complex, i Orlando i Florida. Det betyr at Roma har fått Mikke Mus og Donald på laget. Disney har for lengst innlemmet sport i sin underholdingsportefølje, og selskapet engasjerer seg tungt i barne- og ungdomsfotballen i USA. Avtalen, som ble undertegnet i vår, og gjelder i seks år, gjør Roma til Disneys offisielle samarbeidsklubb. Håpet er at Donald & Co vil åpne dørene for Roma til det voksende amerikanske sportsmarked. Roma skal bli amerikanernes klubb i Europa, og salget av Roma-effekter i USA forventes å bidra til pluss i regnskapet. 

Tapene som eierne av de profesjonelle klubbene, blant dem Milans Berlusconi og Inter-eieren Massimo Morrati, måtte ta etter 2010-11-sesongen økte med 23 prosent sammenlignet med sesongen før, og endte på 3,2 milliarder. Tilskuertallet falt med 2,4 prosent, noe som første til et publikumsbesøk på bare 56 prosent av stadionkapasiteten. Og gjelden til Serie A-klubbene økte med 14 prosent, til 19 milliarder kroner. I 2010/2011-sesongen sto de tre største klubbene i Italia, Juventus, Inter og AC Milan for hele 89 prosent av Serie As totale underskudd. 

Den tyske økonomiprofessoren Bernd Frink ved universitetet i Paderborn har gjentatte ganger uttalt at grunnen til at de store fotballklubbene i Europa, ikke bare de italienske, har voldsomme gjeldsproblemer kort og godt skyldes økonomisk inkompetanse kombinert med et kolossalt overforbruk. Hans råd til klubbene har vært å bruke halvparten av de astronomiske spillerlønningene til å rekruttere gode økonomer. Resultatet vil da raskt bli en sunnere fotballøkonomi.  Men den aller beste medisinen, slik han ser det, er at noen klubber går konkurs. Noe som er nærmest utenkelig, for i takt med fotballens globalisering finnes det stadig flere styrtrike onkler som kan kjøpe opp toppklubbene. For er man rik nok, er det status i å holde seg med en fotballklubb. 

I Paris har emiren i Qatar, gjennom Qatar Investment Authority (QIA)kjøpt Paris Saint Germain (PSG) og gitt klubben økonomiske frie hender for å bli best i Europa (se Mandag Morgen nr 23 - 2012). 

Da DiBenedetto gjorde sin entré i Italia ønsket Berlusconi amerikaneren velkommen med advarselen om at «Du kommer til å bruke masse penger, uten å tjene noe.» Sensi-familien som hadde eid Roma i 20 år, maktet ikke mer, og det klubbens president, Rosella Sensi, overlot til DiBenedetto minnet om et konkursbo. Med dette som bakgrunn er det enkelt å forstå at DiBenedetto vil gå nye veier, og prioriterer å få regnskapsbøkene i orden. Italienske analytikere ser på DiBenedetto som Italias svar på Chelsea-eier RomanAbramovitsj. Han er på langt nær så rik som Abramotvisj, og hans bakgrunn er også mindre tvilsom, men han har den samme brennende ambisjon om å lykkes. 

Det faktum at han er den første virkelig store utenlandske investoren i italiensk fotball, gir ham medieoppmerksomhet og gratis PR. Han har gitt klart uttrykk for at han ikke vil spille etter italienernes regler – forretningsmessig. 

TV-inntekter ble sovepute

De største italienske klubbene har i mange år levd godt – og sløvt – på TV-inntekter. Berlusconis Milan ble tilgodesett med de gunstigste TV-avtalene og de beste sendetidene i sesong etter sesong. Dette pågikk da Berlusconis Mediesat kontrollerte rettighetene og Berlusconis nestkommanderende, Milan-sjefen, Adriano Galliano, fordelte klubbenes TV-kamper på vegne av det italienske fotballforbundet.

Milan og de andre storklubbene, som i denne sammenhengen er å betrakte som Berlusconis venner, tjente opptil ti ganger mer på TV-kamper enn Serie A-rivalene. En av hovedgrunnene til at både Milan og Inter i dag er i store finansielle problemer, har dirkete sammenheng med at klubben i lang tid kunne leve svært godt på TV-inntekter, og unnlot å utvikle seg som kommersiell aktører på andre markeder. Fortsatt er halvparten av disse to klubbens inntekter knyttet til TV-rettigheter, viser Deloittes årlige Football Money Legue. Dette står i sterk kontrast til utviklingen i Bayern München og Arsenal, to av Europas sunneste klubber, økonomisk sett, som har utviklet en kommersiell plattform, blant annet med store inntekter på kampdagene (se figur).

Italia forsøkte å vinne UEFAs gunst for å få arrangere EM i 2016, men planen om nye stadionanlegg var for dårlig. Bare en eneste klubb i Italia, Juventus, eier sitt eget stadion. I Milano har Inters kinesiske investorer lovet å bidra til at klubben kan flytte ut av Milanos kommunale stadion, som laget deler med Milian, og være kampklar på egen arena innen 2017. Og i Roma vil også DiBenedetto bli herre i eget hus, og ikke leietaker på byens gamle Stadio Olympico. Han vil gjerne trekke Disney-samarbeidet til Roma, til et stadion som kan romme både fotball og smakebiter av Walt Disneys univers. «De italienske klubbene har en del å lære når det gjelder business,» sa DiBenedetto da han kjøpte Roma.