Investeringsboom på Nordkalotten

Nordkalotten, Europas nordvestlige hjørne, har opp gjennom historien vært et grense-løst område ingen nasjonalstat så som særlig verdifullt. For ingenting av verdi kunne vel komme fra den ytterste periferi? Nå vet vi bedre. For fire år siden påpekte den amerikanske forskeren Laurence C.  Smith fra Univercity of California, Los Angeles (UCLA) i sin bok «The World in 2050», at Alaska, Canada, Grønland, og særlig de nordiske landene og Russland ville bli et «booming belt». Her ville det bli mulig å gjøre big business, mens resten av verden rammes av uønskede klimatiske endringer. Disse endringene, som også kan gjøre store deler av Sibir til fruktbart jordbruksland, hjelper allerede Russland til å ta tilbake sin supermaktrolle. Nordområdene kan med andre ord være med på å endre styrkeforholdet mellom nasjoner, og Nordkalottens flerkulturelle befolkning står ikke lenger med lua i hånda.

Spådommene om booming business har allerede slått til. Timo Rautajoki, direktør i Finncham, Lapplands handelskammer, har de fire siste årene laget investeringskalkyler for Nordkalott-landene. I «European High North – Investments and business report 2013», der deler av innholdet ble presentert på Arctic Business Forum i Rovaniemi i forrige uke, beregnes verdien av fremtidige investeringer i det nordlige Finland, Sveriges to nordligste fylker, Nord-Norge, samt i Murmansk- og Arkhangelsk-området til hele 1220 milliarder kroner (162 millioner auro). Ifølge Finnchams gjennomgang vil investeringene de neste sju årene være på 900 milliarder kroner (119 milliarder euro), og de resterende kommer etter 2020. Regnestykket sprer optimisme i nord (se figur 1).  

Nord-Norge boomer – Murmansk på vent

Forskjellen fra det investeringsbildet Rautajoki og Finncham har presentert tidligere, er at investeringspotensialet i våre russiske naboregioner, Murmansk og Arkhangelsk, er redusert betydelig i forhold til i fjor. Sammenlignet med 2012 er de estimerte investeringene for denne delen av Russland mer enn halvert, noe som har klar sammenheng med at Shtokman-utbyggingen er satt på vent. Dette kan slå svært uheldig ut for nordområdenes mest folkerike område med om lag 2 millioner innbyggere. 

Det er Nord-Norge som står frem som det mest lovende investeringsområdet, selv om Murmansk- og Arkhangelsk-området fortsatt troner øverst med en forventet investering på 414 milliarder kroner (55,3 milliarder euro) på lang sikt. Tilsvarende tall for Nord-Norge er 390 milliarder kroner (52 milliarder euro), mens svenske Norrbottn og Västerbottn til sammen har et investeringspotensial på 213 milliarder. De tre nordfinske regionene, Lappland, Oulo og Kainuu er like bak med til sammen 194 milliarder. 

De nordnorske investeringene er knyttet tungt opp mot olje og gassnæringen, blant annet anført av den italienske oljegiganten ENIs storsatsing i samarbeid med Statoil, på Goliat-feltet. Ifølge tall fra Finnchams investeringsoversikt fra i fjor, er det hittil investert over 26 milliarder kroner på dette feltet på Tromsøflaket, 85 kilometer nordvest av Hammerfest. Feltet forventes å gi olje og gass i mellom 15 og 30 år. Siden den gang har Skrugard-feltet og den planlagte ilandføringen av olje til Veidnes utenfor Honningsvåg, forsterket bildet av Nord-Norge som en region med sterk investeringsvekst. 

I Finland er det Lappland som er det mest lovende området, med store mineralforekomster, og en velfungerende og voksende vinterturisme. I tillegg lever drømmen om en arktisk jernbane, en jernbane fra Finland til Barensthavet, som knytter finnene til den nye markedskanalen østover gjennom Nordøstpassasjen og den nordlige sjøruten i åpent hav nord for Russland. Gradvis gjør nå issmeltingen dette til fremtidens handelsåre mellom Europa og Asia.

Finnchams analyser viser at det i svenske Västerbottn investeres over 56 milliarder kroner knyttet til utviklingen av en av Europas største vindkraftparker. Dette er et av de største enkeltprosjektene, og BlaikenVind, vil når den er ferdig i 2015, bestå av 100 vindkraftverk. 

På et halvt århundre har Nordkalotten gått fra å være et område for spesielt interesserte til investorenes drømmelandskap (se figur 2). 

Et fellestrekk for de tre nordiske landene er at investeringstoppen trolig blir i perioden 2015-2017, mens det er vanskelig å si når, og om, investeringene i Murmansk og Arkhangelsk vil matche prognosene. 

En ting er sikkert; utviklingen i Murmansk og Arkhangelsk kan bli hardt rammet av at det foreløpig er for dyrt å bygge ut Shtokman-feltet. President Vladimir Putin har uttalt at Shtokman ikke er død, men Finlands tidligere ambassadør i Russland, Matti Anttonen, er svært usikker på Murmansk rolle i et fremtidig arktisk eventyr. 

– Uten Shtokman-satsingen ser neppe Russland seg tjent med å ha 800.000 mennesker på Kolahaløya, sier han til Agenda Mandag Morgen. Han setter også et spørsmålstegn med den planlagte store kontainerhavnen i Murmansk, et prosjekt som har vært på tegnebrettet i årevis, men som mange eksperter nå anser som urealistisk. Issmeltingen fører skipsfarten lenger fra kysten, og Murmansk inn i en bakevje. Mineralforekomstene på Kolahaløya kan bli redningen, og canadisk-eide Barrick Gold Company har som første utenlandske gruveselskap fått innpass, og skal nå utvinne palladium/platina i området i samarbeid med den globale markedslederen Norilsk Nickel. Palladium brukes til katalysatorer, og til blant annet kirurgiske instrumenter og armbåndsur.

At Murmansk-området går fra å være ansett som et av Russlands sikreste vekstområder, til å havne på investorenes venteliste, viser hvor stor innvirkning energiprisene har på utviklingen i nord. Russland lever og dør med oljeprisen. Også Norge er slik sett utsatt, om ikke i samme grad. 

I motsetning til i Russland og i Norge, er ikke olje- og gassprisene viktig for de finske og svenske investeringene. Det er utviklingen på verdens råvarebørser som gjør at Nord-Finland, og særlig Lappland ser lyst på fremtiden. De samme gode råvareprisene gjør at den svenske gruvegiganten LKAB, nærmest alene kan holde hjulene i gang i deler av Nord-Sverige. 

Nordkalottens nye fremtid er knyttet til tre elementer; energi, mineraler og turisme. 

• Turisme og gruver: Finland har Julenissen og mineralene, men vil også ha adgang til havet i nord. To av tre suksessfaktorer er på plass i Nord-Finland, men den arktiske jernbanen drøyer.
• Norsk initiativ for nordlig infrastruktur: Samferdselsminister Marit Arnstad vil ha transportplan for Barentsregionen. 
• Finland er EUs arktiske strateg: Et arktisk EU-senter i Rovaniemi er viktig for at Arktis skal fremstå som et attraktivt investeringsområde, mener finsk, arktisk ekspertise.  

Nytt Nokia i nord

Nordområdenes nye status internasjonalt gjør at Timo Rautajoki nå ser at det innenrikspolitiske maktbildet i Finland endres. Han tror at provinsen endelig skal spille en økonomisk hovedrolle: 

– For Finlands del er det opplagt at det nye Nokia vil vokse frem her oppe i nord, og det kommer til å ha sitt utspring i mineralindustrien. Det er mineralene og gruveindustrien som må redde den finske nasjonaløkonomien, sier Rautajoki. Finland er ikke rammet av eurosonens kollektive krise, men i et land som for første gang har større import enn eksport av mobiltelefoner, er det et stort behov for et nytt næringslivslokomotiv. De finske gruveprosjektene i Lappland er det kommende tiåret verdsatt til over 50 milliarder kroner, og verdens mineralgiganter vil nå til Finland for å posisjonere seg for de kommende tiårene. Anglo American (AA) - et av verdens største gruveselskap – er blant de mange som har vært på skattejakt i Lappland, og ved Viiankiaapa har gruvegiganten gjort et nikkelfunn som betegnes som «århundrets funn.» Finncham mener gruveboomen kommer før 2020, og slik Rautajoki ser det er det bare én vesentlig investering i Lappland som ikke er på plass før 2020; den arktiske jernbanen – toglinjen han svært gjerne vil ha fra Rovaniemi til Kirkenes. 

– Ved å få på plass langsiktige transportløsninger vil ikke bare de finske nordområdene, men hele Nordkalotten, kunne utnytte sine naturgitte business-fordeler, sier Rautajoki, som er overbevist om at en jernbane til Kirkenes er en nøkkelfaktor for Nordkalottens fremtidige suksess. 

Men, han er lei av at sentrale politikere ikke tror at det kan skapes big business nord for polarsirkelen, og viser til at Lappland allerede har gjort det umulige mulig ved å få Julenissen til å bosette seg permanent i Rovaniemi. Julenissen skaper en milliardindustri som krever over 500 hel- og deltidsnisser, og som i høysesongen gir arbeid til over 5000 personer. 

– Nordlyset har vi også gjort til en finsk salgsvare, sier Finncham-direktøren, som nå er klar for et reelt arktisk industrieventyr. Og da holder det ikke med julenissens reinsdyrsleder.

Transportplan for Barentsregionen

Nå får Finncham en god alliert i Norges samferdselsminister Marit Arnstad, som har satt i gang arbeidet med en transportplan for Bartensregionen. Det dreier seg om en plan for grenseoverskridende transportruter – for vei, jernbane, sjø og lufttransport. På Kirkenes-konferansen midt i februar sa hun at det første utkastet skal være klart allerede i september, og forelegges transportministrene i alle de fire Barentslandene, Norge, Sverige, Finland og Russland, på et møte i Narvik. I sin tale på konferansen ga Arnstad de finske jernbaneentusiastene rett i at det er behov for en helhetlig tilnærming til transportutfordringene i nordområdene, og at det er viktig å få på plass de langsiktige rammene rundt og å kartlegge utfordringene. 

I Barentssamarbeidet har Norge konsentrert seg om å utvikle normale handelsforbindelser mellom Norge og Russland, og utenriksminister Espen Barth Eide beskrev i en kronikk i Nordlys for en tid tilbake dette samarbeidet som en renessanse i nord: «I tiden før den russiske revolusjonen i 1917 blomstret handelsforbindelsene og kontakten mellom folkene på begge sider av grensen. Visjonen bak Barentssamarbeidet dreier derfor seg både om å se framover og om å finne tilbake.» Eide peker på at dette er god sikkerhetspolitikk, og at både Sverige og Finland, som gjennom sine nordligste fylker deltar i samarbeidet, er opptatt av å bedre kommunikasjonene på tvers av landegrensene. Etter hans mening kan en regional transporttenkning være en viktig del av den nye Kirkenes-erklæringen som skal følge opp intensjonene i den første samarbeidserklæringen som la grunnlaget for Barentssamarbeidet for 20 år siden – også den kalt Kirkenes-erklæringen.

Nordkalottsamarbeidet har til nå ikke handlet om stort mer enn hyggelig kultursamarbeid med urfolksperspektiv, og visjoner om kommunikasjonslinjer som alltid har vært utopisk dyre. De internasjonale industrigigantene ser nå nordover, men både Finlands utenriksminister Erkki Tuomioja og andre nordområdeeksperter Agenda Mandag Morgen har snakket med frykter at den europeiske finanskrisen vil stikke kjepper i hjulene for en storstilt oppgradering av grenseoverskridende infrastruktur i nord.  

Finland – EUs arktiske agent

De siste årene har Finland posisjonert seg som EUs arktiske ekspert, og nå jobber finnene for at EU skal etablere et arktisk informasjonssenter i Rovaniemi. Finlands ambassadør for arktiske spørsmål, Hannu Halinen, har tidligere sagt til Mandag Morgen at Finlands mål er å fronte EUs arktiske politikk. Denne linjen støttes fullt ut av Finlands ferske president, Sauli Niinistö, somadvarer mot den globale oppvarmingen samtidig som han påpeker at Finland må tilpasse seg den nye virkeligheten. Det vil si gripe de kommersielle mulighetene. 

Informasjonssenteret i Finlands arktiske hovedstad er ment å skulle videreformidle arktisk kunnskap innenfor ulike forskingsdisipliner både innad i EU, og til land som ikke er EU-medlemmer. Paula Kankaanpää, direktør ved Arktiska centret, som er en del av Lapplands Universitet i Rovaniemi, sier til Agenda Mandag Morgen at etableringen av EUs eget informasjonssenter på ingen måte er konfliktfylt i forhold til at Arktisk råd nå har fått sitt hovedsete i Tromsø. 

– Det er et stort behov for informasjon om Arktis. Kankaanpää mener at Nordkalotten blir et av Europas viktigste investeringsområder det kommende tiåret. Hun ser for seg at 50 prosent av investeringene knyttes til olje og gass og industrivirksomhet relatert til disse næringene, mens resten fordeles innen gruvedrift, transport, turisme og handel. Hun vil ikke gå inn i den storpolitiske debatten om hvem som bør kunne blande seg i det arktiske, geopolitiske ordskiftet, men på spørsmål om hvorvidt Arktisk råd bør gi observatørstatus til land som ut fra geografiske kriterier ikke er relatert til Arktis, svarer utenriksminister Tuomioja at Kina, som nå seiler opp som en av de store, arktiske aktørene, særlig gjennom aktiviteter på Grønland, men også gjennom å engasjere seg for økt trafikk gjennom Nordøstpassasjen, kan få observatørstatus.

Kineserne har allerede meldt sin interesse for de nordfinske mineralene. De internasjonale aktørene på energi- og mineralsiden i nord er langt flere enn de lokale, og med nordlyset som Nordkalottens flagrende vimpel, går det mot investeringsrekorder i årene fremover. I alle fall i de områdene der oljeprisen ikke dikterer utviklingen. De gamle, grenseløse innlandsområdene kan vise seg være verd sin vekt i gull.