Venneløse Norge fra skanse til skanse
Forhandlingen om EØS-bidraget, den såkalte EØS-kontingenten, er solid på overtid. Målet om å bli ferdig ved nyttår røk uten særlig bevegelse, og da den inneværende avtalen gikk ut 1. mai, var partene fortsatt langt fra hverandre.
Norge gikk til forhandlingene med en ambisjon om å holde dagens nivå, eller til og med senke det, for en ny femårsperiode. Men forhandlingene har i stor grad vært preget av hvor mye mer EU kan få presset ut av den norske statskassen.
Fra skanse til skanse
EU-kommisjonen gikk høyt ut ved forhandlingsstart i høst og krevde neste 70 prosents økning av det årlige bidraget på vel 2,1 milliarder kroner, noe som fikk Norge til å steile.
Men Norge har måttet gi etter. Kort tid før den gamle avtalen gikk ut 1. mai, var også de norske forhandlerne innforstått med at beløpet, som går til økonomisk og sosial utjevning i EUs minst bemidlede land, måtte økes.
Samtidig så utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) seg nødt til å advare sin EU-motpart mot å stille «ublu og uanstendige» krav i forhandlingene, et poeng han gjentok ansikt til ansikt med EU-kommisjonen og det tsjekkiske EU-formannskapet i forrige uke.
- Norge vil ikke la seg diktere fra Brussel, sa Støre til NTB etter møtet.
Det neste formelle forhandlingsmøtet finner sted i Brussel fredag. Men når en økning kan være på plass, er fortsatt i det blå.
Viktigst for Norge
Støre vil altså ikke la seg diktere, men det store problemet for Norge er selve utgangspunktet for forhandlingene. EØS-avtalen er viktig for Norge og ikke minst for Arbeiderpartiet, men fjernt fra dagsordenen i EU.
Samtidig er lysten på «gratis penger» naturlig nok stor i EUs medlemsland, og ikke mindre etter at finanskrisen skyllet inn over Unionen samtidig som forhandlingene startet. Sentrale EU-kilder sier til NTB at Kommisjonen opprinnelig hadde tenkt seg et noe lavere krav enn det man gikk ut med i høst, men at beløpet ble jekket opp av medlemslandene.
Norge gikk også til forhandlingene med krav om at land som Hellas og Spania måtte fjernes fra støtteordningen. Men etter alt å dømme vil disse landene fortsatt være med, i tråd med retningslinjene EU selv har for sine interne midler til sosial og økonomisk utjevning.
Foreløpig ligger det ikke an til at pengestriden vil få noe å si for behandlingen av EØS-saker. Forhandlingen om «kontingenten» endrer ikke på selve avtalen, men riset bak speilet er likevel at avtalen kan suspenderes. Det har skjedd før, og regjeringen anser det som svært uheldig for norsk næringsliv, ikke minst i dårlige tider.
Skulle EØS-avtalen komme i spill i sommer, kan dessuten det regjeringssplittende EU-spørsmålet gjenoppstå på dagsordenen før høstens stortingsvalg, noe de rødgrønne åpenbart ikke ønsker.
Ingen svenskehjelp
Da Støre møtte EU-kommisjonen og det tsjekkiske EU-formannskapet, som representerer medlemslandene, i EØS-rådet forrige uke, var også det innkommende svenske formannskapet representert.
Skulle forhandlingene fortsette å trekke ut, vil de havne på svenskenes bord når de tar over styringen i EU 1. juli.
Etter møtet kunne Støre fortelle at svenskene håper det hele er løst før Praha overlater ansvaret til Stockholm. For Norge betyr det ikke den store forskjellen. Etter det NTB forstår, har ikke svenskene, som er blant EU-landene som betaler aller mest i forhold til sin størrelse for EU-samarbeidet, særlig stor forståelse for argumentene fra sin rike oljenabo i vest. Eller som Støre selv sier det:
- Vi kan ikke regne med at noe land vil stille opp for Norge her, vi må stille opp for oss selv.
(©NTB)
