Lammende storstreik i Frankrike
Misnøye med økende arbeidsledighet og stigende levekostnader har gitt grobunn til protestbevegelsen der franske fagforeninger spiller en sentral rolle.
Tog, busser, flyplasser, skoler og offentlige bygg vil bli rammet av storstreiken, som er den andre i løpet av mindre enn to måneder.
29. januar deltok om lag 2,5 millioner mennesker i demonstrasjoner over hele Frankrike, og arrangørene regner med minst like stor oppslutning fordelt på over to hundre streiker torsdag.
Ferske meningsmålinger viser at hele 75 prosent av befolkningen støtter demonstrantene, som krever at president Nicolas Sarkozy hever lønningene for dem som tjener minst og setter i gang tiltak for å sikre franske arbeidsplasser.
Ingen skatteøkning
Et annet krav er at landets rikeste skattlegges hardere, et krav Sarkozy så langt har avvist.
- Jeg ble ikke valgt for å øke skattene, fastslo Sarkozy tirsdag.
Demonstrantene krever også at planlagte stillingskutt i offentlig sektor skrinlegges.
- Det har bygd seg opp en veldig sterk følelse av urettferdighet blant folk. Jeg tror regjeringen skal streve med å overse oss. Det ville for øvrig være uansvarlig, sier Jean-Claude Mailly, leder av fagforeningen Force Ouvriere.
Flere økonomieksperter anslår at den franske økonomien vil falle med 2 prosent i år.
Misfornøyde arbeidere
Stemningen blant arbeiderne ble ikke bedre av at leder av arbeidsgivernes forening MEDEF, Laurence Parisot, beskyldte demonstrantene for å stå for en demagogisk holdning, og for å spre illusjoner blant folk flest.
Bernard Thibault, leder av fagforeningen CGT, svarte med å kalle Parisot bakstreversk og beskyldte ham samtidig for å ville øke spenningen i landet.
Sosialistleder Martine Aubry meldte seg også inn i kritikerkoret.
- Kommentarene er upassende og uverdige, slo Abry fast
Onsdag kastet fransk ungdom flasker mot politiet i hovedstaden Paris. Fire personer ble arrestert i demonstrasjonen som ble arrangert av studenter.
(©NTB)
