USA demper nasjonaliseringsfrykt

Den amerikanske storbanken Citigroup ser ut til å trenge mer kapital for å redde seg ut av finanskrisen. Nå skal det være innledet forhandlinger mellom regjeringen og banken om en større kapitalinnsprøyting som kan føre til at opptil 40 prosent av banken blir kjøpt opp med skattebetalernes penger.

Bankens aksjekurs steg markant etter at flere aviser skrev om forhandlingene mandag.

Wall Street Journal understreker at en avtale langt fra er i havn, og at forhandlingene kan komme til å renne ut i sanden. Banken ønsker dessuten å begrense den statlige eierandelen til 25 prosent.

Regjeringen i Washington har ikke gjort det klart om den støtter planen om å kjøpe aksjer i Citigroup for skattebetalernes penger.

- Forslaget om et oppkjøp ble satt fram fra Citigroup overfor myndighetene. Obama og hans regjering har ikke sendt noen signaler om hvorvidt de støtter denne planen eller ikke, skriver Wall Street Journal.

- Privat er best

For å dempe spekulasjonene om at amerikanske banker risikerer å bli nasjonalisert, varslet amerikanske myndigheter mandag at banker er best tjent med å forbli private.

Flere statlige institusjoner, blant annet finansdepartementet og sentralbanken, sto bak kunngjøringen. De opplyste også at det skal iverksettes et nytt program, Capital Assistance Program, der målet er å finne ut hvor mye ekstra kapital som trengs i de store amerikanske bankene.

Deretter skal det avgjøres om staten må trå til med større garantier.

Kunngjøringen ble sendt ut like før børsene på Wall Street åpnet og var trolig ment å roe ned dem som frykter at amerikanske banker kan bli nasjonalisert. Redselen for dette førte før helgen til at aksjekursen i Citigroup stupte.

Mandag steg imidlertid kursen med 17 prosent i morgentimene. Senere falt kursen noe, men aksjene ble fortsatt omsatt for langt mer enn i forrige uke, da kursen på et tidspunkt var like lav som for 18 år siden.

Fikk krisekapital

Citigroup er ett av verdens ledende selskaper for finanstjenester. I oktober i fjor mottok selskapet 25 av 125 milliarder dollar - tilsvarende 170 av 850 milliarder kroner - som den amerikanske regjeringen sprøytet inn i åtte av landets største finansforetak.

I november sa regjeringen seg villig til å gi Citigroup ytterligere 20 millioner dollar, eller 136 milliarder kroner, i støtte. Selskapet snakker nå med myndighetene om å omgjøre preferanseaksjer som staten eier i selskapet, til ordinære aksjer.

En slik løsning vil ikke koste alminnelige skattebetalere noe. Men de andre eierne vil få verdien av sine aksjeposter i Citigroup vannet ut, og miste deler av sin innflytelse over selskapet til staten, skriver nyhetsbyrået AFP.

Ifølge New York Times kan en løsning for Citigroup føre til at andre store banker søker forhandlinger med regjeringen om tilsvarende løsninger. Finansdepartementet i Washington avslår konsekvent å kommentere dette og andre spørsmål om saken.

(©NTB)